Irettesette andres barn...

Syns ikke det var å gå for langt, det må da gå ann å si ifra når det er nokk.. Jeg blir sikkelig irritert når andre skal irettesette mine barn, det er ikke noen andre sin oppgave enn min.. Men det der hadde jeg ikke reagert på..:)
 
Jeg hadde gjort det samme jeg :) det er helt greit å si sånn, det er jo ikke kjefting i det hele tatt.
Noen er litt FOR myke mot ungene sine.
 
Alle unger som er i mitt hus irettesetter jeg etter hva jeg syns er greit. Hvis de slår (altså banker) på tven, river ned lamper etc. Eller skriker høyt (litt nøye på ute og innestemme...). Hos andre sier jeg kun i fra hvis det er noe farlig. MEN hadde noen slått borti Linn-Kristin med et sverd så hadde jeg sagt i fra tvert. Første så klart pent, hadde ikke det hjulpet har jeg ingen problemer med å være streng/bestemt. Det er min unge det går utover, og da har jeg all rett til å si i fra! Og det syns jeg du hadde også.. hadde sagt det til mora også hvis jeg hadde merket hu blei furt for det!
 
Husker jeg satt på bussen engang med ei venninne, så begynte en ukjent unge å klatre på venninna mi! Ja, KLATRE! Mor syntes dette bare var festlig og venninna mi likte det ikke i det hele tatt. Jeg prøvde å få mor til å si til barnet sitt at han måtte slutte, men hun dama der var fryktelig dårlig til å høre. Endte opp med å si klart ifra til ungen på en så pen måte som mulig at det er ikke lov til å klatre på ukjente mennesker og at han heller burde klatre på mor eller noen andre i familien sin. Gjett om mor ble potte sur og ungen sto igjen som ett spørsmålstegn, for han var jo vant til å få klatre på ukjente mennesker..
 
Husker jeg satt på bussen engang med ei venninne, så begynte en ukjent unge å klatre på venninna mi! Ja, KLATRE! Mor syntes dette bare var festlig og venninna mi likte det ikke i det hele tatt. Jeg prøvde å få mor til å si til barnet sitt at han måtte slutte, men hun dama der var fryktelig dårlig til å høre. Endte opp med å si klart ifra til ungen på en så pen måte som mulig at det er ikke lov til å klatre på ukjente mennesker og at han heller burde klatre på mor eller noen andre i familien sin. Gjett om mor ble potte sur og ungen sto igjen som ett spørsmålstegn, for han var jo vant til å få klatre på ukjente mennesker..

Blir så matt av sånne mammaer... Har hatt unger som har sitti og sparket meg i leggene på t-banen uten at mor har sagt ifra! Da pleier jeg jaggu å si ifra til mor ;) Jeg hadde ikke hatt noe problem hvis folk hadde snakket til barnet mitt hvis ikke jeg har sett situasjonen, men hadde jeg som mor sett det ville jeg blitt flau hvis folk hadde måttet si ifra...! Man klatrer ikke på andre og det burde man skjønne...
 
Jeg mener at du har veldig lov til å si ifra når det kan gå utover din unge hvis de ikke roer seg. Egentlig så mener jeg at man innenfor normal barneoppdragelse har lov å si ifra om standard ting. Her får vennene til storesøster høre det på samme måte som storesøster hvis jeg er den voksne som er med/nærmest de.

Sent from my GT-I9195 using BV Forum mobile app
 
Jeg tror at barn som har foreldre som ikke sier nei gjør ungene en bjørnetjeneste.
Hvem vil leke med et barn som slår andre med sverd?
Hvem vi være venner med 10 åringen som oppfører seg rart og klatrer på fremmede mennesker?
Hvem vil være kjæresten til en som aldri har hørt et nei?
Litt ekstreme eksempler, men det er viktig å lære barn hva som er grei oppførsel.
Hvis ikke tror jeg rett og slett de kommer til å slite senere i livet.
Tror også litt på "it takes a village to raise a child", mao er det bra for barnet om det blir irettesatt av andre voksene også (eller for den sakens skyld andre barn).
 
Helt grei for meg om noen snakker til mine barn om det er berettiget og på en ok måte. Jeg snakker også til andres barn hvis foreldrene åpenbart burde ha gjort det selv (når mine barn er involvert eller det kan bli farlig det barnet gjør) men jeg snakker også til foreldrene hvis de ikke tar barnet sitt når det går utover andre.skjer heldigvis ikke ofte:-)

♡♥mor til to♥♡
 
Back
Topp