* Innsett i august *

Håper jeg å:)
Uka må gå fort!!:D ja, blir spennende å se om vi blir liggende likt. Bare dusteTR kommer snart så!
Han gruer seg litt ja,det forstår ikke jeg helt heller!;)

Nei, det er uforståelig for meg. Jeg vet at han synes det er litt flaut med sædprøve (og at han gruer seg til å måtte levere der og da), men at han gruer seg til første kontroll etter nedregulering? :rolleyes:

Du må få tr nå, så vi følger hverandre videre. ;) Helt til mai. Håpefull.
 
Nei, det er uforståelig for meg. Jeg vet at han synes det er litt flaut med sædprøve (og at han gruer seg til å måtte levere der og da), men at han gruer seg til første kontroll etter nedregulering? :rolleyes:

Du må få tr nå, så vi følger hverandre videre. ;) Helt til mai. Håpefull.

Må være håpefulle:D
Hihi, litt morsomt at han gruer seg til første kontroll etter nedreguleringen;) men skjønner at han syns det er litt flaut å levere sædprøve da. Det syns ikke mannen er det morsomste heller;) vet mannen gruer seg til uttaket, på mine vegne.har sagt at det blir nok vondere enn når jeg spylte igjennom egglederen. Han var rimelig utilpass når han så jeg hadde det vondt og ikke får gjort noe fra eller til.
Kanskje like greit han ikke rakk fram til sykehuset når jeg hadde hastekeisersnitt med førstemann;)
 
Fikk du med piller hjem? :) Jeg gruer meg også litt til uttak, men det er så mye som er mer spennende heldigvis, så det er mye annet å tenke på hvert fall.

Aner ikke hva han gruer seg til. Det er en gåte.
Ja fikk piller; paracet, diclofenac og dormicum. Så blanding av smertestillende og avslappende. Skal ta de når jeg kommer dit på tirsdagen. Så får man jo lokalbedøvelse i skjedeveggen også, men selve eggstokkene får man jo ikke bedøvet direkte. Håper det er nok dop hehe;)
Hehe ja høres ut som en gåte:p
 
Må være håpefulle:D
Hihi, litt morsomt at han gruer seg til første kontroll etter nedreguleringen;) men skjønner at han syns det er litt flaut å levere sædprøve da. Det syns ikke mannen er det morsomste heller;) vet mannen gruer seg til uttaket, på mine vegne.har sagt at det blir nok vondere enn når jeg spylte igjennom egglederen. Han var rimelig utilpass når han så jeg hadde det vondt og ikke får gjort noe fra eller til.
Kanskje like greit han ikke rakk fram til sykehuset når jeg hadde hastekeisersnitt med førstemann;)

Han gruer seg til alle kontrollene. Tror han synes det er litt privat dette, og at det begynner å bli vel mange mennesker involvert. :p Men han får værsågod å fokusere på meg og ikke seg selv ved uttaket (selv om han nok gruer seg mest for seg selv først). Han var med meg hele aborten min på sykehuset, og det synes han var ganske fælt. Masserte korsryggen min og lurte hele tiden på hva han kunne gjøre og om jeg ville ha mer smertestillende. Så han gruer seg nok kanskje også fordi han er usikker på hva som vil gjøre vondt for meg. Hm... Jeg må nesten spørre han litt mer tror jeg. :p

Jeg kan skjønne at disse mennene synes det er vanskelig når vi har vondt og de ikke får gjort noe. Hastekeisersnitt kan være vel heftig ja. Mannen din er kanskje glad for det på en måte.
 
Ja fikk piller; paracet, diclofenac og dormicum. Så blanding av smertestillende og avslappende. Skal ta de når jeg kommer dit på tirsdagen. Så får man jo lokalbedøvelse i skjedeveggen også, men selve eggstokkene får man jo ikke bedøvet direkte. Håper det er nok dop hehe;)
Hehe ja høres ut som en gåte:p

God miks der ja. Du kan be om mer underveis om du får vondt ser jeg hvert fall at andre her inne sier. Spennende hvor mange du får ut. Åh. Spennende! :D
 
God miks der ja. Du kan be om mer underveis om du får vondt ser jeg hvert fall at andre her inne sier. Spennende hvor mange du får ut. Åh. Spennende! :D
Ja håper det, men piller tar jo litt tid å virke og det skal jo bare ta et kvarters tid å hente ut, så vet ikke om nye ting rekker å virke da liksom. Uansett overlever man vel, og forhåpentligvis er det fort glemt etterpå! ;) Spenningen stiger for hver dag i denne prosessen! Godt å dele med dere her inne som er like spente:):)
 
Ja håper det, men piller tar jo litt tid å virke og det skal jo bare ta et kvarters tid å hente ut, så vet ikke om nye ting rekker å virke da liksom. Uansett overlever man vel, og forhåpentligvis er det fort glemt etterpå! ;) Spenningen stiger for hver dag i denne prosessen! Godt å dele med dere her inne som er like spente:):)

Nei, er vel kanskje det de kan sette som de kan gi mer av? Noen har jo ikke vondt i det hele tatt (når de har tatt miksen sin), så det kan jo gå veldig bra også. :)

Både spenningen og utålmodigheten. :rolleyes:
 
Han gruer seg til alle kontrollene. Tror han synes det er litt privat dette, og at det begynner å bli vel mange mennesker involvert. :p Men han får værsågod å fokusere på meg og ikke seg selv ved uttaket (selv om han nok gruer seg mest for seg selv først). Han var med meg hele aborten min på sykehuset, og det synes han var ganske fælt. Masserte korsryggen min og lurte hele tiden på hva han kunne gjøre og om jeg ville ha mer smertestillende. Så han gruer seg nok kanskje også fordi han er usikker på hva som vil gjøre vondt for meg. Hm... Jeg må nesten spørre han litt mer tror jeg. :p

Jeg kan skjønne at disse mennene synes det er vanskelig når vi har vondt og de ikke får gjort noe. Hastekeisersnitt kan være vel heftig ja. Mannen din er kanskje glad for det på en måte.
Skjønner at han syns det er fælt å være så hjelpeløs i forhold til det du går gjennom. Men du kan hvertfall betrygge han om at det ikke skjer noe som helst skummelt på disse kontrollene før uttak, kun en superrask ultralyd og avtale om medisiner! ;) Jeg hadde ikke med meg min engang, for det var så fort gjort at at jeg følte det ikke var noe vits for han. Han ble selvfølgelig fullt oppdatert etterpå da;) Men skjønner selvfølgelig de som syns det er fint å være to hele veien, man er jo tross alt to om prosessen:)
 
Skjønner at han syns det er fælt å være så hjelpeløs i forhold til det du går gjennom. Men du kan hvertfall betrygge han om at det ikke skjer noe som helst skummelt på disse kontrollene før uttak, kun en superrask ultralyd og avtale om medisiner! ;) Jeg hadde ikke med meg min engang, for det var så fort gjort at at jeg følte det ikke var noe vits for han. Han ble selvfølgelig fullt oppdatert etterpå da;) Men skjønner selvfølgelig de som syns det er fint å være to hele veien, man er jo tross alt to om prosessen:)

Jeg er livredd for å være alene og få en dårlig beskjed. Da vi dro på tidlig UL og det ble oppdaget MA var jeg totalt uforberedt, vi skulle jo bare kose oss med å få se denne lille som plaget meg (jeg var sykemeldt pga ekstrem kvalme, og jeg kjente livmoren vokse over skambeinet). Da var jeg glad mannen var med. Og senere var det en time på Ullevål for endometriose hvor mannen ikke var med, for det var jo bare en kort samtale/kontroll. Vi bor langt unna Oslo, så han skulle slippe å dra fra jobb for det. Og så fant han søren meg adenomyose i livmoren min og egentlig avsluttet han vår prøve-på-hjemmelaget-spire-karriere. Jeg gråt så mye, det var et sjokk for meg. Jeg trodde vi skulle snakke om videre behandling av endo, jeg var operert der noen måneder tidligere. Så nå føler jeg egentlig at UL kontroll betyr at alt kan skje, og jeg tør ikke alene. Kommer nok aldri til å tørre alene. Tror ikke jeg klarer å kjøre hele veien hjem om forsøket blir avbrutt fordi noe er galt. Hmm.. Det er jo litt teit, for alle kontroller hvor alt er greit så trenger jo egentlig ikke mannen være med (bare hyggelig med selskap i bilen). Skulle bare visst det på forhånd. :rolleyes: Om jeg hadde bodd i Oslo kunne jeg nok tatt sjansen, så fikk heller mannen komme med en gang om det ble krise. :p Forstår at andre gjør det alene altså, det er jo på mange måter greiere.
 
Jeg er livredd for å være alene og få en dårlig beskjed. Da vi dro på tidlig UL og det ble oppdaget MA var jeg totalt uforberedt, vi skulle jo bare kose oss med å få se denne lille som plaget meg (jeg var sykemeldt pga ekstrem kvalme, og jeg kjente livmoren vokse over skambeinet). Da var jeg glad mannen var med. Og senere var det en time på Ullevål for endometriose hvor mannen ikke var med, for det var jo bare en kort samtale/kontroll. Vi bor langt unna Oslo, så han skulle slippe å dra fra jobb for det. Og så fant han søren meg adenomyose i livmoren min og egentlig avsluttet han vår prøve-på-hjemmelaget-spire-karriere. Jeg gråt så mye, det var et sjokk for meg. Jeg trodde vi skulle snakke om videre behandling av endo, jeg var operert der noen måneder tidligere. Så nå føler jeg egentlig at UL kontroll betyr at alt kan skje, og jeg tør ikke alene. Kommer nok aldri til å tørre alene. Tror ikke jeg klarer å kjøre hele veien hjem om forsøket blir avbrutt fordi noe er galt. Hmm.. Det er jo litt teit, for alle kontroller hvor alt er greit så trenger jo egentlig ikke mannen være med (bare hyggelig med selskap i bilen). Skulle bare visst det på forhånd. :rolleyes: Om jeg hadde bodd i Oslo kunne jeg nok tatt sjansen, så fikk heller mannen komme med en gang om det ble krise. :p Forstår at andre gjør det alene altså, det er jo på mange måter greiere.
Huff da skjønner jeg veldig godt at du vil ha ham med! Hadde nok tenkt det samme selv! Både siden du har hatt dårlige opplevelser og siden dere har lang vei:( Godt å være to for dårlige nyheter (selv om denne skal det bare bli bra ting som skjer!!!) Vi har jo heldigvis ikke hatt noe sånt som har skjedd så må jo bare prøve ha utgangspunktet at ting skal gå greit inntil noe annet skjer. Og vi bor og jobber så nærme at han hadde kunnet komme raskt hvis det var krise (hadde beskjed om å være tilgjengelig på telefon ja;)), hadde nok tenkt som du hvis det var annerledes. For noen måneder siden tenkte jeg at han fikk søren meg være med på alt siden vi er to om det, men så passet det uansett litt dårlig for han den første kontrollen og så ble det nesten mindre stress for meg å dra selv når alt gikk så raskt og greit. Krysser alt jeg har for at dere får gode nyheter hele veien<3
 
Hehe gleder meg jo ikke til stikkingen men det er det som gjør at vi får ut egg og kan sette inn egg så jeg liker det sånn sett :) :) har du hatt mange uttak? :)

Du har rett i det ;)
Har bare hatt 2 uttak. Fikk ut 5 egg første gangen der jeg fikk ett satt inn og resten kast.
Andre gangen fikk jeg ut 10 egg der jeg fikk 2 inn og resten kast. Den siste runden endte med kjemisk.
Tror det er derfor jeg er så skeptisk på denne gangen, er så sinnsykt redd for nederlag. :-/
 
Huff da skjønner jeg veldig godt at du vil ha ham med! Hadde nok tenkt det samme selv! Både siden du har hatt dårlige opplevelser og siden dere har lang vei:( Godt å være to for dårlige nyheter (selv om denne skal det bare bli bra ting som skjer!!!) Vi har jo heldigvis ikke hatt noe sånt som har skjedd så må jo bare prøve ha utgangspunktet at ting skal gå greit inntil noe annet skjer. Og vi bor og jobber så nærme at han hadde kunnet komme raskt hvis det var krise (hadde beskjed om å være tilgjengelig på telefon ja;)), hadde nok tenkt som du hvis det var annerledes. For noen måneder siden tenkte jeg at han fikk søren meg være med på alt siden vi er to om det, men så passet det uansett litt dårlig for han den første kontrollen og så ble det nesten mindre stress for meg å dra selv når alt gikk så raskt og greit. Krysser alt jeg har for at dere får gode nyheter hele veien<3

Det er jo helt greit om det er kort vei og mannen har fått beskjed om å være på telefonen. :) Det kan hende jeg hadde turt det. :p Bare blitt litt redd etter de dårlige erfaringene vi/jeg har hatt tidligere. Håper vi får bare gode beskjeder fremover, og at vi er mange som skal få en liten (men likevel verdens største) premie for alt strevet, i mai 2016. ♥
 
Du har rett i det ;)
Har bare hatt 2 uttak. Fikk ut 5 egg første gangen der jeg fikk ett satt inn og resten kast.
Andre gangen fikk jeg ut 10 egg der jeg fikk 2 inn og resten kast. Den siste runden endte med kjemisk.
Tror det er derfor jeg er så skeptisk på denne gangen, er så sinnsykt redd for nederlag. :-/
Aah uff ja da skjønner jeg deg mye mer at du er litt skeptisk, har de endrer noe i behandlingsplanen din mellom forsøkene og ifht denne gangen da? Går du forresten privat eller offentlig? Jeg har hatt 3 uttak offentlig allerede men fått innvilget 4 uttak heldigvis! :)
 
Aah uff ja da skjønner jeg deg mye mer at du er litt skeptisk, har de endrer noe i behandlingsplanen din mellom forsøkene og ifht denne gangen da? Går du forresten privat eller offentlig? Jeg har hatt 3 uttak offentlig allerede men fått innvilget 4 uttak heldigvis! :)


Njaa, ikke så my som er endret. Første forsøk: synarela og fostimon. Andre forsøk: synarela og puregon.. Var inn på kontroll og så måtte jeg gå på puregon og menopur i 4 dager før uttak.
Nå er det fortsatt synarela, men puregon og menopur sammen fra starten av. 400ie tilsammen! ;)
Jeg har veldig lav AMH (1,5)
Går offentlig ja :)
Ok, har det vært mye forskjellig medisin på deg da? :)
 
Første gonal-f satt! Tok en stund før jeg klarte tvinge meg til å gjøre det denne gangen og, men raskere enn i første runde. Det er litt godt, selv om dette ikke er noe jeg har lyst til å bli flink til. :-)
 
Første gonal-f satt! Tok en stund før jeg klarte tvinge meg til å gjøre det denne gangen og, men raskere enn i første runde. Det er litt godt, selv om dette ikke er noe jeg har lyst til å bli flink til. :-)

Så bra at du er i gang! :) Forhåpentligvis trenger du ikke bli veldig mye bedre på dette. :D Jeg begynner å glede meg til neste trinn nå, men tror det bare er hjernen min som forsøker å overse at det faktisk er sprøyter som er neste trinn. :rolleyes:
 
Første gonal-f satt! Tok en stund før jeg klarte tvinge meg til å gjøre det denne gangen og, men raskere enn i første runde. Det er litt godt, selv om dette ikke er noe jeg har lyst til å bli flink til. :-)
Så godt å være i gang da! Spennende dager fremover:D Rart hvor fort man blir vant til det og;) Siste runde på deg satser vi på!!
 
Så bra at du er i gang! :) Forhåpentligvis trenger du ikke bli veldig mye bedre på dette. :D Jeg begynner å glede meg til neste trinn nå, men tror det bare er hjernen min som forsøker å overse at det faktisk er sprøyter som er neste trinn. :rolleyes:
Nei, håper det kan være siste runde. Det som er fint er at det gjør ikke vondt, er bare den psykiske barrieren å perforere huden med nåla som må overvinnes! :-)
 
Back
Topp