ikke lett


*LilleSpire<3* skrev:

TulleHøna skrev:
dette er eneste måten jeg får delt på :/ her og i teminforumet jeg hadde med gutten min!
svangerskapet var jo så og si hemmelig, så det er jo ingen å dele med i "real life".
så da hjelper det å dele her så jeg ikke sprekker!

har mest lyst til å stelle meg midt i byen å hyle så alle kan se hvor vondt det gjør! ikke bare gå forbi og tro at alt er helt fint
Det er tøft å gå forbi fremmende mennesker på gata, som ser sure ut og rynker på nesa. Jeg husker at den dagen jeg kom ut fra sykehuset, måtte jeg innom kjøpesenteret for å se om jeg fant en lykt til å ha på graven. Det var så rart, for jeg så verden på en helt annen måte. Det var masse bråk, nesten som verden snurret i rundt meg. Folk dultet borti meg, presset seg fremfor og sprang rett forbi. Jeg husker at det gikk en dame fremfor meg, og jeg tenkte: Herregud.. hva vet jeg egentlig om menneskene i rundt meg? Hva vet jeg egentlig om personen fremfor meg? For alt jeg vet, så kunne den personen vært dødssyk forrige uke. Kanskje hun har det kjempetøft akkurat nå? Hvorfor har vi så vanskelig for å smile til menneskene i rundt oss som vi ikke kjenner? Så tenkte jeg at jeg fra da av skulle begynne å smile mer til folk i rundt meg, spørre hvordan de har det, og hjelpe til i hverdagslige situasjoner. Kanskje jeg gjør dagen til andre bedre, bare på grunn av at jeg er hyggelig og viser et snev av forståelse <3 

Dette tenker jeg ofte på enda i hverdagslige situasjoner, og merker at det er så mye hyggeligere å dra et sted når man får så god respons bare man er hyggelig, holder en dør, spør om noen trenger hjelp, småprater og ja. Det føles godt :)
ÅH!!! akkurat samme her!!! det begynnte på sykehuset når vi skulle dra! kikka på folk og tenkte at vi vet jo ingenting som de man går forbi på gata!
følte jeg gikk inn i en boble de første dagene og bare kikka på folk! prøvde å lese dem! men det er jo nesten umulig! ingen kunne sett på meg der jeg gikk rundt i byen i dag, at jeg mista et barn for 3 uker siden feks! herre gud. tenk sp mange fæle liv man går forbi :(
 
Sitter her og leser, mens tårene triller.. Jeg syntes du er så sterk, som fremdeles klarer og være her inne. Du har en utrolig styrke, og at du valgte og dra til gravlunden må ha vært en stor påkjenning for deg, men sikkert godt på et vis. Sender deg en varm og trøstende klem i denne tiden. <3
 

sivhelen85 skrev:
Sitter her og leser, mens tårene triller.. Jeg syntes du er så sterk, som fremdeles klarer og være her inne. Du har en utrolig styrke, og at du valgte og dra til gravlunden må ha vært en stor påkjenning for deg, men sikkert godt på et vis. Sender deg en varm og trøstende klem i denne tiden. <3

skal innrømme at jeg ikke leser noen av de andre trådene! orker ikke å lese det! er bare for å lufte meg! også er jeg på før svangerskapet ! venter jo utolmodig på tr. trenger en spire i magen for å komme meg videre å slippe å sippe bare jeg ser en gravid :/
 
Tårene triller når jeg leser det du har skrevet, så sterkt av deg at du orker og dele det du går igjennom!!
Ønsker dere alt godt videre og vit at vi her inne tenker på dere <3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp