ikke lett

TulleHøna

TulleHøna

Forumet er livet
vet ikke helt hvor jeg vil med det her, men det hjelper å lufte seg litt. så...
i morgen er det 3 uker siden jeg fødte! til mandag skulle jeg vært 24 uker! den magske uken der det faktisk er sjans å overleve hvis barnet blir født.
forrige uke gikk ganske ok! men denne uken har vært helt jævlig! tirsdag fikk jeg tlf fra jm som lurte på hvorfor jeg ikke møtte opp til timen min :(  og senere samme dagen fikk jeg pakke i posten fra bam. enda de lovte meg at jeg ble sletta derfra og ikke skulle få noe i posten.
på sykehuset fikk vi noen valg på hvordan vi ville gjøre det med gravlegging.
kiste eller urne?
minnelund eller gravplass?
vi valgte kiste og minnelund. og at vi ikke ville være der, men at vi gjerne ville vite når hun hadde blitt lagt der.
på onsdag ringte de meg fra begravelsesbyråeet for å fortelle at hun ville bli gravlagt dagen etter kl 11 :( og siden vi hadde valg kiste, kunne de ikke legge henne på minnelund. de måtte legge henne på en egen grav.
dette kom jo mildt sag kasta på meg, så jeg sa bare at jeg måtte tenkt over det litt og at jeg skulle ringe dem så fort de åpna dagen etter.
jeg tenkte masse! og fant til slutt ut at jeg ville være der når hun skulle bli gravlagt!
ringte dem og sa jeg ville være med....... men da hadde de allerede gravlagt henne :,(
jeg dro opp å lette etter grava hennes, men fant den ikke! se de kom å viste meg!
det var så fælt å se den lille jordflekken der de har lagt ned den bittelille kista!!
jeg bestemte meg for å grave opp litt så jeg kunne få lagt nedi noen ting!
la nedi en sten som jeg hadde skrevet julie <3 på ene siden, og mammas engel på den andre. la 3 hvite roser fra oss og la nedi en figur fra willow tree som heter , Always in the heart, som jeg fikk av forrige termingjengen <3
fikk også vite at dette er min gravplass :S det er der jeg blir lagt den dagen jeg dør. jeg er bare 26 år og har allerede fått tildelt min plass :(

håper alle har det bra og at alle barna kommer ut friske og fine :)
 
Åh så utrolig trist, du er så sterk! Ord blir så fattige i slike stunder og jeg klarer ikke fatte hvor tungt det må være. Jeg er glad du fortsatt er på forumet og ønsker å dele med oss. Vit at du er i våre tanker ! Stor klem til deg <3
 
Hei!

Jeg er tom for ord og vet ikke hva man kan si, annet min største medfølelse!

Godt at du bruker forumet og skriver ned dine tanker. Viktig å sørge : ) Samt mange her inne som dessverre vet hva du snakker om....

Sender deg en stor klem og ønsker deg alt godt.

KLEM : )
 
ord blir virkelig fattige når man skal prøve å si noe trøstende! Jeg beundrer deres styrke, og håper dere kommer dere styrket utav dette urettferdige som skjedde:/ vi er mange som tenker på dere! Lykke til videre<3 >
 
Jeg har tenkt mye på deg!! Tørker tårene nå... En klem fra meg med ønske om at det blir bedre med tida! Det vil nok alltid være tungt, men lettere å leve.
 
Jeg er så utrolig lei meg på dine vegne...ønsker deg det beste for fremtiden, håper alle dine ønsker og håp går i oppfyllelseemoticon
 
Uff, så trist å lese <3 Men føler virkelig med deg. Det er viktig å få prate om jenta di, og få ut det du har på hjertet. Det hjelper veldig og føles utrolig godt. Jeg tror kanskje at det vil være godt for dere å ha egen grav til henne. Jeg setter sånn pris på å vite akkurat hvor min ligger, at jeg kan stelle i ''hagen'' hans og prate med han. Før jeg går kysser jeg alltid hånden og legger den på bakken der han ligger. Så sier jeg at jeg elsker han og kommer snart tilbake <3

Jeg og hengte meg veldig opp i hvor langt jeg hadde vært på vei osv, men etterhvert så gikk det gradvis over, og det ble litt mer absurd. Min var jo født i Mars, og da var det rart å tenke på at han egentlig skulle vært født i Juli, siden jeg følte at han hørte til Mars. Når termindagen kom var jeg gravid på nytt, og det tror jeg ble et stort plaster på såret den dagen <3

Tenker på deg! Du må gjerne dele her inne når du føler for det <3
 
 
Huff! Kondolerer til dere! Ingen ord kan beskrive det her! Synes du er tøff som deler. Vil ønske dere lykke til med videre prøving når den tiden kommer. Og håper da at den lille holder seg i magehuset i 40 uker! Stor klem
 

*LilleSpire<3* skrev:
Uff, så trist å lese <3 Men føler virkelig med deg. Det er viktig å få prate om jenta di, og få ut det du har på hjertet. Det hjelper veldig og føles utrolig godt. Jeg tror kanskje at det vil være godt for dere å ha egen grav til henne. Jeg setter sånn pris på å vite akkurat hvor min ligger, at jeg kan stelle i ''hagen'' hans og prate med han. Før jeg går kysser jeg alltid hånden og legger den på bakken der han ligger. Så sier jeg at jeg elsker han og kommer snart tilbake <3

Jeg og hengte meg veldig opp i hvor langt jeg hadde vært på vei osv, men etterhvert så gikk det gradvis over, og det ble litt mer absurd. Min var jo født i Mars, og da var det rart å tenke på at han egentlig skulle vært født i Juli, siden jeg følte at han hørte til Mars. Når termindagen kom var jeg gravid på nytt, og det tror jeg ble et stort plaster på såret den dagen <3

Tenker på deg! Du må gjerne dele her inne når du føler for det <3
<3 nå fikk du tårene til å trille her! du er så god!! setter veldig pris på at du deler med meg <3
 
dette er eneste måten jeg får delt på :/ her og i teminforumet jeg hadde med gutten min!
svangerskapet var jo så og si hemmelig, så det er jo ingen å dele med i "real life".
så da hjelper det å dele her så jeg ikke sprekker!

har mest lyst til å stelle meg midt i byen å hyle så alle kan se hvor vondt det gjør! ikke bare gå forbi og tro at alt er helt fint
 
Så ufattelig trist.. Ønsker dere all godt for framtida <3 Stor klem <3
 
Sliter med det samme som deg om dagen. Gått greit et par uker, men nå er det bare to dager til det er 1mnd siden lillegutten vår ble født. Kjenner det blir ekstra sårt. Mange tanker! Særlig har jeg masse bekymringer for neste gang.. Det jeg trøster meg med nå, er at de fant ut at det var noe galt "såpass tidlig", og ikke etter fullgått svangerskap. Si ifra om du vil "snakke" med noen som har gått igjennom det samme :) Klem<3>
 
Tenker masse på dere!
Er på det forrige terminforumet ditt også, så har jo fulgt dette ganske så tett!
Stooor klem til deg!
 

Within skrev:
Du er i tankene mine


 

TulleHøna skrev:
dette er eneste måten jeg får delt på :/ her og i teminforumet jeg hadde med gutten min!
svangerskapet var jo så og si hemmelig, så det er jo ingen å dele med i "real life".
så da hjelper det å dele her så jeg ikke sprekker!

har mest lyst til å stelle meg midt i byen å hyle så alle kan se hvor vondt det gjør! ikke bare gå forbi og tro at alt er helt fint
Det er tøft å gå forbi fremmende mennesker på gata, som ser sure ut og rynker på nesa. Jeg husker at den dagen jeg kom ut fra sykehuset, måtte jeg innom kjøpesenteret for å se om jeg fant en lykt til å ha på graven. Det var så rart, for jeg så verden på en helt annen måte. Det var masse bråk, nesten som verden snurret i rundt meg. Folk dultet borti meg, presset seg fremfor og sprang rett forbi. Jeg husker at det gikk en dame fremfor meg, og jeg tenkte: Herregud.. hva vet jeg egentlig om menneskene i rundt meg? Hva vet jeg egentlig om personen fremfor meg? For alt jeg vet, så kunne den personen vært dødssyk forrige uke. Kanskje hun har det kjempetøft akkurat nå? Hvorfor har vi så vanskelig for å smile til menneskene i rundt oss som vi ikke kjenner? Så tenkte jeg at jeg fra da av skulle begynne å smile mer til folk i rundt meg, spørre hvordan de har det, og hjelpe til i hverdagslige situasjoner. Kanskje jeg gjør dagen til andre bedre, bare på grunn av at jeg er hyggelig og viser et snev av forståelse <3 

Dette tenker jeg ofte på enda i hverdagslige situasjoner, og merker at det er så mye hyggeligere å dra et sted når man får så god respons bare man er hyggelig, holder en dør, spør om noen trenger hjelp, småprater og ja. Det føles godt :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp