Jeg var ikke kvalm i sist svangerskap, og uroa meg ikke da. Nå er jeg kvalm, men kaster ikke opp. Akkurat nå synes jeg det er pyton å gå store deler av dagen og være konstant kvalm, og skulle gitt mye for å slippe! Har knapt vært ute av huset på flere dager, for jeg blir så slått ut.
Samtidig er det betryggende å ha noen tydelige symptomer ... jeg kjenner feks knapt noen ting i brystene, og føler meg litt «unormal» sånn sett.. (men tenker det handler om at jeg holdt amminga i gang såpass lenge med forrigemann, at puppene liksom har utvikla det meste fra før..?)