Igangsettelse grunnet insulinbehandlet svangerskapsdiabetes

Nei, det var andremann. Før igangsetting ble vi fortalt at det kunne ta lang tid, og vi fikk et skriv med en dag-til-dag-plan som gikk over fem dager dersom man måtte gjennom alle steg. Vi pakket for en uke på sykehus. :hilarious:

Jeg opplevde ikke at riene kom uten pause med drypp. De ble nok sterkere kjappere enn uten, men jeg følte ikke at jeg «mistet» meg selv. Jeg fikk drypp under første fødsel også, men det var setefødsel med epidural som dro mye lenger ut i tid.

I ettertid sa jordmor at hun hadde regnet med at det kom til å bli er rask fødsel, dog ikke så rask som den endte opp som. Vi ble alle tatt på senga over hvor fort det gikk de siste 20-25 minuttene.
For meg så høres det ut som en fantastisk fødsel og kjenner jeg ønsker meg noe lignende selv om det sikkert er en utopisk tankegang som førstegangsfødende. Prøver å innstille meg på at alt kan skje og at jeg er i gode hender uansett. Hva var grunnen til at det ble igangsatt akkurat 38+3? Er det basert på vekstestimering eller er det en vanlig tid for igangsettelse. 36+0 i dag :nailbiting:
 
For meg så høres det ut som en fantastisk fødsel og kjenner jeg ønsker meg noe lignende selv om det sikkert er en utopisk tankegang som førstegangsfødende. Prøver å innstille meg på at alt kan skje og at jeg er i gode hender uansett. Hva var grunnen til at det ble igangsatt akkurat 38+3? Er det basert på vekstestimering eller er det en vanlig tid for igangsettelse. 36+0 i dag :nailbiting:
Ble i utgangspunktet satt opp til igangsetting 38+0, men fordi det var på en fredag forskjøvet de det til mandag, som var 38+3. Så ikke noe mer mystisk enn som så. :)

Når det gjelder epidural hadde jormor og jeg en fin samtale før vi tok vannet om hvilke tanker jeg hadde om fødsel og smertelindring. Om jeg ønsket epidural kunne vi legge den før vannet ble tatt. Jeg valgte å ikke gjøre det, mest fordi jeg trodde jeg hadde god tid og kunne få den senere. Du kan høre om det er mulig for deg, kjekt å få unnagjort å vente på anestesilege!
 
Ble i utgangspunktet satt opp til igangsetting 38+0, men fordi det var på en fredag forskjøvet de det til mandag, som var 38+3. Så ikke noe mer mystisk enn som så. :)

Når det gjelder epidural hadde jormor og jeg en fin samtale før vi tok vannet om hvilke tanker jeg hadde om fødsel og smertelindring. Om jeg ønsket epidural kunne vi legge den før vannet ble tatt. Jeg valgte å ikke gjøre det, mest fordi jeg trodde jeg hadde god tid og kunne få den senere. Du kan høre om det er mulig for deg, kjekt å få unnagjort å vente på anestesilege!
That's my plan! Ihvertfall før jeg får drypp! Takk for gode råd og innsikt. Håper jeg får en igangsatt fødsel som ligner noe på din!
 
That's my plan! Ihvertfall før jeg får drypp! Takk for gode råd og innsikt. Håper jeg får en igangsatt fødsel som ligner noe på din!
Håper på en god og rask fødsel for deg, men ville forbered meg på at det tar tid. Det var ei som ble igangsatt samtidig som meg, som jeg tror fremdeles ventet på fødsel da vi dro hjem igjen.. Så det kan dra ut! Lykke til!
 
Er veldig spent på dette selv da jeg også har insulinkrevende sv.dia! Er andre svangerskapet med diagnosen, men fødte før igangsettingstimen forrige gang :hilarious:

Skulle egentlig settes igang uke 39+0, fikk strekt det til uke 39 ettersom at alt såg bra ut, blodsukkeret var fint regulert og baby ble ikke målt til å være så veldig stor. Fødte spontant uke 38 +2. Er derfor ekstra spent denne gangen, håper selvsagt at kroppen fikser det selv før igangsettingsdatoen igjen:hilarious: Snakket med legen på sykehuset i går, og om alt ser like bra ut som sist så kan det vær at jeg får utsatt igangsetting til uke 39+0 igjen:smiley-angelic001 Og da håper jeg baby nr 3 gjør slikt som nr 2 gjorde og kommer før:angelic:
 
Er veldig spent på dette selv da jeg også har insulinkrevende sv.dia! Er andre svangerskapet med diagnosen, men fødte før igangsettingstimen forrige gang :hilarious:

Skulle egentlig settes igang uke 39+0, fikk strekt det til uke 39 ettersom at alt såg bra ut, blodsukkeret var fint regulert og baby ble ikke målt til å være så veldig stor. Fødte spontant uke 38 +2. Er derfor ekstra spent denne gangen, håper selvsagt at kroppen fikser det selv før igangsettingsdatoen igjen:hilarious: Snakket med legen på sykehuset i går, og om alt ser like bra ut som sist så kan det vær at jeg får utsatt igangsetting til uke 39+0 igjen:smiley-angelic001 Og da håper jeg baby nr 3 gjør slikt som nr 2 gjorde og kommer før:angelic:
Åå, håper håper det samme! Når kom baby nr 1 da?
 
Ble igangsatt 38+2 med nr2 pga insulinkrevende sv,dia.
Var forberedt på at ting skulle ta tid, men når jeg ble sjekka hadde jeg vist hatt rier, ikke bare tullerier dagen før, og var alt på 4cm. Gikk rett på stripping, som provoserte fram rier (de hadde slutta når jeg la meg kvelden før). Fikk klyster og etterpå tok de vannet.
Tror baby var ute ca 5 timer etter det hele starta.

Hun hadde litt lavt blodsukker ved første måling, men ikke "for lavt", så ble fulgt med noen flere målinger. Alle påfølgende målinger var fine :) Trengte ikke mme.
 
Ble igangsatt 38+2 med nr2 pga insulinkrevende sv,dia.
Var forberedt på at ting skulle ta tid, men når jeg ble sjekka hadde jeg vist hatt rier, ikke bare tullerier dagen før, og var alt på 4cm. Gikk rett på stripping, som provoserte fram rier (de hadde slutta når jeg la meg kvelden før). Fikk klyster og etterpå tok de vannet.
Tror baby var ute ca 5 timer etter det hele starta.

Hun hadde litt lavt blodsukker ved første måling, men ikke "for lavt", så ble fulgt med noen flere målinger. Alle påfølgende målinger var fine :) Trengte ikke mme.
Åh, hørtes ut som en veldig fin igangsatt fødsel :)
 
Åh, hørtes ut som en veldig fin igangsatt fødsel :)
Ja det var egentlig det, ukomplisert og med lystgass for smertelindring.
Det hjalp jo sikkert at jeg var veldig moden, men føler det er eksempel på at igangsetting kan gå veldig fint også :)
 
Ble satt i gang på torsdag og fødte på torsdag. Fikk ballong kl 10.30. Den falt ut kl 13.20. Hadde vonde sammentrekninger med ballongen. Men det ga seg da ballongen var ute. Pga kapasitet ble det ikke tabletter før kl 16. Hadde litt murringer og sammentrekninger etter det. Ny runde med tabletter kl 20. Begynte med rier ca 20.30. Vannet gikk ca 21.30. Hun ble født kl 22.19.

Mer detaljert fødselshistorie:
Møtte opp på føden kl 9.10 for igangsettelse. Ble tatt imot av jordmor som koblet på CTG. Legen kom inn for å snakke om prosessen og planen videre. CTG’en var bra. Etter den gikk jeg på toalettet for å ta en urinprøve, som var helt fin. Så utførte legen en vaginal undersøkelse, for å vite om det skulle settes ballong eller om man skulle gå rett på tabletter.

Undersøkelsen viste bare 2 cm og lang livmorhals. Det ble derfor bestemt at jeg skulle starte med ballong. Da ballongen skulle settes inn hadde ting allerede forandret seg litt oppi dåsemor, så hun trodde ballongen ville falle ut fort, da den ikke hadde så mye å gå på.

Ballongen var på plass kl 10.30. Den ga meg etterhvert vonde og regelmessige sammentrekninger, som holdt på i ca 2 timer. Jeg ringte til søsteren min og fortalte det, og vi bestemte at hun skulle komme, i tilfelle det ville fortsette sånn. Hun har en reisevei på 1 time. Rett før hun kom ble sammentrekningene borte og ting roet seg.

Kl 13.20 falt ballongen ut mens jeg satt på toalettet. Hadde jeg gått på toalettet litt før hadde den nok falt ut før også. Mest sannsynlig på samme tid som jeg sluttet å merke de vonde, regelmessige sammentrekningene, sa jordmor.

Det var travelt på føden, så det tok sin tid før jeg fikk gått videre med igangsettelsesprosessen. Ny CTG ble koblet på kl 15.10. Og første tablett ble tatt kl 16. Jeg fikk noen murringer og sammentrekninger. Gikk mye rundt på avdelingen, i trapper og korridorer. Hadde også noen turer ut. Kl nærmet seg 19, og jeg begynte å føle på tidspress i forhold til søstera mi og mannen min. Om jeg ikke var i aktiv fødsel innen natta, så måtte de reise, og stakkars søstera mi måtte tatt enda en fridag fra jobb. Hun har 4 barn også, som trenger mammaen sin. Jeg fikk så dårlig samvittighet for at jeg hadde fått hun hit, uten at det var fødsel, ting hadde jo stoppet opp??

Da klokken var 20 var det ny CTG og sjekk av åpning. Fortsatt intet nytt! 2 cm, kaaanskje bittelitt mykere. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor det ikke hadde skjedd noe mer, når jeg hadde hatt vonde sammentrekninger i løpet av dagen, i tillegg til at ballongen falt ut så fort. Det var en stor nedtur. Jeg tok neste tablett og fikk mange tanker i hodet. Hva skulle vi gjøre? Jeg, mannen og søstera mi… Skulle jeg be de dra hjem? Det begynte å bli sent. Jeg visste at dagens siste tablett skulle tas kl 22, tiden begynte å renne ut. Kjedet de seg? Ville de sove? Vil de være her? Jeg ble litt stille, de ble litt stille. Men så snudde plutselig ting!

Kl 20.30 begynte riene. De ble smertefulle rundt kl 20.40. Jeg måtte puste meg igjennom. Ca 1 minutt mellom hver rie, og de varte i ca 40-45 sek.

Kl 21.10 ringer vi på jordmor. Hun kommer, vi forteller om smertefulle rier, hvor tette de er, regelmessighet og lengde. Hun er usikker på om hun vil utføre en vaginal undersøkelse, selvom jeg ber om det. Hun tror riene kan være «pillerier». Rier som kommer av tablettene, som ikke har noen effekt på åpning. Jeg opplevde hun som veldig demotiverende… Hun går for å snakke med jordmor som sjekket meg kl 20. I mens kommer det et par veldig smertefulle rier. Jeg kjente det begynte å sprenge og sier «jeg tror vannet kommer til å gå snart». Søstera mi finner en sykehusskjorte til meg, sånn at jeg kan kle av meg buksa, men samtidig være tildekket nedentil ved hjelp av den lange sykehusskjorta. Jeg hadde ikke lyst til at buksa mi skulle bli våt av fostervann.

Jordmor kommer tilbake ca 21.20. Det følger på med smertefulle rier. Jeg får ikke snakket med jordmora pga det. Jordmor fikk ikke tak i jordmoren som sjekket meg kl 20, men nå ønsket hun å ta en sjekk fordi hun såg hvor vondt jeg hadde det. Jeg legger meg ned, hun sjekker og måler 5 cm. I mens hu sjekker kommer det ei ny rie og vannet går, og det åpnet seg til 6-7 cm. Jeg sa skuffet «da rekker jeg ikke epidural nå heller», noe jordmor bekreftet med en gang. Så blir jeg trillet direkte inn på fødeavdelingen. Jordmor stopper utenfor rommet. Jeg må gå fra døra og bort til fødesenga. Det er såvidt jeg rekker det før det kommer ei ny rie. Jeg kaster meg ned på fødesenga.

Kl 21.35 fikk jeg min etterlengtede lystgass! Oh happy happy! Det ble satt elektrode på babyens hode, og jeg drar inn alt jeg makter av lystgassen. Babyen stod høyt, så jordmor måtte presse seg godt oppi, det var smertefullt.

Kl 21.55 blir riene mer intense og babyen presser mer nedover. Ca 8 cm åpning.

Kl 22.14 begynner jeg å presse ubevisst. Hodet til babyen er ute ca 22.18, men får beskjed om å holde igjen litt og bare puste. Vet ikke om jeg gjorde det, men hun ble født kl 22.19. Fikk to pyntesting.

Fra jeg kommer på fødestua husker jeg ikke mye. Jeg blir såpass rusa på lystgass, men takket være søstera mi vet jeg allikevel mye om tiden der inne.
Takk for en fantastisk utfyllende historie. Var dette først fødsel?
 
Takk for en fantastisk utfyllende historie. Var dette først fødsel?
Nei, er fjerdegangs(om man ser bortifra fødselen ved svangerskapsavbruddet 14+5) :shy: De 3 første barna fødte jeg spontant :shy:
 
Jeg var førstegangsfødende, satt igang på grunn av svangerskapsdiabetes. Satt igang 39+4. Først med foleykateter, ble undersøkt, satt inn ballongen og sendt hjem for å "modnes" over natta. Ubehagelig å sette inn ballongen men etterpå gikk det greit. Fikk beskjed om at dette kunne ta tid så hadde kjøpt inn kosemat og hadde planer om å se en god film med min kjære og kose oss på sofaen. Hadde såvidt kommet inn døren hjemme ifra sykehuset da jeg måtte tisse, gikk på do og ballongen falt ut. Så da bar det rett tilbake til sykehuset da, mannen min rakk ikke ta av skoa engang... dette var tidlig ettermiddag. Vi ble lagt inn på sykehuset, han fikk beskjed om at han kunne fra hjem å sove da dette kom nok til å drøye ut flere dager. Han takket nei, og ønsket å bli hos meg, det er jeg glad for i dag! Ble undersøkt og var 3 cm. Fikk satt 2 tabletter da på kvelden. Og 1 sovetablett til å sove på da de anbefalte det. Natten gikk uten problemer, jeg våknet uthvilt neste morgen og mannen gikk for å hente frokost. Satt og spiste da jordmor kom for å sjekke igjen. Fortsatt 3 cm. Hun satt 1 tablett til på meg og sa at hun skulle komme inn igjen klokken 13 for å sette en til hvis ikke noe mer skjedde. Jeg spiste opp frokosten, og skulle til å flette håret da riene begynte. De kom én etter én, fikk ikke pause imellom da den neste begynte halveis i den forrige. Det ble ingen flette på meg for å si det sånn. Jeg måtte bare fokusere på pusten og holde meg rolig. Jeg ble hastet til en fødestue og rakk akkurat å bli flyttet over på senga der før jeg hadde 3 pressrier og baby var ute. Gikk fra 3 til 10 cm på 1 time og 40 minutter. Tidlig ettermiddag dagen etter vi startet var hen født. Rakk ikke epidural men de fikk til å sette en pudental på meg og fikk lystgass. Heftig og intens fødsel, men også et utrolig rush av mestringsfølelse. Bortsett fra rift som måtte syes fikk jeg ingen andre men, og baby var frisk og fin! Definert som styrtfødsel, og jeg vet ikke hvordan det er å ha en vanlig fødsel som tar lenger tid, men jeg satt igjen med følelsen av at dette var ikke så ille som jeg hadde sett for meg, og fikk lyst til å gjøre det igjen! Håper du får en god opplevelse og ønsker deg all mulig lykke til! ☺️❤️
 
Jeg var førstegangsfødende, satt igang på grunn av svangerskapsdiabetes. Satt igang 39+4. Først med foleykateter, ble undersøkt, satt inn ballongen og sendt hjem for å "modnes" over natta. Ubehagelig å sette inn ballongen men etterpå gikk det greit. Fikk beskjed om at dette kunne ta tid så hadde kjøpt inn kosemat og hadde planer om å se en god film med min kjære og kose oss på sofaen. Hadde såvidt kommet inn døren hjemme ifra sykehuset da jeg måtte tisse, gikk på do og ballongen falt ut. Så da bar det rett tilbake til sykehuset da, mannen min rakk ikke ta av skoa engang... dette var tidlig ettermiddag. Vi ble lagt inn på sykehuset, han fikk beskjed om at han kunne fra hjem å sove da dette kom nok til å drøye ut flere dager. Han takket nei, og ønsket å bli hos meg, det er jeg glad for i dag! Ble undersøkt og var 3 cm. Fikk satt 2 tabletter da på kvelden. Og 1 sovetablett til å sove på da de anbefalte det. Natten gikk uten problemer, jeg våknet uthvilt neste morgen og mannen gikk for å hente frokost. Satt og spiste da jordmor kom for å sjekke igjen. Fortsatt 3 cm. Hun satt 1 tablett til på meg og sa at hun skulle komme inn igjen klokken 13 for å sette en til hvis ikke noe mer skjedde. Jeg spiste opp frokosten, og skulle til å flette håret da riene begynte. De kom én etter én, fikk ikke pause imellom da den neste begynte halveis i den forrige. Det ble ingen flette på meg for å si det sånn. Jeg måtte bare fokusere på pusten og holde meg rolig. Jeg ble hastet til en fødestue og rakk akkurat å bli flyttet over på senga der før jeg hadde 3 pressrier og baby var ute. Gikk fra 3 til 10 cm på 1 time og 40 minutter. Tidlig ettermiddag dagen etter vi startet var hen født. Rakk ikke epidural men de fikk til å sette en pudental på meg og fikk lystgass. Heftig og intens fødsel, men også et utrolig rush av mestringsfølelse. Bortsett fra rift som måtte syes fikk jeg ingen andre men, og baby var frisk og fin! Definert som styrtfødsel, og jeg vet ikke hvordan det er å ha en vanlig fødsel som tar lenger tid, men jeg satt igjen med følelsen av at dette var ikke så ille som jeg hadde sett for meg, og fikk lyst til å gjøre det igjen! Håper du får en god opplevelse og ønsker deg all mulig lykke til! ☺️❤️
I mine øyne er dette en drømme(igangsettelses)fødsel. Takk for at du delte :)
 
Back
Topp