Irritert

# one million #

Glad i forumet
Er lettere irritert jeg. Samboeren min og jeg giftet oss nå i januar, han har to barn fra før.. Ei på 13 og ei på 5 med to forskjellige mødre. Har aldri hadd problemer med moren til hun eldste. Men moren til hun minste et ei sjikkeli fitte.. Tror hun eier samboeren min, skal ha han til å gjøre alt hun sier. Og han gir se så lett også, det er akkurat som at hvis hun sier hopp, så gjør hn det. Får hun ikke tak i han når hun ringer klikker hun, og ringer da til hun som er 13 som hun ikke har noe med å gjøre. Hun kan ikke kontakte meg. Og er kun han,han,han det står i. Er aldri snakk om barnet kan komme til oss, men om barnet kan komme til han ! Er så irritert over at det er sånn her. Hva skal/kan jeg gjøre!?
 
Snakke med mannen din?
 
Neida det nytter ikke. Han sier bare jeg er usaklig. Og gidder ikke høre på hva jeg sier ang den saken.
 
Har du forsøkt å prate med henne? Eventuelt kontakt henne via tlf, sms, mail og forklar hvor landet ligger.
 
hvis du omtaler henne som ei jævla fitte når du snakker med samboeren din, kan jeg skjønne at han syns du er usaklig...
 
Aldri kallt henne for ei hævla fitte framfor han! Han kaller henne for ei heks og ei bitch te tider når di krangler.
 


Dollface skrev:
hvis du omtaler henne som ei jævla fitte når du snakker med samboeren din, kan jeg skjønne at han syns du er usaklig...



Tenkte litt det samme. Det er kanskje ikke rart dama ikke vil snakke med deg dersom det er slike tanker du har om henne? Selv om du ikke sier det direkte, så sier kroppsspråket sitt...
 
Har ikke kontaktet henne eller prøvd å pratet med henne via sms eller tlf. Men lurer på om jeg skal gjøre det!
 


*ønsker et nurk* skrev:
Aldri kallt henne for ei hævla fitte framfor han! Han kaller henne for ei heks og ei bitch te tider når di krangler.



Hva han gjør er jo hans sak. Det er jo hans eks, så han må jo få si hva han vil, men at du ikke er åpen for best mulig sammarbeid, syns jeg er trist for barnet sin skyld om ikke annet.
Og jeg bare antar at du ikke fremmer bra sammarbeid med den holdninga der...
 


*ønsker et nurk* skrev:
Har ikke kontaktet henne eller prøvd å pratet med henne via sms eller tlf. Men lurer på om jeg skal gjøre det!

Med fare for å høres fryktelig naiv ut; det kan jo hende at hun faktisk ikke har tenkt så langt som at det er irriterende for deg at hun gnåler på mannen din hvis hun har ting som angår ungen i hodet.
Tror jeg ville tatt det opp med henne på en saklig måte, og hvis det ikke hjelper får du heller prøve å snakke med mannen igjen. Lykke til!
 
Hun har aldri kunne sedd noe som helst på kroppspråk, sier bestandig hei å smiler. Mn hun gjør d ik tilbake. Alle rundt samboeren min som venner og familie liker ikke henne pga sånn som hun oppfører seg! Prøver å ta samværet fra samværet sånn at samboeren min kun skal ha barnet annahvær helg!! Jeg har i alle år samarbeidet så du trenger ikke slenge dritt! Og det er ikke synd i barnet for hun har det bra og hører aldri noen krangle eller at det er sånn som det er !
 


*ønsker et nurk* skrev:
Hun har aldri kunne sedd noe som helst på kroppspråk, sier bestandig hei å smiler. Mn hun gjør d ik tilbake. Alle rundt samboeren min som venner og familie liker ikke henne pga sånn som hun oppfører seg! Prøver å ta samværet fra samværet sånn at samboeren min kun skal ha barnet annahvær helg!! Jeg har i alle år samarbeidet så du trenger ikke slenge dritt! Og det er ikke synd i barnet for hun har det bra og hører aldri noen krangle eller at det er sånn som det er !



Nå slenger jeg vel egentlig ikke dritt, men sier hva jeg mener ut ifra det du skriver. Og kroppspråk er ikke lett å skjule. Det skinner raskt igjennom hva man føler selv om man smiler og sier hei.Kan godt hende at dama er ei fitte som fortjener alt vondt i verden, men når det er små barn som er med i bildet, så bør man strekke seg langt.
Og det er mulig barnet ikke har fått med seg noe, men barn kan skjønne mer enn du kanskje tror også...
 
Snakk med mannen din og fortell at dette her det går ikke. oG snakk med henne fortell henne at dette ikke er akseptabelt.
 


*lykkeligst* skrev:


*ønsker et nurk* skrev:
Aldri kallt henne for ei hævla fitte framfor han! Han kaller henne for ei heks og ei bitch te tider når di krangler.



Hva han gjør er jo hans sak. Det er jo hans eks, så han må jo få si hva han vil, men at du ikke er åpen for best mulig sammarbeid, syns jeg er trist for barnet sin skyld om ikke annet.
Og jeg bare antar at du ikke fremmer bra sammarbeid med den holdninga der...


TS er vel den som faktisk er den eneste av disse tre som  prøver å få et godt samarbeid...Problemene med BM begynte når TS og BF fortalte BM at de skulle gifte seg, da begynte alt av problemene..  
 
OMG, det er som å lese om min samboer og hans eks. Han har også to jenter fra før med forskjellige mødre og hun til femåringen er en heks. Heldigvis synes han det selv og forstår at jeg reagerer sterk når hun ringer å spør om alle mulige tjenester ( som ikke har noe som helst med barnet å gjøre.... )
Ville bare gi deg en klem, vet altfor godt hvordan du har det og vet dessverre ikke hva man kan gjøre.
Men, nå må jeg si, etter fem år begynner det å bli kanskje liiiiitt bedre, ihverfall for en kort periode her og der... Huff...
 


*venterNr3** skrev:


*lykkeligst* skrev:


*ønsker et nurk* skrev:
Aldri kallt henne for ei hævla fitte framfor han! Han kaller henne for ei heks og ei bitch te tider når di krangler.



Hva han gjør er jo hans sak. Det er jo hans eks, så han må jo få si hva han vil, men at du ikke er åpen for best mulig sammarbeid, syns jeg er trist for barnet sin skyld om ikke annet.
Og jeg bare antar at du ikke fremmer bra sammarbeid med den holdninga der...


TS er vel den som faktisk er den eneste av disse tre som  prøver å få et godt samarbeid...Problemene med BM begynte når TS og BF fortalte BM at de skulle gifte seg, da begynte alt av problemene..  


Nå vet tydeligvis du mye mer enn oss, dette stod ingenting om i hovedinnlegget...
 
Det er vel nesten mannen din som må ta det opp med eksdama, selv om det er mange personer involvert her så er det disse to som må løse saken seg imellom. 
Oppfatter mannen din også dette som et problem, eller er det bare du?
 
Høres veldig slitsomt ut. Hvorfor ble det slutt mellom ex og din mann?
 
Ikke helt samme sak, men litt i samme gate som her. Tror du må prøve å nå inn til mannen din, dette er egentlig hans sak. Her nytta det ikke, så jeg flytta ut. 
 
Er ikke ofte jeg kommenterer, men her klarer jeg faktisk ikke å la være...

Forstår deg faktisk utrolig godt....! Når man gjør alt for ett godt samarbeid, og det likevel blir sabotert, og så til de grader utnyttet, så er det faktisk ikke så rart at TS til slutt bruker ord som hun gjør.
Har hatt/har det på omtrent samme måte, og det er ikke enkelt. Det er deg samboeren din er sammen med, ikke eksen, å hoppe så snart hun sier hopp, samme hva det er, skal han ikke gjøre. Nå vet jeg ikke hvilke tjenester det er snakk om hos TS, men hos oss var det alt fra å dra på butikken flere ganger i uken å handle røyk, kattemat, gå på apoteket å hente medisiner, kjøre å hente på fest, gå på polet, kjøre hjem venniner (hun har bil selv!) sette ut søppeldunken, støvsuge, skru opp hyller, hente post,mate katten, bytte kattesand, fikse ting, ja, listen er laaang... 
Når i tillegg alt man får igjen, er dritt- alt fra en million stygge meldinger, oppringinger, drittslenging, trusler, løgner om oss fortalt til ungene, sabotering av samvær, økonomi (vi har ungene, hun får b.trygd etc!), til at vi ikke kan planlegge vårt eget liv fordi vi aldri vet når hun gidder å ha ungene etc, ja, så kan man jaggu bli lei. Ikke kan vi planlegge at vi skal gjøre noe sammen med ungene fordi hun i utgangspunktet skal ha de, og ikke kan vi planlegge at vi skal finne på noe uten unger, for mest sannsynlig kommer det en avlysning 10 minutter før ungene skal til hun...
Jeg kjenner ikke hele saken din her TS, men jeg forstår så utrolig godt at du blir irritert, frustrert og oppgitt. 
 
Til TS: Ta ett oppgjør med samboeren din, si at han må gradivs begynne å si nei, at det er deg han er sammen med.Eksen kommer nok til å bli sint i starten når han sier nei, men etterhvert forstår hun at det ikke er noe poeng i å spør lenger, og da tar det faktisk slutt. Det er kun han som kan ta ett oppgjør med henne. Her tok det over 2 år før vi klarte det, og han klarte å si nei, men det var verdt det, nå spør hun ikke om sånt lenger. Det er fremdeles drittslenging, men barna bor hos oss hele tiden, til vår store glede (mor har faktisk ikke hatt de siden januar, enda hun bor 3 minutter unna.......).
 
Sett opp ett lite tankespill for samboeren din; tenk at han ikke eksisterer eller at han ligger på sykehus, er invalid eller lignende, hva skulle eksen gjort da angåade tjenestene hun spør han om? Jo, hun kunne ikke har spurt, hun måtte ha gjort det selv! eneste grunnen til at hun spør/forlanger nå, er fordi det er så lettvindt, og hun vet at han sier ja.... Få han til å si NEI!
 
Håper det ordner ser for dere :-)
 
Back
Topp