Jeg skjønner dere begge. Jeg hadde blitt forbanna om mannen handlet bak min rygg, men man må og være voksen og håndtere det saklig når det først har skjedd.
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Enig, når man må "låne" sine egne penger er det ikke felles...
Får en følelse her av at det er en mann som vil ha alt selv.. Dessverre.
Enig.Var det jeg fikk følelsen av også, jeg hadde aldri godtatt at jeg skulle stå til rette for min mann hver gang jeg brukte penger. Felles økonomi er ikke lik at alt som skal kjøpes må diskuteres. Hvem gidder det? Her snakker vi om de store valgene, ny sofa, ny bil.
Men om jeg kjøper klær til meg selv eller barna har vel ikke min mann noe med. Og ja, greit forbrukslån ikke er greit, men hvorfor i all verden sitter mannen på alle pengene?
Jeg ser flere støtter opp mannen inne i denne tråden, jeg håper ikke det er mange kvinner som lever slik at mannen skal godta alle kjøp?
Hvor er selvstendigheten til kvinnen i forholdet? Og hva skjer den dagen man ikke er sammen lenger? Og hvordan vet man at ikke mannen kjører økonomien til grunne når man ikke har noen innsikt i hva penger går til?
Her er det jeg som styrer økonomien i vår familie, men min mann får da bruke penger som han vil, han har da innsikt på hva pengene går til. Det er viktig når man skal ha fellesøkonomi!
Som oss da omtrent.Vi har delvis felles økonomi. Egen konto til mat og egen til faste utgifter. Det vi selv sitter igjen med bruker vi slik vi selv vil. Men om jeg kjøper klær til ungene så betaler han halve.
La han se. Du har rota det skikkelig til med å lyve, å drive på sånn er økonomisk utroskap. Skal endel til før man klær er å bygge opp tillit igjen etter det.Vi har jo felles økonomi. Han er veldig streng på pengene. Selv om vi har penger på konto får jeg alltid høre at «usikker på om det blir nok», og slike ting.
Jeg har rotet det til og jeg har sagt beklager. Men han kommer nok aldri til å stole på meg igjen..
Jeg forteller hvor mye jeg har i lån, men han vil inn i banken å sjekke...
Jeg betaler min del til fellesskapet og jeg har ikke hatt en purring eller noe..
Kjenner du noen som virkelig har rotet seg borti pengeproblemer? Jeg kjenner kvinner som har pådratt seg flere hundretusener i kredittkortgjeld kun på ting kjøpt til seg og barna. De har nå kun tilgang til de pengene som står igjen på sin konto etter å ha overført penger til felleskonto hver måned. Skal de kjøpe noe til barna må de enten legge ut eller låne kortet til mannen. Ja, det er kjipt for dem å ikke kunne bestemme seg for å kjøpe ny vinterdress til barna uten godkjenning, men det er faktisk konsekvensen av å ha kjørt familieøkonomien i grøfta og gått bak mannen sin rygg. De har innsikt i felleskonto og kan se hva pengene går til.Var det jeg fikk følelsen av også, jeg hadde aldri godtatt at jeg skulle stå til rette for min mann hver gang jeg brukte penger. Felles økonomi er ikke lik at alt som skal kjøpes må diskuteres. Hvem gidder det? Her snakker vi om de store valgene, ny sofa, ny bil.
Men om jeg kjøper klær til meg selv eller barna har vel ikke min mann noe med. Og ja, greit forbrukslån ikke er greit, men hvorfor i all verden sitter mannen på alle pengene?
Jeg ser flere støtter opp mannen inne i denne tråden, jeg håper ikke det er mange kvinner som lever slik at mannen skal godta alle kjøp?
Hvor er selvstendigheten til kvinnen i forholdet? Og hva skjer den dagen man ikke er sammen lenger? Og hvordan vet man at ikke mannen kjører økonomien til grunne når man ikke har noen innsikt i hva penger går til?
Her er det jeg som styrer økonomien i vår familie, men min mann får da bruke penger som han vil, han har da innsikt på hva pengene går til. Det er viktig når man skal ha fellesøkonomi!
Kjenner du noen som virkelig har rotet seg borti pengeproblemer? Jeg kjenner kvinner som har pådratt seg flere hundretusener i kredittkortgjeld kun på ting kjøpt til seg og barna. De har nå kun tilgang til de pengene som står igjen på sin konto etter å ha overført penger til felleskonto hver måned. Skal de kjøpe noe til barna må de enten legge ut eller låne kortet til mannen. Ja, det er kjipt for dem å ikke kunne bestemme seg for å kjøpe ny vinterdress til barna uten godkjenning, men det er faktisk konsekvensen av å ha kjørt familieøkonomien i grøfta og gått bak mannen sin rygg. De har innsikt i felleskonto og kan se hva pengene går til.
Jeg og mannen har felles økonomi med hvert vår kort og kjøper det vi vil uten å spørre hverandre, men vi er også to ansvarlige voksne som kjøper etter evne og ikke risikerer hus og grunn fordi vi må ha det nyeste av alt.
Så kjipt at du måtte vokse opp med noe sånt!Jeg er vokst opp slik så slapp av helt av jeg vet hva det er, ett kredittlån bak ryggen til mannen er ikke å la hele familieøkonomien gå til hel. Derimot er jeg mer mistenksom mot denne mannen som nekter kvinnen innsyn og kontrollerer hver bruk av penger. Da ringer varselbjellene hos meg!
Dette gjorde han jo før hun tok opp lån, hva hadde du syntes om at din mann kontrollerte hvert eneste bruk av dine penger uten at du har gjort noe galt i utgangspunktet.
Hvordan kan kvinner synes det er greit at andre kvinner ikke har innsikt i økonomien og mannen gir «ukepenger» og til og med de ukepengene skal gjøre rede for? Lever vi da i 2018? Og ja dette er faktisk en likestillingsspørsmål, og si kvinner er de som kjører økonomien i grøfte er også noe jeg reagerer på, menn er da like ille og som oftest så ligger det noe bak når mennesker gjør sånt
Enig igjenJeg er vokst opp slik så slapp av helt av jeg vet hva det er, ett kredittlån bak ryggen til mannen er ikke å la hele familieøkonomien gå til hel. Derimot er jeg mer mistenksom mot denne mannen som nekter kvinnen innsyn og kontrollerer hver bruk av penger. Da ringer varselbjellene hos meg!
Dette gjorde han jo før hun tok opp lån, hva hadde du syntes om at din mann kontrollerte hvert eneste bruk av dine penger uten at du har gjort noe galt i utgangspunktet.
Hvordan kan kvinner synes det er greit at andre kvinner ikke har innsikt i økonomien og mannen gir «ukepenger» og til og med de ukepengene skal gjøre rede for? Lever vi da i 2018? Og ja dette er faktisk en likestillingsspørsmål, og si kvinner er de som kjører økonomien i grøfte er også noe jeg reagerer på, menn er da like ille og som oftest så ligger det noe bak når mennesker gjør sånt
Om jeg handler på impuls vil han likevel være med å betale, selv om jeg sier han ikke trenger. Men det er greit å være enige om store innkjøp uansett hvilken konto det går i fra. Jeg hadde nok spurt om jeg hadde fått lov å bruke 20000 på min hobby, selv om det var mine penger jeg skulle brukt. Jeg hadde fått lov, men greit å være enige likevel.Som oss da omtrent.
Ikke alltid vi deler på klær til ungene, jeg handler innimellom på impuls. Det slipper han å dele på. Men hvis vi har snakket om det på forhånd deler vi. Evt at han tar en ekstra handling.
Uenig. Selv om man ikke har felles økonomi så vil forbrukslån påvirke den delen av økonomien som er felles, faste felles utgifter feks. For om man har då liten kontroll på økonomien at man tar opp forbrukslån då går det plutselig utover det man har felles også. Man bruker pengene på unødvendige lån istedet for på faste utgifter.Om du «låner» penger for å kjøpe et eller annet så vil jeg ikke si at dere har felles økonomi.
Jeg og samboer har felles økonomi, nå har ikke jeg inntekt (nettopp ferdig med permisjon og flyttet til nytt land nå i sommer). Så jeg sier «nå må du overføre til felleskontoen». Han sier «hvor mye?»
Kan man ikke stole på hverandre så har men vel strengt talt ikke så mye å være sammen for.
Jeg skjønner at han blir irritert om det blir tatt om lån her og der HVIS dere har felles økonomi. Har dere ikke felles økonomi så er det heller ikke hans oppgave å bli irritert for lån.
Høres ut som om dere må ta dere en prat om hvordan dere føler det
Uenig. Selv om man ikke har felles økonomi så vil forbrukslån påvirke den delen av økonomien som er felles, faste felles utgifter feks. For om man har då liten kontroll på økonomien at man tar opp forbrukslån då går det plutselig utover det man har felles også. Man bruker pengene på unødvendige lån istedet for på faste utgifter.