Jada
<3
Har klart å holde tårene tilbake helt til nå, trodde jeg hadde sørget ferdig men
er tydeligvis ikke laget av stein. Fikk jo beskjed i går mens jeg var på jobb så
tvang alt tilbake inn i meg av følelser, har ikke noe sted å gjemme meg bort på jobb.
Midt oppi dette har nå spotting stoppet, nå er jeg nervøs, skikkelig nervøs..
I går mens jeg enda hadde et håp så tenkte jeg at jeg ville bli glad om jeg er gravid,
nå er jeg bare redd.
Jeg var så sikker på at tr kom, hadde på damenødvendigheter og greier
og trøsta meg med at det var nok det beste siden det gikk sånn
så kommer jeg hjem så har det bare kommet pittelitt..
Og i dag ingenting, hovedsaken med prøvinga var jo fordi jeg
ønsket et barn med mannen jeg elsket, ikke fordi jeg absolutt måtte ha et barn.
Er jeg gravid nå så, nei, vet ikke hva jeg tenker, abort er utelukket selvfølgelig.
Økonomisk blir det også en utfordring å bli alene, vi har jo hatt to lønninger til utgiftene og jeg
har bare jobbet mye pga en sykemeldt kollega ellers er jo stillingen min bare deltid, ikke fordi
jeg har ønsket deltid men fordi det var kutt I bedriften og jeg var faktisk heldig som
fikk beholde jobben min i det hele tatt, mange som måtte gå.
Hadde jeg i det minste gjort noe for å fortjene dette, men det har jeg ikke
jeg er alltid snill, mot alle, ikke bare xsambo.
Ikke fordi jeg gjør meg til, det er bare sånn jeg er, hadde vært godt
å fått noe tilbake for det. Ikke det at jeg har tenkt å bli slem men jeg
synes ikke jeg forjener dette og synes faktisk synd på meg selv akkurat nå.
Og synd på unga selv om jeg har sagt vi må sørge for at de fortsatt får se oss begge,
selv om det blir tøft for meg å se han, men jeg har en eller annen ro inni
meg samtdig nå, vet ikke hvor det kommer fra, både masse stressa tanker og en slags ro inniellom.
Vurderer å kjøpe test så jeg slipper å lure, men er redd for svaret.
Kommer tr så forlater jeg bv uten både mann og baby.. var ikke slik det skulle gå
Jeg er så lei meg..
er tydeligvis ikke laget av stein. Fikk jo beskjed i går mens jeg var på jobb så
tvang alt tilbake inn i meg av følelser, har ikke noe sted å gjemme meg bort på jobb.
Midt oppi dette har nå spotting stoppet, nå er jeg nervøs, skikkelig nervøs..
I går mens jeg enda hadde et håp så tenkte jeg at jeg ville bli glad om jeg er gravid,
nå er jeg bare redd.
Jeg var så sikker på at tr kom, hadde på damenødvendigheter og greier
og trøsta meg med at det var nok det beste siden det gikk sånn
så kommer jeg hjem så har det bare kommet pittelitt..
Og i dag ingenting, hovedsaken med prøvinga var jo fordi jeg
ønsket et barn med mannen jeg elsket, ikke fordi jeg absolutt måtte ha et barn.
Er jeg gravid nå så, nei, vet ikke hva jeg tenker, abort er utelukket selvfølgelig.
Økonomisk blir det også en utfordring å bli alene, vi har jo hatt to lønninger til utgiftene og jeg
har bare jobbet mye pga en sykemeldt kollega ellers er jo stillingen min bare deltid, ikke fordi
jeg har ønsket deltid men fordi det var kutt I bedriften og jeg var faktisk heldig som
fikk beholde jobben min i det hele tatt, mange som måtte gå.
Hadde jeg i det minste gjort noe for å fortjene dette, men det har jeg ikke
jeg er alltid snill, mot alle, ikke bare xsambo.
Ikke fordi jeg gjør meg til, det er bare sånn jeg er, hadde vært godt
å fått noe tilbake for det. Ikke det at jeg har tenkt å bli slem men jeg
synes ikke jeg forjener dette og synes faktisk synd på meg selv akkurat nå.
Og synd på unga selv om jeg har sagt vi må sørge for at de fortsatt får se oss begge,
selv om det blir tøft for meg å se han, men jeg har en eller annen ro inni
meg samtdig nå, vet ikke hvor det kommer fra, både masse stressa tanker og en slags ro inniellom.
Vurderer å kjøpe test så jeg slipper å lure, men er redd for svaret.
Kommer tr så forlater jeg bv uten både mann og baby.. var ikke slik det skulle gå
Jeg er så lei meg..