Jeg ønsker meg så desperat en jente

T

Trollmor Til Tre

Forelsket i forumet
dette innlegget er forferdelig vondt å skrive. Jeg håper ingen misforstår meg, for jeg føler meg som verdens heldigste som for fjerde gang får lov å bære frem et barn.

Fra før har jeg tre gutter, som jeg elsker over alt på denne jord. Det er ingen hemmelighet at jeg ønsker meg en liten jente nå denne siste gangen. Jeg var på TUL i uke 11+1, og legen mente hun kunne se en skygge mellom bena på fosteret, altså hun tror det er en gutt igjen. Jeg klarer ikke helt å beskrive følelsen jeg fikk når hun sa det, og skammer meg fryktelig over meg selv. Jeg ble bare så skuffet og lei meg. Jeg blir nesten sint og irritert når jeg går forbi jenteting til babyer i butikken nå, og klarer ikke å glede meg over det magiske som skjer i magen min, og så blir jeg samtidig så sint på meg selv. Jeg klamrer meg til håpet om at hun så feil siden det var så tidlig, jeg googler alt jeg kan vedr leger/jordmødre som har tatt feil av kjønn, men samtidig vet jeg innerst inne at det trolig er en gutt til.

Er det noen som kjenner seg igjen? Er det noen som kan hjelpe? Og please, ikke døm meg...
 
Er ingen som skal skamme seg andre enn dømmende mennesker!!

Kan si jeg forstår deg litt, selv om jeg bare har 1 barn fra før og han er gutt. Håper så inderlig på jente denne gangen og blir nesten litt skuffet hvis det er en gutt igjen :p

men så igjen, så er det viktigst for meg at alt er bra med lille og håper hn har alle fingre og tær heh...sønnen min på 1år mangler lillefinger og har en underutviklet pekefinger. Noe som var vanskelig for meg å akseptere i starten, men som jeg har kommet meg over nå <3
 
Last edited:
Det er jo overhodet ikke rart at du ønsker deg det kjønnet du ikke har. I hvert fall ikke når du har tre gutter fra før!! Så skuffelsen, googlingen og alt er helt forståelig, altså ingenting noen kan dømme deg for. Jeg antar du får en haug med spørsmål om det, noe som selvfølgelig også kan føles tungt, på samme måte som alle jenteklærne osv.

Du spør om noen kan "hjelpe" og det er jo litt vanskelig å vite hva du mener med det. Vi kan jo ikke trylle eller gi deg svarer på om du bærer en jente eller gutt — det er jo allerede bestemt og ingenting å gjøre noe med, uavhengig av hva noen tror de har sett, kjærringråd osv. Når det er sagt legger jeg til grunn at alle her inne skjønner deg og ingen vil dømme deg, om det hjelper litt. :) Og, og det vet du jo sikkert selv, du kommer til å elske nr. 4 like høyt, uansett om det er en jente eller gutt. :)

Masse lykke til videre!
 
Håper noen kommer med innspill du kan lene deg på, selv får jeg mitt første barn og har ikke så mye å bidra med på den fronten.

Ville bare gi den en klem og si at jeg synes det bør være takhøyde her for å ta opp følelser som er vanskelige også. <3 Det er nok flere som kan kjenne seg igjen i tankene du skriver om.
 
Jeg trodde både gutter og jenter hadde noe mellom beina på det tidspunktet jeg?
 
Jeg forstår så utrolig godt hva du mener. Jeg har og tre gutter. Da vi fant ut at tredje var gutt gråt jeg non stop i nesten to døgn. Snakk om uglycry.. jeg vil nesten ikke vite kjønn denne gangen for er redd for samme reaksjon, selv om jeg er veldig mentalt innstilt på gutt så har jeg så innmari lyst på en jente :)

Jeg og kjenner jeg blir nesten litt småsur av å se jentebabyer og når venninner får vite at de venter jenter knyter det seg i magen. Men alt tatt i betraktning ville jeg ikke byttet ut noen av guttene mine, så om denne blir en gutt så trøster jeg meg med det :)
 
Wachita skrev:
Jeg trodde både gutter og jenter hadde noe mellom beina på det tidspunktet jeg?
Klikk for å utvide …


Det er jo liksom det jeg googler og prøver å få bekreftelse på også. Det var bare så rart at legen ikke sa noe om det. Hun sa mer "mulig jeg tar feil altså, men det ser ut som om det er noe mellom bena her"
 
Bruker208lin skrev:
Jeg forstår så utrolig godt hva du mener. Jeg har og tre gutter. Da vi fant ut at tredje var gutt gråt jeg non stop i nesten to døgn. Snakk om uglycry.. jeg vil nesten ikke vite kjønn denne gangen for er redd for samme reaksjon, selv om jeg er veldig mentalt innstilt på gutt så har jeg så innmari lyst på en jente :)

Jeg og kjenner jeg blir nesten litt småsur av å se jentebabyer og når venninner får vite at de venter jenter knyter det seg i magen. Men alt tatt i betraktning ville jeg ikke byttet ut noen av guttene mine, så om denne blir en gutt så trøster jeg meg med det :)
Klikk for å utvide …


Så godt å høre at vi er flere. Det er liksom så forbudt å føle dette, og mannen min kjenner ikke på det i det hele tatt (han har jo tre mini-versjoner av seg selv). Som du sier, så vil jeg selvsagt ikke byttet ut de tre småkarene jeg har for alt i verden, og en ny liten tass blir selvsagt elsket like mye. Jeg tenker en del på det jeg eventuelt ikke kommer til å oppleve (med fare for å bli satt i bås). Å aldri bli mormor, aldri se min datter gifte seg, aldri flette håret, bruke barnebunadene mine, finne frem barbiedukker fra loftet hos mamma, kjøpe ballettutstyr, etc etc. Det er ganske sårt...
 
Trollmor Til Tre skrev:
Tro meg, jeg har lest det samme om og om igjen... Det var bare så rart at legen var så klar på det. Hun kunne i det minste luftet tanken om at fostre ser like ut frem til ca uke 12 eller noe.
Ja, fryktelig rart at hun ikke sa noe på det!

Uansett, vi får vel vite det om noen uker, og i mellomtiden forbereder jeg meg mentalt på gutt...igjen
Klikk for å utvide …
Trollmor Til Tre skrev:
Det er liksom sånne internettsider som får opp håpet mitt litt
Klikk for å utvide …
hehe, ja. Husk alt kan skje uansett, og prøv å ikke ha forhåpninger om noe som helst :)
 
I uke 11 har både jenter og gutter noe mellom bena. Det er enten klitoris som er lang eller penis. Så jeg hadde ikke stolt på det. Har jo selv opplevd at gynekologen mente vi ventet gutt på grunnlag av det han så mellom bena. Men på OUL så jordmor at det var jente :) og det stemte :)
 
Disse følelsene du sitter med er jo så absolutt forståelig! Jeg har også gått noen runder med meg selv om alt jeg aldri kommer til å få oppleve hvis det ikke blir jente denne gangen, så jeg skjønner deg så inderlig godt! Vi har en gutt fra før som jeg hadde skikkelig jentefølelsen på, og må innrømme at jeg ble litt skuffet når jeg fikk vite at det var gutt! Men idag ville jeg jo ikke byttet ut det nydelige vesenet med noe på denne jord! Krysser fingrene for at du endelig får jenta di! :)
 
Sender over en god klem.
Jeg har en gutt fra før og ønsker meg veldig en jente nå.
Vet st skuffelsen vil være der med en gang om det blir gutt nå også men at den vil snu og jeg vil glede meg stort til å få møte babye min.
 
Ikke skam deg! Jeg ble skikkelig skuffet da jeg fikk vite det var en gutt...tok faktisk litt tid før jeg vente meg til tanken og nå kan jeg ikke forestille meg noe annet og han er jo perfekt ;) Skjønner deg godt når du har tre herlig gutter fra før at du ønsker deg ei jente❤️
 
Du vet du hva? Her er det ingen som dømmer deg! Det du føler på nå er ekte og oppriktig,du har tre helt sikkert fantastiske gutter,selvfølgelig ønsker du deg ei herlig lita prinsesse også! Det skjønner jeg ufattelig godt kjære deg ❤️ Jeg venter mitt første barn,så er ikke i din situasjon,men jeg forstår deg mye bedre enn du aner! Du skal ikke skamme deg og være sint på deg selv for å ønske deg ting i livet! Kjærligheten blir like stor,jente eller gutt,du elsker sikkert dine gutter over alt i denne verden,men du? Jeg har full forståelse for at du ønsker deg jente nå,det gjør deg ikke til et fælt menneske! Håper du får råd og tips som hjelper deg. Vit at vi her inne er her for deg,her kan du tømme deg for følelser og tanker ❤️ Lykke til!
 
Jeg har 3 jenter, så jeg skjønner deg veldig godt;) Kjæresten min har 1 jente. Nå venter jeg tvillinger, og vi spøker om at det selvfølgelig er to jenter..men innerst inne ønsker jeg meg virkelig en gutt..helst to..!.
Er så drittlei av prinsesseklær og rosa og hårdill og jentedrama...og ingen av de er fotballinteresserte, noe jeg er...hehe!
Du skjønner tegningen..jeg skjønner deg;)
 
Vil bare si at jeg også ønsket meg en jente. Fra før har jeg en gutt på 12 år. Husker på UL med han ble jeg litt skuffet når de sa det var gutt. Men når han ble født spilte det liten rolle. Men i bakhodet har jeg alltid hatt ønske om en jente også. Husker Sist UL når de skulle fortelle meg kjønnet knøt det seg i magen. Jeg skalv og svettet. Hadde sikkert puls og BT helt i skyene.. Når de sa det var jente trodde jeg nesten ikke på dem. Måtte bestille en UL til bare for å få det bekreftet..
Poenget er vell at det er helt normalt å ønske seg samme kjønn som seg selv! Og før uke 14 hadde jeg tatt ALT med en klype salt! Det er fortsatt håp. Og om du skulle ende med å få en gutt til så husk hvor glad du er i guttene dine :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp