Jeg skjemmer bort babyen med nærhet.

M

Maurias

Flørter med forumet
Lille på 10 uker har vært urolig og kontaktsøkende siden fødsel. Hun vil bare sovne inntil oss og bli bært og kost med, finner aldri roen alene. Ja det kan være slitsomt for meg/oss men det er jo en baby og jeg skal jo være der for å gi henne nærheten og kosen hun trenger.

Men så kommer maset fra svigers, ( og min familie ) om at vi vender hun til dette og at det ikke er bra. Til min mor har sagt i fra hva jeg mener, men så var det svigers da. Hva kan jeg si? Er så lei av å måtte jatte med, for det er det samme evige maset hver gang.
Sist vi var på besøk så lå baby alene på et teppe på gulvet , hun ble lei etter en liten stund og begynte å sutre, smågrine. Jeg løftet henne kjapt opp, så kommer svigerfar med kommentar om at jeg skjemmer henne bort. «Før i tiden lot vi barn gråte»

De mener vi bare skal la babyen gråte. Jeg har alltid jatta med og ignorert kommentarene men nå begynner jeg å grue meg til vi skal på besøk til de. Jeg blir sliten av å høre at jeg skjemmer bort en nyfødt med nærhet. Hva kan jeg si til de for å få de til å forstå at et lite barn trenger nærhet.
 
Først av alt: du gjør alt rett. Babyer blir ikke bortskjemte på nærhet :Heartred

Så over til disse svigerforeldrene: Virker ikke som å jatte med kommer til å gjøre livet ditt noe enklere. Jeg hadde forberedt et kort og godt svar på at babyer trenger nærhet og ikke kan skjemmes bort med for mye. Og at hvis de har et problem med det så går du. Så gjør du faktisk det. De blir kanskje sure første gangen, men de plukker nok raskt opp hintet. Vil de krangle så lar du mannen ta kampen med sine foreldre.
 
Skjermtrollet skrev:
Først av alt: du gjør alt rett. Babyer blir ikke bortskjemte på nærhet :Heartred

Så over til disse svigerforeldrene: Virker ikke som å jatte med kommer til å gjøre livet ditt noe enklere. Jeg hadde forberedt et kort og godt svar på at babyer trenger nærhet og ikke kan skjemmes bort med for mye. Og at hvis de har et problem med det så går du. Så gjør du faktisk det. De blir kanskje sure første gangen, men de plukker nok raskt opp hintet. Vil de krangle så lar du mannen ta kampen med sine foreldre.
Klikk for å utvide …
Enig med alt dette :Heartred
 
Umulig å skjemme bort en baby, samtidig som det er ganske vanskelig å sette grenser overfor en baby. De er rett og slett for små. At de mener babyer bare skal gråte, er en gammel og utdatert mening som er bevist feil. Gråt er babyens siste utvei. Før det kommer det en del signaler på hva de ønsker. Som når de vil ha mat, mange babyer smatter eller gir fra seg små lyder som betyr mat. Å la en baby ligge og gråte er ikke anbefalt lengre. Så du gjør helt rett i å gi babyen det den trenger. Du får si at du gjør ting på din måte, og de har hatt sine babyer. Om du trenger råd om noe, vil du spørre. Be om at uoppfordret råd ikke er ønsket, at det ikke gir en god stemning, og at du føler de ikke stoler på dine evner da.
 
Det går an å si "Det er ikke anbefalt nå lengre" og la det ligge.
Noen ting er greit å være litt krass, kontant og ikke diskutere.
Det går feks an å si "vi velger å gjøre det sånn. Og jeg orker ikke diskutere det nå. Kan vi ta det en annen dag?"
 
Før intiden trodde de at jorda var flat og at man ikke skulle vaske seg fordi vann var farlig og skitt beskyttet mot sykdom. Jare fordi det ble gjort før i tiden betyr det ikke at det er riktig, fordi i dag vet vi bedre. Dersom duntror at man skjemmer bort barn ved å høre på behovene deres og gi dem nærhet, har du ikke forstått hvordan en baby skal behandles. Det er vist gjennom forskning at det jeg gjør er rett og det dere i sånfall gjorde er feil. Jeg bygger opp barnet og utviklingen, dere gjorde barnet passivt og tok ikke behovene på alvor og gjennom det får ikke hjernen utvuklet seg like bra som den skal. Dere har hatt deres småbarn, dette er mitt barn. Og jeg kommer til å gjøre det jeg føler er riktig, og det jeg har lest er riktig. Så slutt og mase.
 
Spør om de liker å ikke få trøst og kjærlighet og omtanke når de er lei seg? Liker de å ligge alene på et mørkt kaldt rom å være lei seg, og grine og rope på den de er glad i. Hører at dem er der, men ingen kommer?
 
«Ny forskning sier at babyer skal ha mye nærhet og de kan ikke bli bortskjemte på det, så vi velger å gjøre det slik.» og legge til at gråt alene kan være skadelig i lengden.
 
Leah har siden vi kom hjem fra sykehuset i juni ligget på oss store deler av døgnet. Først siste ukene hun kan ligge på lekematten for seg selv. På sykehuset lå vi kenguru med henne 6-7 timer daglig de 7 ukene vi var innlagt. Føltes fantastisk og var hennes beste medisin.

Er slitsomt så klart i lengden når hun trenger så mye nærhet, men velger gi henne dette da det er tydelig hva HUN trenger. Hva andre mener om det bryr jeg meg lite om.

Ville sagt pent at det er slik dere velger ta vare på deres barn og at det er hva hun trenger.
 
Hvis de ikke hører på fornuft/ny forskning får du prøve å la de smake sine egne argumenter; Du får bare snu ryggen til hver gang de snakker med deg, si rolig «hyyyysj, dere må ikke bli bortskjemt med oppmerksomheten min!»

Det er absurd å gjøre med voksne OG barn. Og ihvertfall spedbarn.
 
Klussedull skrev:
Hvis de ikke hører på fornuft/ny forskning får du prøve å la de smake sine egne argumenter; Du får bare snu ryggen til hver gang de snakker med deg, si rolig «hyyyysj, dere må ikke bli bortskjemt med oppmerksomheten min!»

Det er absurd å gjøre med voksne OG barn. Og ihvertfall spedbarn.
Klikk for å utvide …
Haha, genialt :hilarious:
 
Klussedull skrev:
Det hadde vært så å prøve en gang, bare for å gjøre et poeng ut av det! Men har heldigvis ingen som fortsatt befinner seg i 1960 i familien min :hilarious:
Klikk for å utvide …
Nei, jeg er også heldig med slikt:happy: eneste er at svigermor har kommentert at minsten ikke trenger pupp på natt lengre (han blir snart 12mnd), da sa jeg bare at istedenfor å bruke flere timer på å få han til å sovne uten pupp på natt, så ammer jeg for da slokner han ila kort tid :) (hun skjønte jo hvorfor jeg gjorde det, da jeg forklarte).
nå har det gått seg til av seg selv, han våkner gjerne ikke før morgenen for pupp :happy:
 
AnneS skrev:
Nei, jeg er også heldig med slikt:happy: eneste er at svigermor har kommentert at minsten ikke trenger pupp på natt lengre (han blir snart 12mnd), da sa jeg bare at istedenfor å bruke flere timer på å få han til å sovne uten pupp på natt, så ammer jeg for da slokner han ila kort tid :) (hun skjønte jo hvorfor jeg gjorde det, da jeg forklarte).
nå har det gått seg til av seg selv, han våkner gjerne ikke før morgenen for pupp :happy:
Klikk for å utvide …

Ja, de fleste klarer heldigvis å høre på fornuft :) Men hadde vært gøy å kødde med de som ikke gjør det :p
 
Ville sagt til mannen at han må si i fra til dem at de har ikke noe med det, og å be dem lese seg opp. Feks den artikkelen over.

De tenker sikkert ut fra seg selv da de var foreldre, men de har helt sikkert opplevd å få utdaterte råd selv ;)
 
Jeh ble lutt mer hardhudet etter at jeg fikk mini, så her har både farmor og mormor fått høre min mening ganske skarpt til tider, ble fort slutt på dårlige råd. Sa også at jeg spør jeg, om jeg vil høre deres mening lm min barneoppdragelse.
 
Det går ikke an å skjemme bort en baby med nærhet! Du fortsetter bare å gjøre det du føler og syns er best og prøv så godt du kan å ikke ta deg nær av dårlige råd fra voksne med dårlig holdning! Det er din baby og du skal selvfølgelig gi babyen din den nærheten, tryggheten, kosen og kjærligheten som din baby trenger :Heartred
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp