Jada sin bok :)

Ny dag.
Fremdeles er vondt det første jeg kjenner når jeg våkner..
Uvissheten er vel noe av det værste midt oppi alt.
Han skal hit i dag og passe minsten.
Jeg ringte han da han var på vei til jobb for å høre ang mat, om han kunne handle med.
Jeg snakket ikke med han i det hele tatt i hele går, ikke melding heller.
Jeg hadde lyst men lot være.
Da han svarte isted hørtes han glad ut og sa han nettopp hadde tenkt på meg.
Jeg spurte hvorfor , nei fordi bensinprisen var lav!!!?? Og bla bla bla kompisen hans hadde snakket I går
om at det skulle bli lavere priser fremover.. javel.. takk for info haha(iroisk latter),
jeg som tenkte det var noe positivt om oss han ville si.
Uansett han handler med noe greier så ser jeg han senere i kveld når jeg kommer hjem.
Følelsene mine er bare kaos, har aldri kjent at jeg har en kropp bedre,
har vondt I hele meg, jeg hater å ha det sånn jeg hater usikkerheten, føler meg som et vrak.
Jeg gikk en tur I gårkveld, gikk og grein, måtte slippe ut litt og vil ikke grine foran
minsten. Sov godt I natt men hadde tatt migrene medisin så det hjalp nok på innsovningen.
Jaja, vente og vente .
 
Vet ikke hva jeg skal si... Håper han snart tar til fornuft. Dette er jo forjævlig :( God klem ♥
 
Jeg er så ødelagt, helt vrak, både gleder meg og gruer meg til å se han i kveld.
Er så nervøs, så nervøs, skulle ønske jeg kunne finne en ro.
Jeg håper virkelig jeg har noe hyggelig å skrive her neste gang.

Tusen takk for all støtte, det betyr uendelig mye for meg <3 <3 <3
 
Får så vondt av deg, ingen fortjener å gå i sånn uvisshet som du gjør nå :( Håper mannen din snart tar til fornuften å flytter hjem igjen. Sender deg en stooor klem❤️
 
Håper møtet gikk greit ♡ Tenker uendelig mye på deg ♥
 
Fremdeles bare uvisshet.
Han kom jo I går og passet minsten, da jeg kom hjem snakket vi en del,
men han har liksom ikke noe svar.
Jeg spør han, skal jeg bare begynne å gå ut da, han sier han kan jo ikke nekte meg det.
Så spør jeg om jeg skal bare gå ut og treffe andre menn da, da blir han rar i fjeset sitt
og jeg fikk ikke noe svar på det, men jeg så han var på gråten.

Føler at det er litt sånn, jeg skal ikke ha deg men ingen andre skal det heller.
Ikke det at jeg har noen som helst lyst på andre menn bare så det er sagt
ikke har jeg lyst til å gå ut heller.
Tar dette slutt, noe det kan virke som det gjør har jeg null interesse av å gå ut, ikke har
jeg noen single venninner heller.

Vel han var over, men det var vel mest fordi han uansett skulle tidlig opp.
Vi hadde sex, kanskje dumt av meg men vi har alltid hatt veldig bra samliv akkurat på den måten.
Jeg angrer ikke på det. Håpet det skulle minne han på følelsene, men men..
Jeg spurte om han var like flat I følelsene på morgenen I dag men fikk ikke svar så det tar jeg som et ja.
Han skal passe minsten I dag og, jeg jobber sent.
Han har ikke med seg noe hit fra kompisen så han forsvinner nok dit igjen, jeg tenker det
er over dette forholdet, jeg er så lei meg, håpet han skulle huske hvor glad han er I meg.

Jeg spurte om hvordan følelser bare kan forsvinne sånn, det visste han ikke.
Spurte om han hadde begynnt å se etter leilighet, det hadde han ikke, men
han hadde informert faren og da hadde han sagt at han kunne komme dit,
han bor I et stort hus alene, det huset som vi skulle overta etterhvert :( .
Mao føler jeg at faren vet mer enn meg.
Planer er lagt og jeg er ikke en del av dem.

Bli godt og rart å komme på jobb godt for å komme meg ut, rart fordi jeg var
så uttafor sist jeg var der, var redd og hadde vondt.
Nå har jeg bare vondt, håper ikke jeg beginner å grine, jobber over ti timer I dag,
kan ikke gå rundt å grine. Men jeg kommer sikkert til å gjøre det, hvertfall når
jeg møter kollegaen min, jeg må jo fortelle.

Til uka er det fullt kjør, gruer meg til å komme hjem til tomt hus, det er eksen
sin uke med unga til uka. Fy søren som jeg gruer meg :(
 
Faen jeg bare griner.. jeg kan ikke det, jeg er altfor offentlig på jobben
er blandt masse folk hele tiden og en del av koden er å se velstelt ut.
Veldig gøy å møte opp med hovent forgrått fjes.
 
Det er jo IKKE rart at du bare gråter, kjære Jada. Herregud, det hadde jeg også gjort hvis noe sånt hadde skjedd med meg! Jeg skulle til å foreslå at du kanskje kunne sykemelde deg, men da får du jo iallfall ikke tankene over på noe annet :( Ååå, dette er så ufattelig urettferdig at jeg ikke har ord!! Hvorfor gjør han det her :( ♡♡♡
 
Stor klem kjære jada❤️. Nå vil jeg sette meg i bilen og trøste deg. Det hadde jeg gjort om jeg viste hvor du bodde❤️. ❤️❤️❤️
 
Dere er gode, det hadde vært godt med ekte klemmer <3 <3 <3


Jeg er bare 6 dpo, men tok bare test av hver bare for å teste, har bare en g-test etter dette.
Skyggen er på plass.. det hadde vel vært en sjebnens ironi om jeg er gravid nå hva..
EL og gt
6dpo.png


gt alene
gt.6to.png
 
Signerer Enkefalos her! Det er ikke rart at du griner...jeg hadde gjort det samme.

Jeg hadde en skikkelig knekk for noen år tilbake og var veldig deprimert. Følte ingenting og såret mannen min skikkelig. Grusomt å tenke tilbake på det i dag, men på en måte er det noe av det beste som har skjedd forholdet vårt. Vi lærte utrolig mye av den knekken jeg hadde. Jeg skjønte hva jeg hadde og han skjønte hva han hadde. Det gjorde oss begge 100% sikre på at vi ville satse på hverandre. Forholdet vårt har aldri vært så bra som etter det.
Det er nok ikke samme situasjon du er i, men jeg håper at mannen din forstår hva han har snart og kommer krypende tilbake. Jeg håper veldig for dere <3 <3

Skal du kjøpe flere tester eller blir det med den ene testen?
 
Jada skrev:
Faen jeg bare griner.. jeg kan ikke det, jeg er altfor offentlig på jobben
er blandt masse folk hele tiden og en del av koden er å se velstelt ut.
Veldig gøy å møte opp med hovent forgrått fjes.
Klikk for å utvide …
Uff.. Stakkars deg vennen. Får så vondt inni meg når eg leser hva som har skjedd. Har lyst å grine selv. Hvordan i all verden går det an å gå i fra noen på den måten??? Håper han kommer til fornuften ganske så snart. Håper du har noen gode venner hos deg som kan trøste deg der du er også.
Klem fra meg!
 
I går mens jeg var på jobb hentet han stesønnen sin for helgen
så de er her begge to nå.
De sover alle sammen, bare jeg som er våken.
Det er både godt og vondt at han er her, jeg håper og ønsker så inderlig at han
skal bli, men han har fremdels ikke tatt med noe av det han hadde med til kompisen hit.
Jeg håper at denne helgen vil minne han på hvor bra vi har hatt det sammen,
men jeg vet ikke, fremdeles ikke noe jeg elsker deg fra han.
Vi sov I samme seng I natt, men ble bare soving, noe som ikke var meg imot egentlig.
I går var jeg så sliten etter jobb, så følte ikke at det var noe vits i noe alvorlig prat.
vi oppførte oss så tilnærrmet normalt som vi pleier bare.
Noe er knust inni meg, jeg gråter ikke akkurat nå, jeg bare føler meg helt merkelig.
Jeg håper at han blir I morgen, men om han drar til kompisen er jeg bare tilbake der jeg var.
Han er jo snill mot meg nå, men det føles veldig kleint på en måte,
føler vi begge klistrer på oss smil og synes det både er godt og ubehagelig på en og samme gang.
Jeg føler jeg har sagt det jeg har å si og at det nå er opp til han.
Jeg er roligere nå som han er her, men om jeg må hjem til
tomt hus til uka.. huff, jeg klarer ikke tanken.
Synes han kan komme hjem og føle på det istedet for å sitte hos kompisen og skape avstand.
Han må innse at den andre situasjonen uansett hvor vond den er ikke har
noe med våre følelser for hverandre.
Men jeg tror han må være her for å forstå det, men foreløpig har han planer om å dra igjen.
Jeg må bare prøve å ikke tenke på det nå I helgen.
Hjertet mitt tilhører han.
Det var Ganske tøft på jobb I går, tøft å klistre på seg et smil I ti timer.
Jeg er nødt til å få tilbake matlysten, på denne korte tida henger allerede jobb buksa på meg.

Ang tester, så venter jeg jo ikke tr før til helgen, så vi får bare se..
orker ikke tenke på neste helg, er han borte da så går de vel ut selv om han
sier han ikke er interssert I andre vet jeg jo hva litt alkohol fort kan gjøre,
vettet ut og "smarte" ideer inn.

Jeg tror jeg skal bare gå og legge meg hos han litt nå, krype inntil mannen jeg elsker
og så indelig vil ha tilbake.. og der kom tårene igjen.
Han er her, men samtidig ikke..
 
Jeg gikk og la meg hos han litt og pratet litt, jeg forslo at han kunne sove
her I det minste til uka, jeg jobber jo uansett sent.
Da sa han at han hadde tenkt litt selv , at han skulle bli her noen dager
og føle litt og så dra til kompisen og føle litt.
Hva noen dager betyr vet jeg ikke, det kan fort gå begge veier.
Vi får se hva som skjer, jeg mistenker at de har planer for helgen, men
det trenger jo ikke bety noe, går han ut, går jeg ut.. likt er likt .
Jeg føler jeg har kommet et stykke på vei selv akkurat nå, men det er så mye
lettere når han er her, for da føler jeg meg så istykkerrevet. Selv om
det fremdeles stormer inni meg..
At det er mulig å elske noen så høyt, jeg går jo på tvers av egne prinsipper her
føler jeg, jeg er egentlig en veldig stolt og sterk person, men sterke følelser er sterke følelser.
Jeg håper han bare bestemmer seg for å bli da, egentlig, han kommer
sikkert til å være hos kompisen på kvelden mens jeg jobber uansett
og så komme hjem før meg, men jeg vet ikke hvor lenge han blir..
Jeg vil at han skal bli for godt, jeg vil ikke mase noe mer nå, han får bare finne ut av det.
Jeg får bare gi han tid og være meg selv.
Jeg har det hvertfall bedre nå I skrivende stund.. måtte dette bare vare..
Jeg vet jeg blir knust om han velger feil, men da har han I det minste gitt meg
en sjangse.. Nå må jeg bare prøve å tenke positivt her .
 
Fine Jadaen. Jeg synes du er beintøff. Det er jo bra han i det minste tilbringer litt mer tid hjemme med dere. Får inderlig håpe at det får han over på bedre tanker. Tenker masse på deg ♡
 
Back
Topp