Igår var jeg spent på om det lå noe i postkassen da jeg kom hjem fra jobb, men ble dessverre skuffet da postkassen var helt tom. Var hos legen torsdag forrige uke, så regnet med at det snart skulle dukke opp noe. Akkurat idet jeg skulle dra til kjæresten min så kommer det en bil kjørende og parkerer skrått bak/ved siden av meg (på den altfor trange parkeringsplassen, så jeg fikk ikke rygget ut), ut av bilen kommer det en hyggelig herremann som sier at det er kommet er brev i dems postkasse som var til meg (sa selvsagt navnet først og det var jo mitt). Der jeg bor er det bare seks hus på den siden av veien og det er like mange postkasser, så de er nødt til å bo på andre siden av veien, der det er et stort boligfelt, eller et annet sted ikke så langt unna siden de dro igjen etter å ha levert brevet. Da jeg hadde fått brevet så jeg at det var fra sykehuset og jeg takket som bare det og at jeg hadde ventet veldig på det brevet. Han smilte fornøyd og sa det var ingen årsak og regnet med at det var viktig siden det var så mange papirer fra sykehuset og da sa jeg gladelig hva brevet inneholdt. Jeg har time 18.mars, endelig en dato å se frem til 
terminkalkulatoren sier 18.mars så håper jeg får noe snart