Ja, huff det er egentlig en litt lang historie.
Jeg har i flere år hatt lyst på en nr 3. Mannen har ikke hatt lyst, og jeg har forsøkt å overtale han til ingen nytte. Så skjedde det et uhell i mai i år, og jeg ble gravid! Var så glad! Men mistet i uke 10 (samtidig som Håpefull her inne - vi var i samme termingruppe

). Det var en så stor påkjenning, og selv etter alt dette ville ikke mannen gå med på å prøve igjen. Selv om han hadde klart å omstille seg på at det skulle bli et barn, før vi mistet.
Jeg bestemte meg for å sette et tidspunkt der jeg må slutte å plage meg selv med ønsket om et attpåklatt. Dette tidspunktet satte jeg til utgangen av 2025. Så, når jeg kjente at jeg fikk eggløsning denne gangen tenkte jeg at jeg skulle gi det et skikkelig forsøk med overtaling av mannen. Han hadde vært ute på fest, og var lett å overtale akkurat denne kvelden. Haha! Han vet veldig godt at sjansen er liten når ikke svømmerne allerede ligger klare før EL, så han var villig til å gi det én sjans iom at statistikken taler for at det ikke går (gah - han er en stabukk).
Jeg hadde eggløsningssmerte ca 3 timer før vi hadde ubeskyttet sex, og jeg hadde peak EL-test kvelden før. Dvs vi gjorde det ca 3 timer _etter_ egget løsnet (tror jeg). Tempen har økt også, så tror EL har vært.
Han sier at hvis det blir barn nå, så skal han takle det. Hvis ikke er vi enige om at han snipper, også er vi ferdig. Trist, men jeg må slutte å håpe. Jeg prøver å innstille meg på at jeg skal kose meg med de vi har. Jeg er bare kjempeglad for at jeg gjorde en SKIKKELIG innsats den aller siste syklusen.
Hvis det ikke går så kan jeg gi meg med at jeg har prøvd det jeg kunne.
Føler at jeg og min stabukk av en mann har møttes på halvveien. Hehe
Tror dere at det kan gå? Eller bør svømmerne ligge klar for at det er sjans?