Inspirert... Gode grunner til å gifte seg?

  • Trådstarter Trådstarter Ingenbruker
  • Opprettet Opprettet
Når man gifter seg i den hensikt kun for å betalt en heidundranes fest jo så synes jeg det. I alle bryllup jeg har vært har de fått mye mer enn hva de har lagt ut for selv.

Og jeg skriver ikke det ER egoistisk.. Men jeg mener det er det. Så kan konsert mene hva dere vil om den saken
Men ingen betaler vel for å gå i bryllup? Eller er det at familien betaler du meinar? Du står jo fritt til å gi det du vil i gave...
Me fekk ca 30 000 i gaver og tjue til å hjelpe til å betale bryllupet fra familien, la ut ca 110 000 kroner sjølv. Gjestene fekk alt dekka både på velkomstfest dagen før og på sjølve dagen, håpar ingen av dei tenkte at me var egoistiske da:(
 
Kun for symbolikken i det,vi blir neppe å registrere det noe sted, men ønsker en symbolsk seremoni. Stresser ikke med det,og satser på å gjøre det på stranda i Karibien når vi engang drar ned :)
 
Fordi vi var sikre på at det var oss to. Og vi ønsket oss en god gammeldags kjernefamilie. Det var jo greit med felles etternavn også før barna kom!

Arv og skattefordeler var jo bare bonus og ikke viktig.

Jeg elsker å være kone! Og jeg vet at forholdet vårt ble enda sterkere nå som uansett hva ingen av oss bare kan gå på dagen.
 
Vi giftet oss fordi jeg gjerne ville det (for mannen var det ikke så viktig, skilsmissebarn), pga rettigheter og kjærligheten.
Vi giftet oss i tingretten (utendørs), jeg var hvit brud, vi hadde med våre to barn, og feiret hjemme etterpå med nærmeste familie :)
 
Vi giftet oss fordi vi begge har barn fra før og ønsket enklest mulig minst mulig styr med den andre forelderen og arvegreier om en av oss skulle falle fra.
 
Men man gifter seg da på grunn av festen? Altså, jeg hadde vel neppe giftet meg for annet enn å feire kjærligheten, og det er jo festen. Så det er derfor det er litt uklart hva du faktisk mente.

Og man blir sett ned på av folk fordi man gir mindre enn hva? Kuverten? Drikken? Kakene? Dette kommer ikke helt fram i innlegget ditt.

Og jeg har aldri ment at man ikke ha ulike meninger. Men det er et diskusjonsforum, så du må jo tåle at man stiller seg spørsmål ved dine meninger. Eller er det kun du som skal få lov til å være kritisk og si din mening? Det er jo du som slenger rundt deg med at folk er egoistiske. Hva får deg til å tro at folk synes det er særlig hyggelig? Jeg er ikke en til å dømme, så jeg ville aldri funnet på å dømme noen. For det er jo nettopp det du gjør. Og derfor reagerer man.

Og angrep? Jeg har ikke angrepet noen som helst. Jeg har sagt min mening. Det hadde vært et angrep om jeg gikk på din person. Hvis jeg ikke tillot deg å ha andre meninger enn meg selv. Angrep er hvis jeg hadde brukt retorikk som at jeg synes dine meninger er komiske. Derimot synes jeg du kan holde deg for god til å si "det er komisk". Vel, så hyggelig at mine meninger gir deg en god latter. Det er du som kommer med svært bastante meninger og du kan jo ikke forvente at folk ikke skal reagere.

Ja, du må jo gjerne mene det er feil å være brud for andre gang, det er ikke opp til meg, heldigvis. Spørs vel om meningen din hadde vært den samme hvis du hadde kommet deg ut av et voldelig ekteskap slik som jeg har og derfor føler at jeg faktisk fortjener et ekteskap uten vold. Og nei. Jeg er ikke så heldig at vi har barn ennå. Jeg er ufrivillig barnløs.

Jeg stiller ikke spørsmål ved andres meninger, så hvorfor er det så viktig med mine? ;) (i første innlegg)

Men iom man virkelig må skrive alt helt ned til minste lille flis for å ikke bli "misforstått" så tror jeg bare jeg bukker og neier og slutter å skrive mer her inne. For jeg føler nettopp det du sier.. Jeg må tåle folk er kritiske til mine meninger men når jeg er kritiske til andre så er det feil? Hehe jaja. Ha en fortreffelig aften.

Ba heller ikke om å få vite livshistorien din. Selvsagt ufattelig trist på dine vegne. men hva jeg mener blir uansett ikke påvirket av det.
 
Var av en eller annen grunn viktig for meg grunnet rettigheter og det å feire kjærligheten og den æraen vi hadde hatt før vi fikk barn. Med tradisjon som kirka og en skikkelig fest med familie og venner;)
Mannen fridde da vi begynte å snakke om familie og vi giftet oss året etter, nå 7 år siden. :)
Vært kjærester i 15 år, gift i 7 av dem! Fremdeles kjærester da;) :p
 
Vi giftet oss for å få være sammen. Sånn er det når man er fra to forskjellige kontinenter. :) Vi hadde nok uansett endt opp gift, men det ble litt raskere enn ellers på grunn av dette.
 
Gifta oss for vi ønsker og hvere sammen resten av livet.. Men det er absolutt fordel med papir osv mtp barna er der lettere. Og festen var heilt fantastisk.. Men kunne klart oss uten gaver.. Ville bare dele dagen med dei som betyr mest for oss.. Kunne godt invitert dei til fest i gjen uten og ha ein grunn.
 
Jeg er en romantiker på det området, har alltid drømt om bryllup og å gifte meg.
Jeg har nok blittt mer kynisk med årene, om det er riktig ord å bruke, og tenker rettigheter ift barna våre, og oss, om det skulle skje noe. Og økonomi og trygghet.
Hvis ikke jeg gifter meg med han, gifter jeg meg aldri. Jeg skal ikke være gift med noen andre enn pappan til barna mine ♡♡

Nå skal det sies at han ikke har fridd ennå da, og jeg har fortsatt ikke trua på at han kommer til å gjøre det heller.. Men er jo lov å leve med drømmen.. :-)


Du får gjøre som venninna mi, og fri selv. Han sier nok ja. Bare at han ikke får ut fingeren selv. :)
 
For meg er det veldig symbolsk, eller hva man skal si. Ringen og seremonien er bevis på vår kjærlighet og båndet mellom oss. Jeg er hans og han er min. Litt flottere enn å bare skrive under på en kontrakt slik at man sikrer seg økonomisk om forholdet skulle ryke. :P
 
Back
Topp