ORIGINAL: thessa84
ORIGINAL: Gullungen nr 2
Uff det er trist å angre på en så stor avgjørelse..
Fikk du ikke pratet ordentlig med noen før du bestemte deg helt??
Sånn at du var sikker i din sak..
Jeg tok det selv for 3 1/2 år siden. Jeg var først usikker siden jeg egentlig bestandig hadde vært imot det. Jeg fikk flere samtaler for å være sikker på at jeg tok riktig avgjørelse, og jeg har ikke angret noe ennå jeg i utgangspunktet var imot det. Jeg har selvfølgelig tenkt på det, men ikke angret.
Siden du tok det valget du tok er jeg sikker på at det var en god grunn til det. Så når angeren kommer snikende så prøv å fokuser på hvorfor du gjorde det.
Vil sende deg mange varme klemmer..
Takk:)
Men det som er jævlig akkurat nå er at jeg egentlig ikke kommer på noen GODE grunner til at jeg gjorde det....
Tenkte bare på økonomi og slikt jeg.. blæh..
Vet du, jeg syns faktisk det er gode grunner, jeg. Man skal faktisk klare å forsørge seg og familien sin, uten å måtte være avhengig av staten. Du skal ikke behøve ha dårlig samvittighet for at du er så ansvarsfull [:)]
