Igangsettelse grunnet insulinbehandlet svangerskapsdiabetes
- Trådstarter Juny
- Opprettet
Jeg fikk beskjed på forhånd at jeg ikke kunne reise hjem før etter baby var født.
Hadde oppstart tabletter en onsdag, fortsatte torsdag. Ingen framgang, så fredag tok de vannet og startet drypp. Hun ble født fredag kveld.
Hadde oppstart tabletter en onsdag, fortsatte torsdag. Ingen framgang, så fredag tok de vannet og startet drypp. Hun ble født fredag kveld.
Siden man settes i gang grunnet diabetes må du være på sykehuset fra du settes i gang til baby er ute. Jeg ble satt i gang en torsdag. De sjekket først modenhet for å se om de skulle sette inn ballongkateter. Var litt moden, men fikk ballong. Den datt ut av seg selv etter ca.4 timer. Starta på modningspiller ikke så lenge etter det. Tror jeg fikk 7 piller gjennom natta og morgenen. Siden jeg var moden nok etter bare 7 piller fikk jeg fødestue og de tok vannet. 15 min etter vannet ble tatt var jeg i aktiv fødsel. Endte med keisersnitt for min del ettersom han var stjernekikker. Så det hadde ikke noe med igangsettelsen å gjøre. Men ja, fødte fredag kveld, dagen etter jeg ble satt i gang, så gikk fort for min del 
Men være forberedt på at det kan ta flere dager.
Men være forberedt på at det kan ta flere dager.
Marsmamman
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
September To Remember
Aprilspirene 2024❤️
Maisløyfene 2024
For oss tok det lang tid, hadde time en tirsdag, ble utsatt til onsdag grunnet kapasitet. Og pga lang reisevei måtte vi bli der, fikk hotell da. Endelig onsdag ble jeg satt i gang med ballong. Den datt ut morgenen etter. Fortsatte hele torsdag med tabletter oralt. Fredagen fikk jeg tabletter vaginalt og på kvelden var jeg moden nok til å tøyes, det satte igang fødselen og så tok de vannet. Da var han ute etter 2,5 time veldig kjedelig, hadde jo ikke vondt før på slutten så var jo greit sånn sett. Angrer på at jeg ikke tok med bok. Lykke til, mitt beste råd er å forberede seg på at det tar lang tid og heller bli positivt overrasket om det går fort
veldig kjedelig, hadde jo ikke vondt før på slutten så var jo greit sånn sett. Angrer på at jeg ikke tok med bok. Lykke til, mitt beste råd er å forberede seg på at det tar lang tid og heller bli positivt overrasket om det går fort 
Jeg har diabetes type 1. så ja selvfølgelig insulinbehandet. blir satt igang 38+0 man må bli på sykehuset. Det var et hælvette. Tok evigheter og ballongen gjorde noe inni satan vondt 
Tok 2 døgn etter uendelig piller oppi der før det skjedde noe å fødselen varte i 1 døgn nesten. Å bli satt igang når du ikker er klar er ikke greit. Kroppen var aldeles ikke klar. Så gruer meg veldig til denne ganga!!
blir satt igang 38+0 man må bli på sykehuset. Det var et hælvette. Tok evigheter og ballongen gjorde noe inni satan vondt Tok 2 døgn etter uendelig piller oppi der før det skjedde noe å fødselen varte i 1 døgn nesten. Å bli satt igang når du ikker er klar er ikke greit. Kroppen var aldeles ikke klar. Så gruer meg veldig til denne ganga!!
Hadde du såkalte stormrier? Nei, kroppen skal jo plutselig gjøre slike ting på kommando. Håper det går greit for oss beggeJeg har diabetes type 1. så ja selvfølgelig insulinbehandet.
Tok 2 døgn etter uendelig piller oppi der før det skjedde noe å fødselen varte i 1 døgn nesten. Å bli satt igang når du ikker er klar er ikke greit. Kroppen var aldeles ikke klar. Så gruer meg veldig til denne ganga!!
Høres jo ut som du alt i alt hadde en grei fødsel mtp at det gikk såpass fort på slutten der. Håper jeg kan fortelle en lignende historie når jeg er ferdig.. skal huske bokFor oss tok det lang tid, hadde time en tirsdag, ble utsatt til onsdag grunnet kapasitet. Og pga lang reisevei måtte vi bli der, fikk hotell da. Endelig onsdag ble jeg satt i gang med ballong. Den datt ut morgenen etter. Fortsatte hele torsdag med tabletter oralt. Fredagen fikk jeg tabletter vaginalt og på kvelden var jeg moden nok til å tøyes, det satte igang fødselen og så tok de vannet. Da var han ute etter 2,5 time
Jeg hadde jo ikke en rask fødselHadde du såkalte stormrier? Nei, kroppen skal jo plutselig gjøre slike ting på kommando. Håper det går greit for oss begge
men når vannet først gikk etter 2 døgn etter igangsettelse så gjorde det så inni granskauen vondt. Å det stoppa liksom ikke før jeg fikk epidural. Det kan jo kalles stormrier, for det var ikke noe pause mellom og jeg spøy som en gris på hele fødestua 
Var også corona lockdown så jeg var alene var så vondt!Jeg håper kroppen er litt mere på lag denne ganga
men igangsatt 38 uker må du regne med enten du er moden eller ei 
Ønsker deg lykke til
har du termin nå i oktober??
Jeg har diabetes type 1. så ja selvfølgelig insulinbehandet.
Tok 2 døgn etter uendelig piller oppi der før det skjedde noe å fødselen varte i 1 døgn nesten. Å bli satt igang når du ikker er klar er ikke greit. Kroppen var aldeles ikke klar. Så gruer meg veldig til denne ganga!!
Den kan gå så mye bedre neste gang
Jeg har født to ganger i uke 38, og nå sist droppa de ballong, hadde pillekur som ga middels+ vonde sammentrekninger første halvtime-timen etter piller. Men ikke såå ille. Så kunne jordmor strippe meg 1,5 døgn etter pillekur var startet, da fikk jeg moderate rier, flytta over til fødestue og tok vannet. Merka lite de neste 2 timene før de skrudde på drypp og da sa det pang, også hadde jeg full åpning et par timer etterpå. Aktiv fødsel ble rundt 5 timer, men kun de siste 3 som var skikkelig vonde. Fantastisk opplevelse.
utgangspunktet før denne igangsettingen var i følge jordmor: så umoden som man overhodet kan få livmorhalsen. Lol.Fødslene før den over her noterte de 22 timer aktiv fødsel. Og hadde jo vonde rier før de også. Så ja, den var drøy
og da var jeg faktisk moden og hadde litt åpning før de satte inn ballongen.
Jeg håper du har rettDen kan gå så mye bedre neste gang
Jeg har født to ganger i uke 38, og nå sist droppa de ballong, hadde pillekur som ga middels+ vonde sammentrekninger første halvtime-timen etter piller. Men ikke såå ille. Så kunne jordmor strippe meg 1,5 døgn etter pillekur var startet, da fikk jeg moderate rier, flytta over til fødestue og tok vannet. Merka lite de neste 2 timene før de skrudde på drypp og da sa det pang, også hadde jeg full åpning et par timer etterpå. Aktiv fødsel ble rundt 5 timer, men kun de siste 3 som var skikkelig vonde. Fantastisk opplevelse.
Fødslene før den over her noterte de 22 timer aktiv fødsel. Og hadde jo vonde rier før de også. Så ja, den var drøy
og at det går bedre denne gangen jeg skal uansett inn til morgenrøden i starten av oktober og snakke om forløsning jeg er veldig klar for KS kjenner jeg. Selvom jeg også vil føde vaginalt men jeg mååå snakke om den forferdelige opplevelsen sist. Jeg fikk skikkelig fødselsangst !!
Ble satt i gang på torsdag og fødte på torsdag. Fikk ballong kl 10.30. Den falt ut kl 13.20. Hadde vonde sammentrekninger med ballongen. Men det ga seg da ballongen var ute. Pga kapasitet ble det ikke tabletter før kl 16. Hadde litt murringer og sammentrekninger etter det. Ny runde med tabletter kl 20. Begynte med rier ca 20.30. Vannet gikk ca 21.30. Hun ble født kl 22.19.
Mer detaljert fødselshistorie:
Møtte opp på føden kl 9.10 for igangsettelse. Ble tatt imot av jordmor som koblet på CTG. Legen kom inn for å snakke om prosessen og planen videre. CTG’en var bra. Etter den gikk jeg på toalettet for å ta en urinprøve, som var helt fin. Så utførte legen en vaginal undersøkelse, for å vite om det skulle settes ballong eller om man skulle gå rett på tabletter.
Undersøkelsen viste bare 2 cm og lang livmorhals. Det ble derfor bestemt at jeg skulle starte med ballong. Da ballongen skulle settes inn hadde ting allerede forandret seg litt oppi dåsemor, så hun trodde ballongen ville falle ut fort, da den ikke hadde så mye å gå på.
Ballongen var på plass kl 10.30. Den ga meg etterhvert vonde og regelmessige sammentrekninger, som holdt på i ca 2 timer. Jeg ringte til søsteren min og fortalte det, og vi bestemte at hun skulle komme, i tilfelle det ville fortsette sånn. Hun har en reisevei på 1 time. Rett før hun kom ble sammentrekningene borte og ting roet seg.
Kl 13.20 falt ballongen ut mens jeg satt på toalettet. Hadde jeg gått på toalettet litt før hadde den nok falt ut før også. Mest sannsynlig på samme tid som jeg sluttet å merke de vonde, regelmessige sammentrekningene, sa jordmor.
Det var travelt på føden, så det tok sin tid før jeg fikk gått videre med igangsettelsesprosessen. Ny CTG ble koblet på kl 15.10. Og første tablett ble tatt kl 16. Jeg fikk noen murringer og sammentrekninger. Gikk mye rundt på avdelingen, i trapper og korridorer. Hadde også noen turer ut. Kl nærmet seg 19, og jeg begynte å føle på tidspress i forhold til søstera mi og mannen min. Om jeg ikke var i aktiv fødsel innen natta, så måtte de reise, og stakkars søstera mi måtte tatt enda en fridag fra jobb. Hun har 4 barn også, som trenger mammaen sin. Jeg fikk så dårlig samvittighet for at jeg hadde fått hun hit, uten at det var fødsel, ting hadde jo stoppet opp??
Da klokken var 20 var det ny CTG og sjekk av åpning. Fortsatt intet nytt! 2 cm, kaaanskje bittelitt mykere. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor det ikke hadde skjedd noe mer, når jeg hadde hatt vonde sammentrekninger i løpet av dagen, i tillegg til at ballongen falt ut så fort. Det var en stor nedtur. Jeg tok neste tablett og fikk mange tanker i hodet. Hva skulle vi gjøre? Jeg, mannen og søstera mi… Skulle jeg be de dra hjem? Det begynte å bli sent. Jeg visste at dagens siste tablett skulle tas kl 22, tiden begynte å renne ut. Kjedet de seg? Ville de sove? Vil de være her? Jeg ble litt stille, de ble litt stille. Men så snudde plutselig ting!
Kl 20.30 begynte riene. De ble smertefulle rundt kl 20.40. Jeg måtte puste meg igjennom. Ca 1 minutt mellom hver rie, og de varte i ca 40-45 sek.
Kl 21.10 ringer vi på jordmor. Hun kommer, vi forteller om smertefulle rier, hvor tette de er, regelmessighet og lengde. Hun er usikker på om hun vil utføre en vaginal undersøkelse, selvom jeg ber om det. Hun tror riene kan være «pillerier». Rier som kommer av tablettene, som ikke har noen effekt på åpning. Jeg opplevde hun som veldig demotiverende… Hun går for å snakke med jordmor som sjekket meg kl 20. I mens kommer det et par veldig smertefulle rier. Jeg kjente det begynte å sprenge og sier «jeg tror vannet kommer til å gå snart». Søstera mi finner en sykehusskjorte til meg, sånn at jeg kan kle av meg buksa, men samtidig være tildekket nedentil ved hjelp av den lange sykehusskjorta. Jeg hadde ikke lyst til at buksa mi skulle bli våt av fostervann.
Jordmor kommer tilbake ca 21.20. Det følger på med smertefulle rier. Jeg får ikke snakket med jordmora pga det. Jordmor fikk ikke tak i jordmoren som sjekket meg kl 20, men nå ønsket hun å ta en sjekk fordi hun såg hvor vondt jeg hadde det. Jeg legger meg ned, hun sjekker og måler 5 cm. I mens hu sjekker kommer det ei ny rie og vannet går, og det åpnet seg til 6-7 cm. Jeg sa skuffet «da rekker jeg ikke epidural nå heller», noe jordmor bekreftet med en gang. Så blir jeg trillet direkte inn på fødeavdelingen. Jordmor stopper utenfor rommet. Jeg må gå fra døra og bort til fødesenga. Det er såvidt jeg rekker det før det kommer ei ny rie. Jeg kaster meg ned på fødesenga.
Kl 21.35 fikk jeg min etterlengtede lystgass! Oh happy happy! Det ble satt elektrode på babyens hode, og jeg drar inn alt jeg makter av lystgassen. Babyen stod høyt, så jordmor måtte presse seg godt oppi, det var smertefullt.
Kl 21.55 blir riene mer intense og babyen presser mer nedover. Ca 8 cm åpning.
Kl 22.14 begynner jeg å presse ubevisst. Hodet til babyen er ute ca 22.18, men får beskjed om å holde igjen litt og bare puste. Vet ikke om jeg gjorde det, men hun ble født kl 22.19. Fikk to pyntesting.
Fra jeg kommer på fødestua husker jeg ikke mye. Jeg blir såpass rusa på lystgass, men takket være søstera mi vet jeg allikevel mye om tiden der inne.
Mer detaljert fødselshistorie:
Møtte opp på føden kl 9.10 for igangsettelse. Ble tatt imot av jordmor som koblet på CTG. Legen kom inn for å snakke om prosessen og planen videre. CTG’en var bra. Etter den gikk jeg på toalettet for å ta en urinprøve, som var helt fin. Så utførte legen en vaginal undersøkelse, for å vite om det skulle settes ballong eller om man skulle gå rett på tabletter.
Undersøkelsen viste bare 2 cm og lang livmorhals. Det ble derfor bestemt at jeg skulle starte med ballong. Da ballongen skulle settes inn hadde ting allerede forandret seg litt oppi dåsemor, så hun trodde ballongen ville falle ut fort, da den ikke hadde så mye å gå på.
Ballongen var på plass kl 10.30. Den ga meg etterhvert vonde og regelmessige sammentrekninger, som holdt på i ca 2 timer. Jeg ringte til søsteren min og fortalte det, og vi bestemte at hun skulle komme, i tilfelle det ville fortsette sånn. Hun har en reisevei på 1 time. Rett før hun kom ble sammentrekningene borte og ting roet seg.
Kl 13.20 falt ballongen ut mens jeg satt på toalettet. Hadde jeg gått på toalettet litt før hadde den nok falt ut før også. Mest sannsynlig på samme tid som jeg sluttet å merke de vonde, regelmessige sammentrekningene, sa jordmor.
Det var travelt på føden, så det tok sin tid før jeg fikk gått videre med igangsettelsesprosessen. Ny CTG ble koblet på kl 15.10. Og første tablett ble tatt kl 16. Jeg fikk noen murringer og sammentrekninger. Gikk mye rundt på avdelingen, i trapper og korridorer. Hadde også noen turer ut. Kl nærmet seg 19, og jeg begynte å føle på tidspress i forhold til søstera mi og mannen min. Om jeg ikke var i aktiv fødsel innen natta, så måtte de reise, og stakkars søstera mi måtte tatt enda en fridag fra jobb. Hun har 4 barn også, som trenger mammaen sin. Jeg fikk så dårlig samvittighet for at jeg hadde fått hun hit, uten at det var fødsel, ting hadde jo stoppet opp??
Da klokken var 20 var det ny CTG og sjekk av åpning. Fortsatt intet nytt! 2 cm, kaaanskje bittelitt mykere. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor det ikke hadde skjedd noe mer, når jeg hadde hatt vonde sammentrekninger i løpet av dagen, i tillegg til at ballongen falt ut så fort. Det var en stor nedtur. Jeg tok neste tablett og fikk mange tanker i hodet. Hva skulle vi gjøre? Jeg, mannen og søstera mi… Skulle jeg be de dra hjem? Det begynte å bli sent. Jeg visste at dagens siste tablett skulle tas kl 22, tiden begynte å renne ut. Kjedet de seg? Ville de sove? Vil de være her? Jeg ble litt stille, de ble litt stille. Men så snudde plutselig ting!
Kl 20.30 begynte riene. De ble smertefulle rundt kl 20.40. Jeg måtte puste meg igjennom. Ca 1 minutt mellom hver rie, og de varte i ca 40-45 sek.
Kl 21.10 ringer vi på jordmor. Hun kommer, vi forteller om smertefulle rier, hvor tette de er, regelmessighet og lengde. Hun er usikker på om hun vil utføre en vaginal undersøkelse, selvom jeg ber om det. Hun tror riene kan være «pillerier». Rier som kommer av tablettene, som ikke har noen effekt på åpning. Jeg opplevde hun som veldig demotiverende… Hun går for å snakke med jordmor som sjekket meg kl 20. I mens kommer det et par veldig smertefulle rier. Jeg kjente det begynte å sprenge og sier «jeg tror vannet kommer til å gå snart». Søstera mi finner en sykehusskjorte til meg, sånn at jeg kan kle av meg buksa, men samtidig være tildekket nedentil ved hjelp av den lange sykehusskjorta. Jeg hadde ikke lyst til at buksa mi skulle bli våt av fostervann.
Jordmor kommer tilbake ca 21.20. Det følger på med smertefulle rier. Jeg får ikke snakket med jordmora pga det. Jordmor fikk ikke tak i jordmoren som sjekket meg kl 20, men nå ønsket hun å ta en sjekk fordi hun såg hvor vondt jeg hadde det. Jeg legger meg ned, hun sjekker og måler 5 cm. I mens hu sjekker kommer det ei ny rie og vannet går, og det åpnet seg til 6-7 cm. Jeg sa skuffet «da rekker jeg ikke epidural nå heller», noe jordmor bekreftet med en gang. Så blir jeg trillet direkte inn på fødeavdelingen. Jordmor stopper utenfor rommet. Jeg må gå fra døra og bort til fødesenga. Det er såvidt jeg rekker det før det kommer ei ny rie. Jeg kaster meg ned på fødesenga.
Kl 21.35 fikk jeg min etterlengtede lystgass! Oh happy happy! Det ble satt elektrode på babyens hode, og jeg drar inn alt jeg makter av lystgassen. Babyen stod høyt, så jordmor måtte presse seg godt oppi, det var smertefullt.
Kl 21.55 blir riene mer intense og babyen presser mer nedover. Ca 8 cm åpning.
Kl 22.14 begynner jeg å presse ubevisst. Hodet til babyen er ute ca 22.18, men får beskjed om å holde igjen litt og bare puste. Vet ikke om jeg gjorde det, men hun ble født kl 22.19. Fikk to pyntesting.
Fra jeg kommer på fødestua husker jeg ikke mye. Jeg blir såpass rusa på lystgass, men takket være søstera mi vet jeg allikevel mye om tiden der inne.
skulle igangsettes uke 38/39 grunnet diabetes type 1, men ble fremskyndet pga. lite fostervann. Var ikke helt umoden, men fikk ballong en onsdags morgen. Datt ut av seg selv 22 timer senere og ble satt på modningspiller få timer etterpå. Begynte å få rier torsdags kveld som tok seg ganske raskt opp, men ettersom jeg fortsatt ikke var moden nok (riene ville bare slite meg ut og var utslitt fra før av pga. dårlig søvn gjennom hele graviditeten), fikk jeg en pille som skulle motvirke disse.
Brukte den natta og neste formiddag til å hvile mest mulig. Satt igang på riesrimulerende tabletter igjen neste morgen. Kjente litt sammentrekninger utover formiddagen (fredag), men gikk greit å håndtere. Kl. 15:45 så det bare PANG og jeg hadde så vondt at jeg kastet opp. Etter ctg måling ble det konstatert at jeg var i aktiv fødsel og 2 t og 15 min senere var hun ute. Det var DRIT ONDT (stormrier), men likevel en drømmefødsel. For min del var det bedre å ha kjempe ondt en kortere periode for så å være ferdig. Fikk kun lystgass som smertelindring.
Greit å være forberedt på at det kan ta tid og heller bli positivt overrasket dersom dette ikke stemmer.
Masse lykke til med fødsel
Brukte den natta og neste formiddag til å hvile mest mulig. Satt igang på riesrimulerende tabletter igjen neste morgen. Kjente litt sammentrekninger utover formiddagen (fredag), men gikk greit å håndtere. Kl. 15:45 så det bare PANG og jeg hadde så vondt at jeg kastet opp. Etter ctg måling ble det konstatert at jeg var i aktiv fødsel og 2 t og 15 min senere var hun ute. Det var DRIT ONDT (stormrier), men likevel en drømmefødsel. For min del var det bedre å ha kjempe ondt en kortere periode for så å være ferdig. Fikk kun lystgass som smertelindring.
Greit å være forberedt på at det kan ta tid og heller bli positivt overrasket dersom dette ikke stemmer.
Masse lykke til med fødsel
Fikk du diabetes i svangerskapet??
Husker jeg også måtte vente med å presse når hodet kom ut
hvorfor det? Lystgass ble jeg så kvalm av klarte ikke det! Skal prøve det igjen denne gangen
Også når man har diabetes i svangerskapet så får jo ofte baby lavt blodsukker så de er klare for nyfødtintensiv osv. vår lille hadde veldig lagt bldosukker 2 timer etter fødsel så det er også en grunn for at du må bli enda lenger på barsel bare sånn at du er klar over det men det går veldig bra. De mater babyen ofte med kopp å etter 2 dager så er mest sannsynlig blodsukkeret bra og stabilt
bare sånn at du er klar over det men det går veldig bra. De mater babyen ofte med kopp å etter 2 dager så er mest sannsynlig blodsukkeret bra og stabilt
SvangerskapsdiabetesFikk du diabetes i svangerskapet??
Husker jeg også måtte vente med å presse når hodet kom ut
Lystgass ble jeg så kvalm av klarte ikke det! Skal prøve det igjen denne gangen
Er nok fordi det skal rekke å tøye seg der nede, så man unngår å revne
Så kjett! Håper det blir annerledes denne gangen
Jeg opplevde det ganske likt som deg, har diabetes 1 og ble satt igang 36+5 (pga HG var jeg så svak på slutten). Men pga at jeg var så lite moden så tok ting fryktelig lang tid og endte med vakum og alvorlig rift med masse komplikasjoner og tjohei. Tok 4 år å lade opp til nye graviditet, men denne gangen får jeg keisersnitt (ba om det selv) og merker at jeg puster litt mer med tanke på det enn enda en jævlig fødsel hehe..Jeg håper du har rett
FrøkenMG
Forumet er livet
Assistert-jentene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Aprilspirene 2023
Ble inngangspartiet pga insulinregulert svangerskapsdia.
Om jeg husker rett: Ble innlagt 38+3 og fikk ikke dra før barnet var født.
Ballong satt ca 1030. Ingen åpning da, men myk og moden. Datt ut ca 1330, hadde da 3-4 cm åpning. Etter en stund ble det besluttet å droppe tabletter og å gå rett på å ta vannet. Vannet ble tatt kl 18-1815. Laveste dose riedrypp fra kl 19 (sa jordmor 15 ml? Noe med 15, i alle fall). Økt til 30 kl 1930 og 45 kl 20.00. Ved undersøkelse ca kl 2015 var jeg 5-6 cm. Kl 2041 var jenta født.
Hun ble koppmatet med litt supplering av mme første døgn, deretter var blodsukker ok og jeg fortsatte med amming. Litt styr med amming hver 3. time gjennom hele døgnet.
Om jeg husker rett: Ble innlagt 38+3 og fikk ikke dra før barnet var født.
Ballong satt ca 1030. Ingen åpning da, men myk og moden. Datt ut ca 1330, hadde da 3-4 cm åpning. Etter en stund ble det besluttet å droppe tabletter og å gå rett på å ta vannet. Vannet ble tatt kl 18-1815. Laveste dose riedrypp fra kl 19 (sa jordmor 15 ml? Noe med 15, i alle fall). Økt til 30 kl 1930 og 45 kl 20.00. Ved undersøkelse ca kl 2015 var jeg 5-6 cm. Kl 2041 var jenta født.
Hun ble koppmatet med litt supplering av mme første døgn, deretter var blodsukker ok og jeg fortsatte med amming. Litt styr med amming hver 3. time gjennom hele døgnet.
Ok, var dette første barnet? Hørtes ut som om en litt "kjappere" fødsel enn det jeg forespeiler meg. Jeg tenker sånn 2-3 dager fra ballonginnsett til forløsning og baby ute. Hvordan gikk det med dryppet? Ble det rier uten pauser?
FrøkenMG
Forumet er livet
Assistert-jentene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Aprilspirene 2023
Nei, det var andremann. Før igangsetting ble vi fortalt at det kunne ta lang tid, og vi fikk et skriv med en dag-til-dag-plan som gikk over fem dager dersom man måtte gjennom alle steg. Vi pakket for en uke på sykehus.
Jeg opplevde ikke at riene kom uten pause med drypp. De ble nok sterkere kjappere enn uten, men jeg følte ikke at jeg «mistet» meg selv. Jeg fikk drypp under første fødsel også, men det var setefødsel med epidural som dro mye lenger ut i tid.
I ettertid sa jordmor at hun hadde regnet med at det kom til å bli er rask fødsel, dog ikke så rask som den endte opp som. Vi ble alle tatt på senga over hvor fort det gikk de siste 20-25 minuttene.