Jeg har ljuget til min samboer, men reaksjonen hans er så barnslig

Jeg skjønner dere begge. Jeg hadde blitt forbanna om mannen handlet bak min rygg, men man må og være voksen og håndtere det saklig når det først har skjedd.
 
Jeg forstår ham litt, det et ganske alvorlig det du har gjort. Hadde vært bedre å konfrontert ham med at skal du kjøpe en supergod vinterdress brukt på finn så MÅ du faktisk ut med 500 kr for den. For at den skal være vanntett.
 
Ikke ha felles økonomi før man kjenner hverandres forbruksvaner. Her har dere tydeligvis et forskjellig syn på hva som er greit og ikke, og da bør dere ikke ha felles økonomi heller

Del opp økonomien før det er for sent. Dere har felles barn og kan ikke drive å krangle om penger. Bli enige om hvor stor andel av hver lønn dere trenger for husholdning og barn osv. Det er ikke sånn at dere skal betale verken like mye eller like stor %, her må dere bli enige om hva som er rettferdig (hvis han tjener en halv mill og du tjener to hundre tusen så sier det seg selv at rettferdighet er at du også sitter igjen med en god slant til deg selv).

Klart han blir forbanna når du tar opp et lån med sinnsykt høye renter uten hans viten. Jeg hadde blitt tussete! Men vi har felles økonomi og -JA- det hender vi må ta vanskelige diskusjoner rundt økonomi og vi blir ikke alltid enige med en gang. Men vi kan stole på at det ikke blir gjort noe bakom ryggen til hverandre.
 
Jeg forstår dere begge. Hadde mannen gjort noe tilsvarende hadde vi nok endt opp med en løsning der han ikke lenger hadde kort til felleskonto og alle innkjøp måtte godkjennes. Kjenner dessverre flere som har et problem der de bruker forbrukslån og mye mer penger enn de faktisk har og som forsvarer det "fordi det er til barna". Ja, barna trenger klær. De trenger ikke siste modell når dere har fått tilbud om å arve og egentlig ikke har penger på konto.

Når det er sagt synes jeg ingenting om hans stikkommentarer. Hva med å oppsøke familievernkontoret? Det kan være vanskelig å snakke om økonomi på en skikkelig måte, men det trenger dere. Og han trenger å lære hvordan han kan få ut frustrasjonen sin på en akseptabel måte uten å komme med slengbemerkninger og dess like.
 
Enig, når man må "låne" sine egne penger er det ikke felles...
Får en følelse her av at det er en mann som vil ha alt selv.. Dessverre.

Var det jeg fikk følelsen av også, jeg hadde aldri godtatt at jeg skulle stå til rette for min mann hver gang jeg brukte penger. Felles økonomi er ikke lik at alt som skal kjøpes må diskuteres. Hvem gidder det? Her snakker vi om de store valgene, ny sofa, ny bil.
Men om jeg kjøper klær til meg selv eller barna har vel ikke min mann noe med. Og ja, greit forbrukslån ikke er greit, men hvorfor i all verden sitter mannen på alle pengene?
Jeg ser flere støtter opp mannen inne i denne tråden, jeg håper ikke det er mange kvinner som lever slik at mannen skal godta alle kjøp?
Hvor er selvstendigheten til kvinnen i forholdet? Og hva skjer den dagen man ikke er sammen lenger? Og hvordan vet man at ikke mannen kjører økonomien til grunne når man ikke har noen innsikt i hva penger går til?
Her er det jeg som styrer økonomien i vår familie, men min mann får da bruke penger som han vil, han har da innsikt på hva pengene går til. Det er viktig når man skal ha fellesøkonomi!
 
Vi har delvis felles økonomi. Egen konto til mat og egen til faste utgifter. Det vi selv sitter igjen med bruker vi slik vi selv vil. Men om jeg kjøper klær til ungene så betaler han halve.
 
Var det jeg fikk følelsen av også, jeg hadde aldri godtatt at jeg skulle stå til rette for min mann hver gang jeg brukte penger. Felles økonomi er ikke lik at alt som skal kjøpes må diskuteres. Hvem gidder det? Her snakker vi om de store valgene, ny sofa, ny bil.
Men om jeg kjøper klær til meg selv eller barna har vel ikke min mann noe med. Og ja, greit forbrukslån ikke er greit, men hvorfor i all verden sitter mannen på alle pengene?
Jeg ser flere støtter opp mannen inne i denne tråden, jeg håper ikke det er mange kvinner som lever slik at mannen skal godta alle kjøp?
Hvor er selvstendigheten til kvinnen i forholdet? Og hva skjer den dagen man ikke er sammen lenger? Og hvordan vet man at ikke mannen kjører økonomien til grunne når man ikke har noen innsikt i hva penger går til?
Her er det jeg som styrer økonomien i vår familie, men min mann får da bruke penger som han vil, han har da innsikt på hva pengene går til. Det er viktig når man skal ha fellesøkonomi!
Enig.

Det er jeg som sitter på kontoen vår også, men han har da tilgang og like full kontroll som meg. Nesten mer oversikt enn meg faktisk. Men vi er da enige om hva vi skal bruke penger på av store ting.
Men resten av lønna vår styrer vi selv. Men alt går jo til felleskapet uansett hvem som har pengene på konto.
 
Vi har delvis felles økonomi. Egen konto til mat og egen til faste utgifter. Det vi selv sitter igjen med bruker vi slik vi selv vil. Men om jeg kjøper klær til ungene så betaler han halve.
Som oss da omtrent.

Ikke alltid vi deler på klær til ungene, jeg handler innimellom på impuls. Det slipper han å dele på. Men hvis vi har snakket om det på forhånd deler vi. Evt at han tar en ekstra handling.
 
Gjort er gjort, og det får man ikke gjort noe med.

Jeg ville bedt han om innsyn i økonomien sånn at han kan forklare og vise meg budsjettet så jeg vet hva jeg har å forholde meg til. Samtidig ville jeg gjort klart er budsjett som viser hva jeg har brukt penger på som kunne vært en del av det felles budsjettet (klær/utstyr/aktiviteter til ungene). Og så måtte vi sammen ha funnet et nytt budsjett som begge kjenner og må forholde seg til,
 
Vi har jo felles økonomi. Han er veldig streng på pengene. Selv om vi har penger på konto får jeg alltid høre at «usikker på om det blir nok», og slike ting.
Jeg har rotet det til og jeg har sagt beklager. Men han kommer nok aldri til å stole på meg igjen..
Jeg forteller hvor mye jeg har i lån, men han vil inn i banken å sjekke...
Jeg betaler min del til fellesskapet og jeg har ikke hatt en purring eller noe..
La han se. Du har rota det skikkelig til med å lyve, å drive på sånn er økonomisk utroskap. Skal endel til før man klær er å bygge opp tillit igjen etter det.
At du klager på at han sier barnslige ting hjelper ikke. Han har rett til å være sint og såra.
 
Var det jeg fikk følelsen av også, jeg hadde aldri godtatt at jeg skulle stå til rette for min mann hver gang jeg brukte penger. Felles økonomi er ikke lik at alt som skal kjøpes må diskuteres. Hvem gidder det? Her snakker vi om de store valgene, ny sofa, ny bil.
Men om jeg kjøper klær til meg selv eller barna har vel ikke min mann noe med. Og ja, greit forbrukslån ikke er greit, men hvorfor i all verden sitter mannen på alle pengene?
Jeg ser flere støtter opp mannen inne i denne tråden, jeg håper ikke det er mange kvinner som lever slik at mannen skal godta alle kjøp?
Hvor er selvstendigheten til kvinnen i forholdet? Og hva skjer den dagen man ikke er sammen lenger? Og hvordan vet man at ikke mannen kjører økonomien til grunne når man ikke har noen innsikt i hva penger går til?
Her er det jeg som styrer økonomien i vår familie, men min mann får da bruke penger som han vil, han har da innsikt på hva pengene går til. Det er viktig når man skal ha fellesøkonomi!
Kjenner du noen som virkelig har rotet seg borti pengeproblemer? Jeg kjenner kvinner som har pådratt seg flere hundretusener i kredittkortgjeld kun på ting kjøpt til seg og barna. De har nå kun tilgang til de pengene som står igjen på sin konto etter å ha overført penger til felleskonto hver måned. Skal de kjøpe noe til barna må de enten legge ut eller låne kortet til mannen. Ja, det er kjipt for dem å ikke kunne bestemme seg for å kjøpe ny vinterdress til barna uten godkjenning, men det er faktisk konsekvensen av å ha kjørt familieøkonomien i grøfta og gått bak mannen sin rygg. De har innsikt i felleskonto og kan se hva pengene går til.

Jeg og mannen har felles økonomi med hvert vår kort og kjøper det vi vil uten å spørre hverandre, men vi er også to ansvarlige voksne som kjøper etter evne og ikke risikerer hus og grunn fordi vi må ha det nyeste av alt.
 
Kjenner du noen som virkelig har rotet seg borti pengeproblemer? Jeg kjenner kvinner som har pådratt seg flere hundretusener i kredittkortgjeld kun på ting kjøpt til seg og barna. De har nå kun tilgang til de pengene som står igjen på sin konto etter å ha overført penger til felleskonto hver måned. Skal de kjøpe noe til barna må de enten legge ut eller låne kortet til mannen. Ja, det er kjipt for dem å ikke kunne bestemme seg for å kjøpe ny vinterdress til barna uten godkjenning, men det er faktisk konsekvensen av å ha kjørt familieøkonomien i grøfta og gått bak mannen sin rygg. De har innsikt i felleskonto og kan se hva pengene går til.

Jeg og mannen har felles økonomi med hvert vår kort og kjøper det vi vil uten å spørre hverandre, men vi er også to ansvarlige voksne som kjøper etter evne og ikke risikerer hus og grunn fordi vi må ha det nyeste av alt.

Jeg er vokst opp slik ;) så slapp av helt av jeg vet hva det er, ett kredittlån bak ryggen til mannen er ikke å la hele familieøkonomien gå til hel. Derimot er jeg mer mistenksom mot denne mannen som nekter kvinnen innsyn og kontrollerer hver bruk av penger. Da ringer varselbjellene hos meg!
Dette gjorde han jo før hun tok opp lån, hva hadde du syntes om at din mann kontrollerte hvert eneste bruk av dine penger uten at du har gjort noe galt i utgangspunktet.
Hvordan kan kvinner synes det er greit at andre kvinner ikke har innsikt i økonomien og mannen gir «ukepenger» og til og med de ukepengene skal gjøre rede for? Lever vi da i 2018? Og ja dette er faktisk en likestillingsspørsmål, og si kvinner er de som kjører økonomien i grøfte er også noe jeg reagerer på, menn er da like ille og som oftest så ligger det noe bak når mennesker gjør sånt ;)
 
Jeg er vokst opp slik ;) så slapp av helt av jeg vet hva det er, ett kredittlån bak ryggen til mannen er ikke å la hele familieøkonomien gå til hel. Derimot er jeg mer mistenksom mot denne mannen som nekter kvinnen innsyn og kontrollerer hver bruk av penger. Da ringer varselbjellene hos meg!
Dette gjorde han jo før hun tok opp lån, hva hadde du syntes om at din mann kontrollerte hvert eneste bruk av dine penger uten at du har gjort noe galt i utgangspunktet.
Hvordan kan kvinner synes det er greit at andre kvinner ikke har innsikt i økonomien og mannen gir «ukepenger» og til og med de ukepengene skal gjøre rede for? Lever vi da i 2018? Og ja dette er faktisk en likestillingsspørsmål, og si kvinner er de som kjører økonomien i grøfte er også noe jeg reagerer på, menn er da like ille og som oftest så ligger det noe bak når mennesker gjør sånt ;)
Så kjipt at du måtte vokse opp med noe sånt!

Kan være jeg har litt lest fort gjennom noen av svarene her. For meg et det en enorm forskjell på før og etter forbrukslån. Om det er snakk om begrenset tilgang til felleskonto før forbrukslånet så er jeg helt enig i at det er en absolutt uting.

I utgangspunktet er jeg for at begge parter har lik styring over økonomien. Samtidig har jeg dessverre sett eksempler hvor dette har blitt misbrukt av den ene parten. Et kredittkortlån er ofte starten på noe mer og de jeg kjenner skulle så gjerne sett at noen grep inn og fikk stoppet pengebruken tidligere. Uansett er det er enormt tillitsbrudd å gjøre dette bak ryggen til partneren.

For meg er det likegyldig om det er en mann eller kvinne som har tatt opp lånet. Hadde gitt akkurat samme rådet om det hadde vært en mann som slet med at kona var sur og lite tillitsfull etter at han tok opp et forbrukslån bak hennes rygg :)

Å ikke ha innsikt i økonomien i 2018 synes jeg er en uting og noe man bør ta opp i samtale med familievernkontoret som jeg allerede har rådet dem til å oppsøke. Å ha begrenset tilgang til fellesmidler (kall det lommepenger om du vil) etter å ha tatt opp forbrukslån bak partnernes rygg står jeg derimot er helt innenfor og den eneste fornuftige reaksjonen. Ingenting med kjønn å gjøre, alt om å sikre ungene en stabil oppvekst og stoppe problemet før det blir for ille. Etter at forbrukslånet er nedbetalt kan man gå over til en mer fornuftig løsning der begge har lik tilgang til bruk av kontoen, men man går gjennom utskriften hver måned.
 
Jeg er vokst opp slik ;) så slapp av helt av jeg vet hva det er, ett kredittlån bak ryggen til mannen er ikke å la hele familieøkonomien gå til hel. Derimot er jeg mer mistenksom mot denne mannen som nekter kvinnen innsyn og kontrollerer hver bruk av penger. Da ringer varselbjellene hos meg!
Dette gjorde han jo før hun tok opp lån, hva hadde du syntes om at din mann kontrollerte hvert eneste bruk av dine penger uten at du har gjort noe galt i utgangspunktet.
Hvordan kan kvinner synes det er greit at andre kvinner ikke har innsikt i økonomien og mannen gir «ukepenger» og til og med de ukepengene skal gjøre rede for? Lever vi da i 2018? Og ja dette er faktisk en likestillingsspørsmål, og si kvinner er de som kjører økonomien i grøfte er også noe jeg reagerer på, menn er da like ille og som oftest så ligger det noe bak når mennesker gjør sånt ;)
Enig igjen
Jeg tenker også at hvis man da blir alene, og ikke har fått innsikt i hva pengene går til så vil det jo bli vanskelig å styre økonomien selv.

Vi kvinner er nødt til å ta et grep selv økonomisk og ikke stole på at mannens vilje er lov. Det er ikke alltid mennene styrer pengene rett heller.

Selv om man er familie og pengene går i samme sluket mener jeg at man skal ha penger til egen rådighet også.

Tviler på at mannen i dette tilfellet ikke bruker en eneste krone på seg selv i mnd. Men han redegjør ikke for sitt bruk? Hvorfor skal da kvinnen?
Vet man i det hele tatt noe om denne mannen også har tatt opp lån bak kvinnens rygg som han ikke har sagt noe om?

Om jeg bruker mitt kredittkort så er det mitt problem, ikke mannens. Jeg må selv betale den regningen av de pengene jeg har til overs etter at felleskostnadene er betalt. Får jeg da mindre å rutte med til meg selv, så ok. Det er mitt valg. Ikke noe mannen har noe med. Jeg må da prioritere, og da er det ting til meg personlig som må vike, ikke mat til husholdningen eller ungene.
 
Som oss da omtrent.

Ikke alltid vi deler på klær til ungene, jeg handler innimellom på impuls. Det slipper han å dele på. Men hvis vi har snakket om det på forhånd deler vi. Evt at han tar en ekstra handling.
Om jeg handler på impuls vil han likevel være med å betale, selv om jeg sier han ikke trenger. Men det er greit å være enige om store innkjøp uansett hvilken konto det går i fra. Jeg hadde nok spurt om jeg hadde fått lov å bruke 20000 på min hobby, selv om det var mine penger jeg skulle brukt. Jeg hadde fått lov, men greit å være enige likevel.
 
Det som er her er også at vi kun hører én side av saken (ingenting vondt mot ts altså), så jeg syns det er vanskelig å si noe her :shy: slik jeg har lest og forstått det så kan jeg forstå begge sider faktisk :)
 
Kan han reagere slik i frykt for at du skal på økonomiske problemer? At han er bekymret for deg?
Selvfølgelig vil det påvirke deres begges liv om du skulle fått betalingsanmerkning og problem med å betale. Synes det er dumt å ikke være ærlig.
Vet ikke om dere har felles økonomi eller hver deres. Barna trenger selvfølgelig klær og utstyr, ofte er det mer prioritert fra mors side. Men dere burde snakke sammen før dere tar opp lån.
 
Om du «låner» penger for å kjøpe et eller annet så vil jeg ikke si at dere har felles økonomi.
Jeg og samboer har felles økonomi, nå har ikke jeg inntekt (nettopp ferdig med permisjon og flyttet til nytt land nå i sommer). Så jeg sier «nå må du overføre til felleskontoen». Han sier «hvor mye?»
Kan man ikke stole på hverandre så har men vel strengt talt ikke så mye å være sammen for.

Jeg skjønner at han blir irritert om det blir tatt om lån her og der HVIS dere har felles økonomi. Har dere ikke felles økonomi så er det heller ikke hans oppgave å bli irritert for lån.
Høres ut som om dere må ta dere en prat om hvordan dere føler det
Uenig. Selv om man ikke har felles økonomi så vil forbrukslån påvirke den delen av økonomien som er felles, faste felles utgifter feks. For om man har då liten kontroll på økonomien at man tar opp forbrukslån då går det plutselig utover det man har felles også. Man bruker pengene på unødvendige lån istedet for på faste utgifter.
 
Har du prøvd å i det til han? Akkurat det du skriver her på en rolig uhøflig kontrollert måte og bedd om å bli forstått?❤️
 
Uenig. Selv om man ikke har felles økonomi så vil forbrukslån påvirke den delen av økonomien som er felles, faste felles utgifter feks. For om man har då liten kontroll på økonomien at man tar opp forbrukslån då går det plutselig utover det man har felles også. Man bruker pengene på unødvendige lån istedet for på faste utgifter.

Ja og nei. Så lenge hu klarer å betale lånet uten at det går utover andre ting så spiller det ingen rolle. Nå er ikke jeg for å ta opp lån for ingenting, da jeg mener at man enten sparer opp til det man vil ha, eller lar være å kjøpe det.
Men så lenge det ikke går utover andre ting så er det ikke verdens undergang.
Hadde hu ikke betalt ned lånet så hadde det vært en annen sak. Men det står jo at hu ikke har noe problemer med å betale det
 
Back
Topp