Ha ha ha ha ha ha ha ha ha ha ha ha ha! Bleier, mat, barnehage, klær, sko. Og skal man bo på gaten da eller? Husleie, strøm. Om mor jobber, så får hun jo nesten ikke penger fra NAV. Jeg blir like oppgitt hver gang jeg leser om menn som tror at barn ikke koster penger hver måned.
I vårt tilfelle da, så bruker ikke ungene bleie mer, og ingen av de går i bhg eller sfo. Hver gang de kommer med noe nytt av klær eller sko så er det mormor som har kjøpt det. Husleie og strøm må man betale om man har barn eller ei... Vi har hatt begge ungene boende over lengre tid, merker svært liten forskjell på matbudsettet da man stor sett lager en viss mengde middag uansett, koster ikke fryktelig mye for et par ekstra poteter. Har selv et bleiebarn som går i bhg, men syns ikke det går veldig hardt utover økonomien. Men, som sagt, et hvert tilfelle er forskjellig, men det finnes faktisk de som er i sin fulle rett til å bli oppgitt over bidragsreglene sånn som de er i dag. Syns du er litt kjapt ute med å dømme alle menn som syns systemet er urettferdig nedenom og hjem.
Det må man betale uansett? Ja? Det betyr jo ikke at man ikke trenger de pengene for det. Alene kan man sitte med en mindre leilighet for eksempel.
De som betaler bidrag trenger jo også penger til hus og strøm! Vi har aldri kunnet kjøpt en toroms leilighet f.eks, når vi skulle inn i boligmarkedet. Vi måtte kjøpe noe større for å ha plass til ungene når de kom på besøk annenhver helg og en gang i uken. Det er ikke slik at de som betaler bare kan bo på en hybel (hvis de har samvær med ungene da). Det gjelder å kunne se saken fra begge sider. Jeg vet at i vårt tilfelle sitter mor i en villa til 7 mill og svømmer i elektriske duppedingser og svir av 100 000,- på EN uke i syden (ja, det har hun fortalt oss), mens vi gjerne må vende på kronene på slutten av mnd for å få det til å gå rundt. Ja, da kan man fort bli litt bitter av å måtte betale tusenvis av kr til henne hver mnd... Men som sagt; et hvert tilfelle er forskjellig! Men man må kunne forstå at det er slik også. Alt er ikke svart hvitt.
Se det fra andre siden? Hvor lite mente du at en skulle betale da?? Han betaler det han har kapasitet il å betale. Det er regnet på ! Og du tror vel ikke hun har en formue på syv millioner? Om hun svir av 100. 000 sv SINE penger. Tenk om det er lån da? Synes du er sinnssykt selvsentrert! Han får øke samværet da, så går bidraget ned. Om dere mener at ungene ikke er verdt prisen dere betaler. Tydeligvis ANER du ikke hvor mye barn koster i året. Det er hun som står opp med dem hver dag, ser at de kommer seg på skolen, underholder dem, kjøper klær, mat og betaler alle regningene. 3500 er søren ikke mye for to unger. Håper du aldri må finne det ut. De stønadene hun får, skal være erstatnig for en samboer sin inntekt. OM det gikk an å tjene så lite som 10 000
Det er jo du som ikke evner å forstå at ikke alle er i samme situasjon. Jeg VET jo hvordan de lever og hva det har, har vært sammen med samboer i 8 år og har levd tett på de hele tiden. Hadde med glede betalt bidraget hver mnd hvis det var penger som det faktisk var behov for. Og har ikke noe imot å betale 3500,- heller, men det at hun nå går til nav for å kreve mer penger når hun med viten og vilje sluttet i jobben sin, fordi hun ikke trenger de pengene så hun gidde ikke jobbe(!!), og vi da må betale over 5000,- i mnd vi virkelig trenger selv er bittert ja! Har ingenting med verdien på ungene å gjøre. Å insinuere at vi ikke bryr oss like mye om ungene fordi vi syns reglene rundt bidrag på mange måter er feil, blir bare for dumt. Jeg har barn selv og vet da godt hva det koster. Hun står ikke om med dem eller underholder dem på noen som helst måte. De er store unger og ordner alt selv. Gidder ikke diskutere akkurat vår situasjon mer med deg, da du ikke har peiling på hva du snakker om. Poenget mitt er at alt er ikke svart hvitt som det kan virke som at mange av dere tror.
Akkurat det du sier om at han må betale mer for hun ikke gidder å jobbe, er shit load of crap!
Jeg er bidragsMOTTAGER, hvis far bryr seg katta om ungen sin og ikke har sett han p over 4 år.
Da jeg var STUDENT.. student. Levde på studielån - hadde ikke overgangsstønad, og samboeren min (nå mannen min) betalte ALT. Bil, hus, mat, klær - ALT for meg og ungen min, så søkte far om endring av bidraget.
Det resulterte i at nav syns at jeg istedenfor å studere og få en nyttig utdannelse, burde komme meg i jobb - og derfor beregnet at jeg burde kunne hatt en inntekt på et gitt beløp. Et beløp laaaaaaangt unna overgangsstønaden jeg tidligere hadde fått.
Et beløp laaaaangt unna lånekassens inntektsgrense.
Nav har faktisk noe å si, og om din mann bare gidder så kan det løses ved at han sender inn en klage på det vedtaket. Han burde iallefall ha gjort det.
Nav aksepterer ikke alt. De krever faktsik noe av begge parter. NETTOPP for at slike ting ikke skal kunne skje. Faren til ungen min skal ikke straffes for at min nye mann tjener nok til å forsørge oss alle, slik at jeg egentlig ikke hadde trengt å jobbe og dermed kunne kreve mer i bidrag.... SÅnn fungerer faktisk ikke systemet om man bare gidder å si fra.
