Med fasiter [:)]
INNTRØNDERORDBOKA
anjsless - anderledes
at - igjen
attme - ved siden av
attpåklatt - barn født lenge etter sine søsken, ofte ikke påtenkt
attpåte - i tillegg til
attåt - i tillegg till / inntil
bekk - velte / falle
beinnar - ståkuk
bett | bette | betta | betta - binde
bortme - ved siden av
brennhuttu - brennesle
bræmber - bringebær
bøkkli - vanskelig
bynne | bynt - begynne | begynte/begynt
bætt(e)re - kraftuttrykk. Noe samme bruksområde som 'virkelig'
båggå - bue
De va ei blainning tå neger å grinnstølp - Det var en merkelig blanding
denn - der
dess - en huske / å huske
einni - ende
eiterkveis - irriterende person
ekkånj - ekorn
farskåt - finner på rampestreker
fekkel - fikle, tukle
fettoter - kraftuttrykk
finn / førri / førriåt - før, innen
fårrå - dra
fårrå på - ha samleie med
fårrå åt - dø
fåttåti - få tak i / ta fyr
Fåttå ti dæ på fæst! - Generell trussel om at neste møte i fylla ikke kommer til å være trivelig
gneller - mas / mase
gra - kåt
græbb - karre til seg / en som karrer til seg (tenk engelske 'grab')
gørko - kvae (også kjent som 'kov' på Mære/Sparbu)
gå sæ åt - dø ved uhell
hal - hard
hainnbåggå - albue
hattkaill - treging i trafikken, oftest eldre mann
haukråk - kollbøtte
hautullin - svimmel
heimert - hjemmebrent
heimbakakak - hjemmebakt brød
hein - bryne (til å slipe kniv med)
henn - her
himelsprættn - Kristi Himmelfartsdag
himkok/hæmbreint/fusel hjemmebrent
hukkukul - ankelkul
husjki - svært, umåtelig, veldig, særdeles. Brukt som forsterker av adjektiv
hustri - kjølig, surt (om vær)
huttiheita - langt av lei
hæl - halv
hæltim - halvtime
hæ-sj - hals
høgar - høyere
høger - høyre
hølk - holke
hånåt - gjør narr av (litt.: en som håner)
i eininga - alltid, bestandig
i mårest - i dag tidlig
inant - innenfra, oftest brukt om folk fra Innherred(Frosta, Inderøy, Leksvik, Levanger, Mosvik, Steinkjer, Verdal)
innjponnji - innunder
ires - engste seg
irin - engster seg
jøbbersdag - bursdag
karravolin / karåt - overlegen, brautende, veslevoksen
kjurru - tjære
kjøldd - kulde
kjør sæ åt - dø ved rattet i bilulykke
kjåttå - kile
klar - ferdig (eng. 'ready') / makte, klare / sliten
klein - syk
Klæbb - Idiot
kolles - hvordan / hvilken
kommelpong - sekk man finner raspeball i (ofte brukt fornærmelse)
kopptu / kopphainnduk - oppvasktue
kvelter - velte
kælv - føde
kåmmihaug - huske
kåppklys - brennmanet
lamme - sammen med
lealaus - ustødig
leirkaill - hestehov
lek - lekke
litterainne - noe, litt
lugg - ullsokk
læl - allikevel
læmm - love (som på bondegård)
lærvåt - fillete
læss - late som
lågar - lavere
låvvå - leve / love
matin - sulten
maul - spise bare en ting, f.eks. bare pålegg uten brød
mett - mitt / midt
Mora te AILL! - Gradbøyning av fornærmelsen "mor di"
mån - nytte ("e de nå mån ti de da?" "er de noe nytte i det da?")
nol - nord
omferladels - unnskyld
oppstanasi - stor i kjeften, skal alltid motsi
oppstopparnassi - nese som peker litt oppover (variant: oppstopparstykjinassi)
ovlin - uvøren, hardhendt
ponnji - under
prekkel - noe som krever finmotorikk og tid / småplukke på / småfikse
pråttå - pirke
påsså - pose
radi - snedig, hendig, smart
rammel - velte, falle / romle (utt.: ramm-el) / skrot (utt.: RAMM-el)
rasstapp - skjellsord
rat - søppel
ressærvetrønder - Sør-Trønder
ry - drysse, smuldre
rysj i kropp - grøsse eller gyse. Oversatt: "rykke i kropp"
røl - snakke uklart
råddåræv - urolig person
saupskoillt - dum person (saup er en blanding av vann og skummet melk)
sekkeldaill - en som sikler mye
sjaber - ikke i form
sjøla - mor i huset
sjølin - far i huset
sjølmelling - selvangivelse
sjåom - besøke
skaidd - skodde, tåke
sjuttu - diaré
skjuttulur - adjektiv. en person som er enten i overkant lur, lur på en dum måte eller dum på en lur måte
skrokk - rynke
snåttå - snoke
skoffkaill - dildo
speik - minusgrader
spittji- - speke- (spittjipøls - spekepølse, spittjimat - spekemat)
språtne - spjæret, revnet
stilter - snike
sunnustrækk - senestrekk
svinmærrkatalåg - mannfolkblad, leses med en hånd.
ståggå - stige
ta grein på - finne ut
teill - et tre
ti - preposisjonen i
tim - time
tynnj - tynn / tønne
tæv - slag
tølmo ("smør dæ me tølmo) - tålmodighet
tållå - frossen jord, tæle
venster - venstre
ølljøv - elleve (tallet 11)
åtleiåt - lumpen, ugrei
