Jeg skal bli satt i gang i uke 37. Har noen positive erfaringer med igangsetting?
Sniker!
Jeg ble satt igang 37+1 (eller 2, husker ikke helt) med 2023 jenta vår. Dette var en onsdag.
Hadde ca. 2 cm åpning så måtte få satt inn ballong.
Jeg syns det var veldig ubehagelig å få satt den inn, men når den var på plass var det ikke ondt lengre.
Som type 1 diabetiker fikk jeg ikke valget med å dra hjem etterpå så hadde tatt med meg noe å fordrive tiden med (bøker, Ipad + øreplugger, strikketøy, etc).
Så var det bare å vente… noe som kan være ganske kjedelig, men fikk heldigvis god kontakt med hun som jeg (etterhvert) delte rom med (hun ble lagt inn samme kvelden og skulle også settes igang).
Ballongen datt ut tidlig neste morgen (etter ca. 20 timer.
Jeg startet så på modningspiller (torsdags formiddag).
Torsdags kveld begynte jeg å få rier som tok seg ganske fort opp.
Fikk tilbud om å prøve badekar som smertelindring da det etterhvert var såpass ondt at jeg ville høre hva vi kunne gjøre for smertelindring.
Badekar hjalp godt på smertene en stund, men på et tidspunkt føltes det som det bare gjorde vondt verre (etter ca 45-60 min).
De sjekket åpning og fant ut at jeg skulle få noe riehemmende fordi riene jeg hadde ikke enda var effektive nok og kroppen var ikke klar for fødsel enda (hadde bare slitt meg ut tidlig i forløpet hvis jeg ikke hadde tatt det).
Det var heldigvis ganske rolig på føden da så jeg fikk tilud om å sove på eget rom (var faktisk en fødestue) den natta så jeg kunne få ro til å hvile meg ordentlig før fødselen dro i gang.
Fortsatte så med modningspiller fredags morgen.
Jeg og romvenninna mi bestemte oss for å gå oss en tur (de oppmuntrer deg til å bevege deg da dette skal bidra til modning) rundt på sykehuset i 14 tiden den dagen.
Begynte da å kjenne litt murringer i magen, men var helt overkommelig.
Møttes så for å spise middag ilag kl. 15, men etter ca. 20 min måtte jeg gå på rommet fordi det begynte å gjøre såpass vondt.
Måtte tilkalle hjelp da smertene ble nesten uholdelige (stormier).
Ble sjekket og konstatert 3,5 - 4 cm åpning. Fikk da egen fødestue og samboer kom seg til sykehuset.
Prøvde lystgass som smertelindring.
Det hjalp bittelitt, men følte samtidig at jeg ble litt uvel av den.
Ble styrtfødsel for min del. 2 t 15 min etter det hele startet var hun ute.
Jeg må ærlig innrømme at da det stod på var det
helt j***** 
Så fort hun var ute var det første jeg likevel tenkte at «dette vil jeg oppleve igjen»
Skal sies at det gikk forhåndsvis raskt for min del. Både jeg, min søster og mamma ser ut til alle å «ha annlegg» for raske fødsler.
Vil si at jeg syns det å bli igangsatt gikk veldig greit. Følte meg godt ivaretatt og jordmor/leger o.l. fortalte hele tiden hva veien videre var og sånn.
Masse lykke til når den tidenn kommer

Bare å spørre om det er noe spesielt du lurer på!