Jeg forlater forumet nå, med stor sorg

Huff å huff, så ufattelig trist :(
Slik skulle ingen foreldre måtte oppleve.
Sender deg og dine mange varme tanker og gode klemmer.

(Tilhører des16)
 
For en forferdelig nyhet :(
Mange klemmer sendes til dere♡♡♡
 
finner ikke ord, helt forferdelig :Heartred sitter her med tårer i øynene, og tenker på hvor vondt dette må være for dere! sender varme tanker og klemmer:Heartred
 
Har tenkt på dere mange ganger i dag og sender ekstra mange varme tanker og klemmer i sorgen deres. Jeg tenner to lys for dere i kveld -ett for jenta deres og ett for dere :Heartbigred Hele novemberforum er med dere på den tunge dagen dere skal gjennom i morgen :Heartbigred
 
Tenker så mye på dere, og synes det er så fryktelig vondt det dere opplever. Jeg gråter for dere.
Sender dere mange varme tanker, klemmer og styrke <3 <3 <3
 
Kjempetrist å lese og jeg gråter for dere. Sender klemmer og varme tanker til dere <3
 
<3<3<3
 
Det er så trist og vondt å lese.. sender varme og gode tanker, håper dere har god støtte rundt dere nå og tiden fremover.. :Heartred:Heartred:Heartred
 
Så ufattelig urettferdig og trist. Jeg gråter med dere. Sender dere mange gode tanker i dag, i morgen og i tiden fremover. Ta godt vare på hverandre<3
 
Lille Lykke skrev:
Kjære lille bittelillesøster og hjertevenn ❤ Dagen vi skulle til oul kom, og vi gleda oss så veldig. Siden vi hadde hatt en tidlig ul i uke 13 hvor alt så bra ut var vi ikke bekymret i det hele tatt, og var aller mest spent på om vi på nytt ville se ei jente, eller om det kanskje lå en lur gutt inni der 

Jordmor var av den litt "leie" typen, tydelig viste hun at dette var rutine for henne og delte null entusiasme for at vi selvsagt var spent. Hun gjennomgikk først vitale mål og sjekka at hjernen så ut som den skulle. Alt så fint ut. Så kom hun til hjertet, og først trodde hun at babyen hadde en albue foran, fordi hun ikke så så godt. Hun dytta litt til lilleskatten for å få den til å bevege på seg, men det var fortsatt skurr på hjertet. Så får vi sjokkbeskjeden. Her er det noe veldig galt, sier jordmor. Jeg hadde med meg min svigermor og vi så sjokkert på hverandre og en tåre trilla umiddelbart ned fra kinnet mitt. Beklager, sier jordmor. Men dette har jeg aldri sett før, og jeg har sett tusenvis av hjerter. Jeg skal bestille flybilletter og time til dere i Trondheim med en gang.
Jeg var i sjokk og klarte nesten ikke å gå ut fra rommet. Ute i venterommet satt mange andre gravide og det var bare så uendelig tøft å gå gråtende ut fra et rom hvor de fleste kommer smilende med bilder av sine skatter. Vi ble sendt til Trondheim med første fly på tirsdag. Flyturen var helt jævlig, og jeg måtte bruke pusteteknikker for å holde ut uten å brase i gråt.

Vi var i undersøkelse i tre timer, to ulike leger så etter tur på hjertet (ul), og til sist konfererte de sammen for å sjekke at de mente og så de samme. Etter det kom en barnekardiolog som også så på det sammen med dem. Jeg var bare et "objekt" der og da. For dem var dette en jobb og de trengte full konsentrasjon. Vi forsto ikke noe særlig av det de snakka om anna enn hist og hint vi plukka opp. Hjertet så for oss ut som et eneste stort kaos.
En time etter undersøkelsen fikk vi snakke med barnekardiologen. Hun kom inn med masse papirer, og en modell av et hjerte.
Lykkelita vår har en svært alvorlig og sjelden feil på hjertet. Kort fortalt så speilvender alle organene hennes i kroppen (ikke i hjernen) seg, og hun har to venstresider av alt. Hjertet har dermed to venstresider det også, i tillegg til at det er store tilleggskomplikasjoner på det med vener og årer som ikke er fullendte og ja.... Bare kaos rett og slett. Hun lever og har det ok inni magen, men kan aldri komme ut i vår verden i live.
Vi har fått et umulig valg. Fremprovosere fødsel nå, eller la svangerskapet gå sin gang og ta det som kommer når det skjer av seg selv. Vi har bestemt oss for at det aller mest skånsomme for vår skatt er å ikke fullføre svangerskapet. Det er også det mest skånsomme for oss og trolig også for de andre barna våre.

Det gjør så innmari vondt! For jeg elsker deg allerede barnet mitt ❤ Du beveger deg masse inni magen min, og det er HELT uvirkelig at vi ikke skal få treffe deg i live utenfor magen. Du er så elsket og så ønsket. Du er vårt barn. Og våre andre barns bittelillesøster.

I morgen igangsettes fødsel. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme gjennom dette, men jeg må. En fødsel er tøff, men dette er bare utålelig tøft.

Vi har fått beskjed om at du er fin og ferdig utenpå. Vi kommer til å kunne se hvem sin nese du har arva.  Du er hel. Et helt lit menneske som fikk en umulig begynnelse og et alt for kort liv. Det hjelper å vite at du trolig har det bra inne i magen enda. Du får det du trenger fra meg, mamman din. Du har det varmt og trygt. Verden utenfor blir for brutal for deg, og du får førstebillett rett til himmelen.
Vi skal tenke på deg som vår lille engel, min skatt, vår skatt.

❤ Elsker deg! ❤ Klem fra mamma og pappa, og dine tre storesøsken.
Klikk for å utvide …
❤❤❤
 
❤❤
 
Dette fikk meg til å grine ❤ Så umulig å forholde seg til... For et innlegg, med et ubegripelig innhold og mye kjærlighet ❤ Ingen fortjener å måtte gå igjennom slikt... Ord virker ikke i denne setting, men det er bedre enn stillhet ❤ Alle mine tanker til dere, etter å ha lest dette ❤
 
Sniker fra "vi som prøver". Har selv fått dårlige beskjeder ved UL to ganger i 18/19 uke som resulterte i å avslutte graviditeten, så jeg vet hva du går igjennom! Sender deg en mega stor klem og håper alt går så bra det kan gå på sykehuset. Vet hvor jævlig den følelsen når man kommer ut og ser de glade mammaene som har fått positive svar ved UL er.. Masse klem igjen, utrolig trist å høre! ❤️❤️❤️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp