Informasjon

Formloffen

Betatt av forumet
Juliknøttene 2022
Bør jeg lese noen bøker om spedbarn/småbarnsliv eller bare lærer man seg ting når baby kommer? Jeg føler meg så uforberedt. Hvordan få info om søvnrutiner osv osv?
 
Min erfaring er at man lærer mye underveis, men det kan jo være lurt å lese litt på forhånd så man har et utgangspunkt. Ingen barn er like så det er vanskelig å følge en fasit, men jeg syns det har vært fint å lese litt.
Det finnes bøker man kan kjøpe ellers kan man også låne på biblioteket. Helsestasjonen/jordmor/lege har kanskje noen brosjyrer osv? Jeg selv bruker internett for det meste men det er jo litt forskjellig hva man liker å bruke:)
 
Bør jeg lese noen bøker om spedbarn/småbarnsliv eller bare lærer man seg ting når baby kommer? Jeg føler meg så uforberedt. Hvordan få info om søvnrutiner osv osv?

Jeg prøvde å lese, men erfaringsmessig så faller ting på plass så fort man møter å blir kjent med barnet sitt. Det er mye instinkt. Å det går gitt an å spørre tips og råd underveis:Heartred (du kommer garantert til å gå tips og råd du ikke spør etter også:hilarious:) Unger kommer ikke med bruksanvisning. De har de samme grunnleggende behovene, men veldig sjelden de samme måtene å dekke de på funker for alle:p
 
Du kan bestille spedbarnsboken gratis, de deler den også ut på noen helsestasjoner og sykehus.
Det står det ganske mye godt forklart.

Jeg har to fra før av, og tenker det er godt å lese litt og være litt forberedt, samtidig så går det seg veldig til etter fødsel, når du blir kjent med ditt barn, og man kommer inn i rytmer :)
 
Kan være greit å lese litt da, mest kanskje for ikke å føle seg så på bar bakke før lille kommer. Likevel vil du jo måtte finne ut mye selv med ditt barn, da barn er forskjellige, og som flere sier over - man finner ut av ting og det faller på plass ganske snart.
Selv satt jeg med mange små spørsmål som ingen nevnte noe om hverken på barsel eller helsestasjonen, så synes det var greit å ha litt kunnskap på forhånd. Spedbarnsboken som nevnt er veldig grei! :)
 
Last edited:
Signerer over her! Det er greit å vite litt, så er man forberedt, og kjenner kanskje igjen noe av det som skjer.

Men man må også være forberedt på både at det du leser/lærer IKKE skjer, eller noe helt annet skjer som en ikke har hørt om - å så vite at det kan være helt normalt likevel:happy:

Helt fra barsel på sykehuset varierte råd og innspill fra barnepleierne fra ene ytterpunktet til det andre, å det var jammen ikke godt å vite hva man skulle lytte til.

Heldigvis blir man nokså fort kjent med den lille man er med 24/7, å så må man bare være trygg på man selv er den som kjenner baby best. Føler mange ganger at tips og triks fra helsesøster ikke har hatt relevans for våre behov, men egen erfaring og prøve/feile er det som blir svaret.

Å så tenker jeg at det er greit at man lager planer og har prinsipper, men at man heller har det som guide enn fasit, slik at man ikke føler seg mislykket om man ikke får til det man trodde. Hilsen samsoveren som ALDRI skulle ha baby i egen seng:D
 
Bør jeg lese noen bøker om spedbarn/småbarnsliv eller bare lærer man seg ting når baby kommer? Jeg føler meg så uforberedt. Hvordan få info om søvnrutiner osv osv?

Det meste kommer naturlig. Som noen over her sa, det er et instinkt vi har, akkurat som dyra. Les om du har interesse for det, men det finnes ingen fasit. Det som fungerer for ett barn, fungerer kanskje ikke for det neste
 
https://www.helsenorge.no/spedbarn/

Her er all info man får fra helsestasjon osv digitalt :) kan være fint å lese i all jungelen av informasjon som finnes om baby, fødsel osv på nettet.

For amming er det ammehjelpen.no som er greia.
 
Mitt aller beste tips basert på egen erfaring er å forberede seg på tiden etter fødsel. Hva det egentlig rent praktisk innebærer å få en baby. Alle sier jo at det blir lite søvn, men jeg visste for eksempel ikke at de fleste babyer må ha mat minimum hver tredje time :spitoutdummy: Jeg hadde lyst til å amme, og ammet, men ble også tatt på senga av hvor mye jobb det var. Hadde trodd at kroppen skulle bli min igjen etter fødsel, men den skulle fortsatt deles med noen. Det syns jeg var litt tøft. Jeg var ikke en av dem som ble stupforelsket i babyen min, vi måtte bli kjent - men det er også helt greit å ha det sånn :) Elsker to-åringen min mer enn noen andre nå!

Hvis du som meg blir en av dem som syns alt er litt tøft og rart når babyen kommer og livet blir snudd på hodet så vil jeg anbefale deg boka «Mammasjokket». En humoristisk beretning om mammalivet og hvor overveldende det kan være.
 
Enig i det folk skriver her, mye skjer av seg selv. Men det man også vet er at egen barndom er med på å forme hvordan vi blir som foreldre. Det å reflektere litt rundt egen og partners oppvekst sammen kan være en god forberedelse. Står også mye fint på helsenorge (som jeg ser er linket til over) og foreldrehverdag. https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/
 
Mitt aller beste tips basert på egen erfaring er å forberede seg på tiden etter fødsel. Hva det egentlig rent praktisk innebærer å få en baby. Alle sier jo at det blir lite søvn, men jeg visste for eksempel ikke at de fleste babyer må ha mat minimum hver tredje time :spitoutdummy: Jeg hadde lyst til å amme, og ammet, men ble også tatt på senga av hvor mye jobb det var. Hadde trodd at kroppen skulle bli min igjen etter fødsel, men den skulle fortsatt deles med noen. Det syns jeg var litt tøft. Jeg var ikke en av dem som ble stupforelsket i babyen min, vi måtte bli kjent - men det er også helt greit å ha det sånn :) Elsker to-åringen min mer enn noen andre nå!

Hvis du som meg blir en av dem som syns alt er litt tøft og rart når babyen kommer og livet blir snudd på hodet så vil jeg anbefale deg boka «Mammasjokket». En humoristisk beretning om mammalivet og hvor overveldende det kan være.
Signerer denne.....det er ikke bestandig ting blir som man kanskje forventer. Jeg har 3 barn og med mitt ene barn klarte jeg bare ike å være glad. Jeg distanserte meg fra alt sammen og overlot nesten alt til pappan for jeg orka ikke ha noe med det barnet å gjøre på lenge. Gjorde det jeg måtte når jeg var hjemme alene selvfølgelig, men det var liksom ikke noe glede og morskjærlighet der. Det er tøft å oppleve men det blir heldigvis bedre selv om det ikke føles sånn der og da. Fødselsdepresjon er en tøff ting å havne i. Så det er fint å forberede seg ved å lese om forskjellige ting som kan oppstå på forhånd så er det kanskje lettere å skjønne hva som skjer hvis man plutselig merker at noe føles rart.
 
Fødselsdepresjon er en tøff ting å havne i. Så det er fint å forberede seg ved å lese om forskjellige ting som kan oppstå på forhånd så er det kanskje lettere å skjønne hva som skjer hvis man plutselig merker at noe føles rart.

Merket du noe til framtidig fødselsdepresjon under svangerskapet?
 
Nei jeg merket ingenting som jeg kan huske hvertfall. Kan godt hende det skjedde pga en litt kjedelig avslutning på svangerskapet med premature rier i uke 30 og 2 mnd på nyfødtintensiv. Mener å huske at problemet begynte når vi skulle hjem fra sykehuset.

Har ikke hatt tilknytningsproblemer med de to andre ungene og det var normalt forløp.
 
Back
Topp