Jeg skjemmer bort babyen med nærhet.

Har en stefar som er sånn. Han har fått beskjed om å passe på seg selv å holde kjeft når det kommer til hvordan jeg oppdrar ungen min. Mitt barn, mine regler. Vil han ikke rette seg etter det så trenger vi ikke å ha noe med han å gjøre. Nå har vi kuttet kontakten :p
 
Nå er det en stund siden foreldrene våre fikk babyer og det var jo noe annet den gangen. Før tok de jo babyen vekk fra mor på føden, så hun skulle få tid til å komme seg. Det idag hadde hvert utenkelig for meg.

Jeg skjønner hva de mener med det, men det blir ikke det samme . Pappa sa også dette til meg om mine babyer. Enda mine gråt aldri, men jeg ammet for mye virket det som haha...

Nærhet får ingen baby nok av. Skulle ungen være 3 år , frisk og man må bysse de i søvn hadde jeg forstått meningen dems.

Nyt baby tiden, man får den aldri igjen ❤
 
Hvis de ikke hører på fornuft/ny forskning får du prøve å la de smake sine egne argumenter; Du får bare snu ryggen til hver gang de snakker med deg, si rolig «hyyyysj, dere må ikke bli bortskjemt med oppmerksomheten min!»

Det er absurd å gjøre med voksne OG barn. Og ihvertfall spedbarn.

Fantastisk :D
 
Jeg skjønner virkelig ikke tanken bak at det å gi barnet sitt oppmerksomhet er å skjemme det bort...

En baby skal ha kroppskontakt, selvfølgelig gjør du akkurat det som er riktig.
 
Her kom det forslag om å legge babyen i kjelleren sånn at jeg ikke hørte den :wideyed: jeg bare himlet med øynene og sa at det aldri kunne falt meg inn.. men det ble også bemerket at jeg gjorde han til en usikker mammadalt en periode (de fikk ikke passe han før han var over ett år fordi jeg ikke hadde behov for det), men jeg tror de har skjønt at jeg faktisk har gjort en god jobb.
Har idag en toåring som er blid og fornøyd og ikke minst TRYGG på omgivelsene sine. Tilvenning i bhg gikk som en drøm og han er også veldig glad i å være på besøk hos besteforeldrene sine. Så jeg håper det blir mindre kommentarer med nestemann, siden de har sett hvor bra det går med første :p (men man vet jo aldri :rolleyes:)
 
Enig med alt over.
Jeg hadde bedt mannen din å snakke med de. Her fungerer det bedre om samboer tar disse ting med foreldrene sine. Og så syns jeg det er hans plass og ikke min, å ta en sånn prat med hans foreldre. Jeg hadde gjort det samme med mine hvis det hadde vært nødvendig.
 
Hvis de ikke hører på fornuft/ny forskning får du prøve å la de smake sine egne argumenter; Du får bare snu ryggen til hver gang de snakker med deg, si rolig «hyyyysj, dere må ikke bli bortskjemt med oppmerksomheten min!»

Det er absurd å gjøre med voksne OG barn. Og ihvertfall spedbarn.
Delvis enig. Men akkurat unger (ikke babyer) kan faktisk få for nye oppmerksomhet.
 
Så små babyer kan ikke bli bortskjemt. Fikk noelunde samme kommentar fra svigerfar en gang, sa med relativ god tone "Bra det ikke er din baby da!". Han ble skikkelig sjokkert, og siden hørte jeg ikke noe mer om det. :)
 
Her er det Min familie (mor og søster) som er pån at jeg ikke skal ta henne opp for fort hvis hun begynner å gråte. Her en dag var jeg på
Shopping med min mor hvor lille på nå 9 uker gråt i vogna og hun skulle til enhver pris roe henne ned I VOGNA. Helt uaktuelt så jeg bare tok henne opp. Er min unge og jeg vet best. Har fått noen kommentarer før det og men det driter jeg rett og slett i. Gråter hun så tar jeg henne opp. De blir ikke skjemt bort av nærhet.
 
Kjære vakre deg!
Jeg lider også av slike idiotiske folk rundt meg. Jeg forklarte helt rolig hva som skjer med babyene når de gråter uten respons. Jeg sa at de fikk oppdra sine barn slik som de ville, men at nå var det vår tur som foreldre, og at de bare burde stole på at de hadde oppdratt sine barn til å gjøre bedre enn dem.
Siste kommentaren jeg fikk fra mine svigers var at eldste må på avvenning fra mammaen sin før nr2 kommer. Da svarte jeg bare «Åja, skal vi sende han på kostskole i en måned kanskje?!» svar skarpt men vennlig, og funker ikke det, så får jaggu meg partneren din sette med foten og ta en alvorsprat med de. Her er det gått så langt at jeg ikke orker noe med mine svigers lengre. Svelger og svelger kameler, men unngår de så langt jeg kan.
 
Du kan jo sammenligne med at på samme tiden som det ble sagt at babyer ble bortskjemt av nærhet, ble de rådet til å la babyer sove på magen. Og vi vet hvordan det gikk.. Alle "gode" råd tåler ikke tidens tann og bedre opplysning.;)
 
Jeg må innrømme jeg klikka litt når noen kommenterte på min mors facebookbilde, hvor hu holdt nevøen min (snart 7uker) og samtidig spiste ett wienerbrød, og skrev at: jammen du skjemmer han jo bort!!
Da klikka det litt for meg, greit, du kan skjemme bort barn med leker og alt sånt, men du kan faktisk ikke skjemme bort ett spedbarn med nærhet, kos og varme...
Såklart en eldre dame som kommenterte. Makan til innstilling!!
 
Bare kos og dull så mye du klarer:Heartred du gjør ingenting feil! En baby trenger nærhet og du trenger nærhet med barnet ditt:Heartred det er det beste i verden! :Heartred
 
Børns behov for at mærke fysisk kontakt varierer fra barn til barn, og det aftager også i takt med, at barnet vokser. Ikke mindst i forhold til de lidt større børn må vi derfor hele tiden huske på, at den fysiske kontakt skal til for barnets skyld – ikke for vores egen eller for mormor, der lige er kommet på besøg og gerne vil have et kys og et kram. Det er vigtigt, at vi støtter barnet i at sætte grænser.
 
Back
Topp