Jeg står nå over min aller verste avgjørelse...

[Først en sønn, nå en datter <3]

Jeg tenker det er vår plikt som dyreeier å vite når nok er nok. Dagen er i dag. Dyrlegen kommer om en time. Jeg så ingen grunn til at hun skulle lide seg gjennom helgen. Vi har vært sammen i hele dag, selv om hun bare ligger rolig og slapper av så har hun satt pris på kos. Snart er det over og jeg har mange fine minner å ta med meg. Håper du får mange fine år med din. Frøkna mi har vært frisk og rask i over 14 år, så jeg er veldig takknemlig.

Ord blir fattige...men nå er hun på vei over hunde-regnbruen der alle hunder samles ♡ Du gjorde det rette, det er som du sier vår plikt som hundeeier å gjøre det beste for dem. Du har min kondolanse ♡ Jeg håper på 7 år til med min...
Nå lever minnene om henne i hjertet ditt - de blir aldri borte ♡

 

[Jansa]

Har ingen hund selv, men sender en god klem<3

 

[firetretoen]

Huff her renner tårene føler så utrolig med deg!! Har to hunder selv på 3 og 1 1/2 år, så de har nok veldig mange år igjen, men den forferdelige dagen vil jo komme... Syntes du virker sterk og det er jo en helt riktig avgjørelse så lenge hun lider stakkars! Godt du får en baby snart, slik at den kan fylle tom-rommet etter din 4-beinte venn Håper det går bra med deg! Klem

 

[Zeena]

Huff her renner tårene føler så utrolig med deg!! Har to hunder selv på 3 og 1 1/2 år, så de har nok veldig mange år igjen, men den forferdelige dagen vil jo komme... Syntes du virker sterk og det er jo en helt riktig avgjørelse så lenge hun lider stakkars! Godt du får en baby snart, slik at den kan fylle tom-rommet etter din 4-beinte venn Håper det går bra med deg! Klem

Jeg føler meg ikke så veldig sterk.. tror jeg gråt mer eller mindre i hele går, gråt når jeg våknet i dag og kan ikke snakke om det uten å kjenne tårene presse på. Jeg tror ikke akkurat det hjelper med svangerskapshormoner heller. Men det går jo over. Snart ferie... og så blir det masse nye rutiner og masse babykos.

 

[firetretoen]

Jeg føler meg ikke så veldig sterk.. tror jeg gråt mer eller mindre i hele går, gråt når jeg våknet i dag og kan ikke snakke om det uten å kjenne tårene presse på. Jeg tror ikke akkurat det hjelper med svangerskapshormoner heller. Men det går jo over. Snart ferie... og så blir det masse nye rutiner og masse babykos.

Skjønner deg veldig godt jeg!!! Med eller uten hormoner Trøsteklem fra meg