Å guri malla for en dårlig dag.
Startet med at mannen min hadde rotet bort bilnøkkelen IGJEN. At han aldri klarer å legge dem i boksen i gangen der alt sånt skal ligge! Han var stressa, irritert og rotet fælt i hele huset. Fant den aldri, så faren hans kom kjørende med ekstranøkkelen og BAM var han ute og vekk. Ikke noe hade eller noe. Og han skal på julebord i Sverige i dag med jobben på et hotell og skal overnatte til i morgen..
Så var jeg sinna og måtte rydde opp huset etter ham. Svigermor kom og skulle passe på lillejenta vår mens jeg var på skolen, og da kunne det ikke se ut som et rotereir. Vil ikke at hun skal fly rundt og rydde opp etter oss. Vil hun skal kose seg med barnebarnet! Gikk på skolen og det gikk bra. Svarte ikke på tlf fra mannen.
Kom hjem, og var skikkelig sliten. Hadde for meg at svigermora mi syntes det var så mye rot og sånt her, så jeg fortsatte og rydde og fikse omkring. Syklet ned på butikken og kjøpte mer tøymykner så jeg fikk vasket tøyhaugen på badet. Lagde mat ved siden av. Kylling, ris og suppe. Veit at svigerfaren min en gang hadde sagt til de andre i familien at jeg aldri hadde mat i skapene osv, så jeg ville lage masse god mat for å drepe den baksnakkingen. Det er ikke hyggelig å høre at de sier sånt. Bare fordi en gang han var her og ville ha banan, så hadde vi ikke det og var tomme for brød.
Mens maten stod på, måtte jeg ta en pause og kose med lillemor som så gjerne ville opp til meg. Hun fikk pupp i noen øyeblikk før hun ville fyke videre. Jeg gikk inn på kjøkkenet igjen og da hadde risen brent seg!
Da knakk jeg altså. Begynte å strigråte. Svigermora mi kom og skjønte ikke helt hvorfor jeg gråt over det. Jeg begynte å bable om at de ikke likte meg og egentlig skulle ønske at sønnen deres var gift med en fra samme land. At de baksnakker meg om at jeg ikke kan lage mat og at jeg ikke klarer å holde huset i orden.
Så heiv jeg meg på senga og gråt og skjønte hvor ufattelig dum jeg måtte virke. Da måtte jeg bare si at jeg var gravid. 6 uker på vei og ville egentlig ikke si det enda fordi svigermor har en lei tendens til å sladre. Hun lovet å ikke gjøre det, så vi får se. Hun ble hoppende glad, og sa at det var jo sånn det var for henne og. Hun ble gravid med mannen min da storesøsteren hans var nesten et år.
Nå savner jeg elsklingen min som er på julebord, og skulle ønske han var her og kunne klemme meg <3
Startet med at mannen min hadde rotet bort bilnøkkelen IGJEN. At han aldri klarer å legge dem i boksen i gangen der alt sånt skal ligge! Han var stressa, irritert og rotet fælt i hele huset. Fant den aldri, så faren hans kom kjørende med ekstranøkkelen og BAM var han ute og vekk. Ikke noe hade eller noe. Og han skal på julebord i Sverige i dag med jobben på et hotell og skal overnatte til i morgen..
Så var jeg sinna og måtte rydde opp huset etter ham. Svigermor kom og skulle passe på lillejenta vår mens jeg var på skolen, og da kunne det ikke se ut som et rotereir. Vil ikke at hun skal fly rundt og rydde opp etter oss. Vil hun skal kose seg med barnebarnet! Gikk på skolen og det gikk bra. Svarte ikke på tlf fra mannen.
Kom hjem, og var skikkelig sliten. Hadde for meg at svigermora mi syntes det var så mye rot og sånt her, så jeg fortsatte og rydde og fikse omkring. Syklet ned på butikken og kjøpte mer tøymykner så jeg fikk vasket tøyhaugen på badet. Lagde mat ved siden av. Kylling, ris og suppe. Veit at svigerfaren min en gang hadde sagt til de andre i familien at jeg aldri hadde mat i skapene osv, så jeg ville lage masse god mat for å drepe den baksnakkingen. Det er ikke hyggelig å høre at de sier sånt. Bare fordi en gang han var her og ville ha banan, så hadde vi ikke det og var tomme for brød.
Mens maten stod på, måtte jeg ta en pause og kose med lillemor som så gjerne ville opp til meg. Hun fikk pupp i noen øyeblikk før hun ville fyke videre. Jeg gikk inn på kjøkkenet igjen og da hadde risen brent seg!
Da knakk jeg altså. Begynte å strigråte. Svigermora mi kom og skjønte ikke helt hvorfor jeg gråt over det. Jeg begynte å bable om at de ikke likte meg og egentlig skulle ønske at sønnen deres var gift med en fra samme land. At de baksnakker meg om at jeg ikke kan lage mat og at jeg ikke klarer å holde huset i orden.
Så heiv jeg meg på senga og gråt og skjønte hvor ufattelig dum jeg måtte virke. Da måtte jeg bare si at jeg var gravid. 6 uker på vei og ville egentlig ikke si det enda fordi svigermor har en lei tendens til å sladre. Hun lovet å ikke gjøre det, så vi får se. Hun ble hoppende glad, og sa at det var jo sånn det var for henne og. Hun ble gravid med mannen min da storesøsteren hans var nesten et år.
Nå savner jeg elsklingen min som er på julebord, og skulle ønske han var her og kunne klemme meg <3
Tillatt deg å sette deg ned når du er sliten! Hiv en Grandis i ovnen når du er i det humøret 
Hehe..