Igangsatt fødsel vs. vanlig?

Igangsatt fødsel blir statistisk sett mer langvarig. Så jeg håper jeg slipper. Fordi jeg hadde en ekstremt langvarig og vond fødsel sist. 40 timer med kjempevonde rier fra vannet gikk til hun var ute, uten så mye som ett minutts søvn. Selv om det ikke var igangsatt. MEN vannet gikk samme dag som jordmor strippet meg, så denne gang skal jeg ikke be om stripping! Har lest en del studier som viser at det kan føre til tidlig vannavgang og dermed en lang og vond fødsel, som jo var akkurat det jeg hadde. Altså at vannet går før baby og livmor er klar.

Derfor er jeg personlig redd for å måtte bli igangsatt.
 
Første - vannet gikk og hun ble født 26 timer etter.
Andre - maserier i nesten en uke før han ble født 12 dager på overtid.

Fjerde - igangsatt. Fikk ballong på ettermiddagen fredag. Men den datt raskt ut. Måtte begynne på nytt dagen etter.

Fikk første pille kl 12. Andre kl 18. . Kl 20.30-45 tok de vannet og han ble født rett før 23..

Så i bunn og grunn var igangsettingen raskest, og den beste.

Nå ser jeg frem til å bli satt igang. Håper jeg kan starte rett på pillen selv om de mener det er best med ballong først.
 
Første - vannet gikk og hun ble født 26 timer etter.
Andre - maserier i nesten en uke før han ble født 12 dager på overtid.

Fjerde - igangsatt. Fikk ballong på ettermiddagen fredag. Men den datt raskt ut. Måtte begynne på nytt dagen etter.

Fikk første pille kl 12. Andre kl 18. . Kl 20.30-45 tok de vannet og han ble født rett før 23..

Så i bunn og grunn var igangsettingen raskest, og den beste.

Nå ser jeg frem til å bli satt igang. Håper jeg kan starte rett på pillen selv om de mener det er best med ballong først.

Hvorfor mener de det er best med ballong først? Jeg skal mest sansynlig bli satt igang denne gangen også (ble det med de to første og)... var ikke snakk om ballong da og fikk pille begge gangene.. har ikke hørt om det før nå når jeg er gravid igjen (12 år siden sist)... er det noe som har kommet de siste årene kanskje?
 
Hvorfor mener de det er best med ballong først? Jeg skal mest sansynlig bli satt igang denne gangen også (ble det med de to første og)... var ikke snakk om ballong da og fikk pille begge gangene.. har ikke hørt om det før nå når jeg er gravid igjen (12 år siden sist)... er det noe som har kommet de siste årene kanskje?

Samme her har aldri fått ballong først :)
Jeg fikk piller i 2004 og igjen i 2016 :p
Det kommer veldig an på hvilket sykehus du hører til, og sikkert hvilken lege du møter på :)
 
Jeg har hatt to helt forskjellige igangsettelser.
Den første var knalltøff pga han lå feil (tvers)
Og kom ikke ned i bekkenet. Pressrier med 4 cm åpning...og var et hell...

Min andre igangsettelse var en drøm, gikk fort, og var over all forventning. Holdt med en pille i kjeden så satte alt i gang uten noe mere inngripen. Dem på sykehuset ble veldig overrasket :) Og jeg likeså :p

Må legge til at jeg er ikke sikkert på om andre hadde slitt som jeg gjorde med han som lå på tvers om dem hadde brukt andre smerte lindringer... Jeg brukte lystgass i åpningstiden og ingenting når jeg skulle i gang med selve fødingen. Jeg tenkte i ettertid at dem burde tatt kontroll, og gitt meg smerte lindring når jeg slet som verst!
 
Last edited:
Hvorfor mener de det er best med ballong først? Jeg skal mest sansynlig bli satt igang denne gangen også (ble det med de to første og)... var ikke snakk om ballong da og fikk pille begge gangene.. har ikke hørt om det før nå når jeg er gravid igjen (12 år siden sist)... er det noe som har kommet de siste årene kanskje?
Var legen jeg var hos sist som påsto det. Da slipper kvinnen vaginal undersøkelse hver 6 timer og det skal i teorien være mulig å gå rett fra ballong til å ta vannet.. Men, nå er jeg ikke lege og heller ikke enig etter min erfaring, så det gjenstår å se.. hehe
 
Jeg har hatt to helt forskjellige igangsettelser.
Den første var knalltøff pga han lå feil (tvers)
Og kom ikke ned i bekkenet. Pressrier med 4 cm åpning...og var et hell...

Min andre igangsettelse var en drøm, gikk fort, og var over all forventning. Holdt med en pille i kjeden så satte alt i gang uten noe mere inngripen. Dem på sykehuset ble veldig overrasket :) Og jeg likeså :p

Må legge til at jeg er ikke sikkert på om andre hadde slitt som jeg gjorde med han som lå på tvers om dem hadde brukt andre smerte lindringer... Jeg brukte lystgass i åpningstiden og ingenting når jeg skulle i gang med selve fødingen. Jeg tenkte i ettertid at dem burde tatt kontroll, og gitt meg smerte lindring når jeg slet som verst!

Litt avsporing fra topic, men må bare spør: fødet du vaginalt med h*n som lå på tvers? Gikk naturen sin gang slik at h*n fikk hodet ned i bekkenet til slutt?
 
Igangsatt fødsel blir statistisk sett mer langvarig. Så jeg håper jeg slipper. Fordi jeg hadde en ekstremt langvarig og vond fødsel sist. 40 timer med kjempevonde rier fra vannet gikk til hun var ute, uten så mye som ett minutts søvn. Selv om det ikke var igangsatt. MEN vannet gikk samme dag som jordmor strippet meg, så denne gang skal jeg ikke be om stripping! Har lest en del studier som viser at det kan føre til tidlig vannavgang og dermed en lang og vond fødsel, som jo var akkurat det jeg hadde. Altså at vannet går før baby og livmor er klar.

Derfor er jeg personlig redd for å måtte bli igangsatt.

Nå kjente jeg at jeg ble skremt. Jeg ble satt igang ved forrige fødsel og skal denne gangen få stripping på termin for å håpe at fødselen starter av seg selv.. Kanskje jeg skal revurdere strippingen? Jeg har angst for å bli satt igang... :(
 
Var legen jeg var hos sist som påsto det. Da slipper kvinnen vaginal undersøkelse hver 6 timer og det skal i teorien være mulig å gå rett fra ballong til å ta vannet.. Men, nå er jeg ikke lege og heller ikke enig etter min erfaring, så det gjenstår å se.. hehe

Grunnen til at de ønsker at fødselen går igang med ballong er fordi da påvirker man ikke kroppen med hormoner. Pillene er hormoner som setter igang fødselen og vil derfor være "tøffere" for kroppen. Jeg fikk ballong, men den gav meg bare kraftige maserier, men null effektive rier. Riene var så kraftige som når man har pressrier. Så hvis jeg MÅ bli satt igang denne gangen tenker jeg det er like greit å få piller. Skal det først gjøre vondt kan det ihvertfall være effektive rier ;)
 
Nå kjente jeg at jeg ble skremt. Jeg ble satt igang ved forrige fødsel og skal denne gangen få stripping på termin for å håpe at fødselen starter av seg selv.. Kanskje jeg skal revurdere strippingen? Jeg har angst for å bli satt igang... :(
Jeg ble strippet når jeg kom inn på føden sist. Hadde verken rier eller åpning. Tok knappe to timer før jeg hadde baby på utsiden.
 
Grunnen til at de ønsker at fødselen går igang med ballong er fordi da påvirker man ikke kroppen med hormoner. Pillene er hormoner som setter igang fødselen og vil derfor være "tøffere" for kroppen. Jeg fikk ballong, men den gav meg bare kraftige maserier, men null effektive rier. Riene var så kraftige som når man har pressrier. Så hvis jeg MÅ bli satt igang denne gangen tenker jeg det er like greit å få piller. Skal det først gjøre vondt kan det ihvertfall være effektive rier ;)
Jeg bare siterte legen;)
 
Nå kjente jeg at jeg ble skremt. Jeg ble satt igang ved forrige fødsel og skal denne gangen få stripping på termin for å håpe at fødselen starter av seg selv.. Kanskje jeg skal revurdere strippingen? Jeg har angst for å bli satt igang... :(
Tror stripping fungerer forskjellig fra person til person. Men både jordmor og overlegen på sykehuset bekreftet at strippingen var grunnen til så tidlig vannavgang. Det skjer jo selvfølgelig ikke med alle, men siden det skjedde med meg sist vil jeg ikke ta sjansen igjen, for det var helt forferdelig.

Bare for å forklare, så er det de gjør når de stripper at de drar i og «irieterer» membranen. Det kan føre til tidlig vannavgang Om kroppen og livmor ikke er klar til fødsel da vil man ha veldig vonde rier fordi når man har rier før vanner går tar vannet av for riene så de blir mildere, men når vannet har gått stanger hodet i bekkenet for hver ri og det blir veldig vondt. Jeg hadde minst én veldig vond ri (typ, føltes som om noen rev meg istykker på innsiden med kniver) hvert tiende minutt i 40 timer...

Om vannet hadde gått senere i fødselen hadde de første riene ikke vært så vonde og jeg hadde nok klart å sove/slappe av litt. I stedet var jeg helt utslitt da fødselen begynte.

Jeg fødte på min menstermin, som var 4 dager før OUL-termin. Fordi det var så traumatisk for meg vi l jeg heller la være å bli strippet og gå litt på overtid denne gangen, og mest sannsynlig ha en kortere fødsel enn sist.

Men med statistikk og risiko er det alltid noen som det ikke skjer med også. Og kanskje noen som blir strippet var mer klare da de ble det.

Men jeg velger ikke med vilje og viten å gjøre noe som kan føre til at fødselen ble som sist. Så selv om sjansene for langvarig og vond fødsel bare er 10% mer med stripping enn uten stripping, er det en sjanse jeg ikke vil ta. Spesielt siden min kropp reagerte sånn sist, er det nok ekstra stor sjanse for at den gjør der igjen.

Jeg har også lest noen studier som bekrefter at det i snitt er lengre og vondere fødsler og større sjanse for tidlig vannavgang med stripping.
 
Grunnen til at de ønsker at fødselen går igang med ballong er fordi da påvirker man ikke kroppen med hormoner. Pillene er hormoner som setter igang fødselen og vil derfor være "tøffere" for kroppen. Jeg fikk ballong, men den gav meg bare kraftige maserier, men null effektive rier. Riene var så kraftige som når man har pressrier. Så hvis jeg MÅ bli satt igang denne gangen tenker jeg det er like greit å få piller. Skal det først gjøre vondt kan det ihvertfall være effektive rier ;)
Høres litt ut som riene jeg hadde da. Fordi de var veldig kraftige og vonde men var ikke effektive... så kanskje ballong og stripping sånnsett irriterer litt på samme måte (når man ikke er klar)
 
Takk for at dere deler erfaringer! :)

På grunn av alvorlig svangerskapsdepresjon og mange ulike plager fysisk, langvarig sykemelding siden september og innleggelse flere ganger i svangerskapet har jeg muligheten til å bli satt i gang nå etter jeg går inn i uke 37 (37+0 førstkommende onsdag).
Har to raske fødsler bak meg (4,5t og 2,5t) som begge startet av seg selv to dager før termin.

Jeg sliter veldig både fysisk og psykisk nå, er spent på om formen i det hele tatt tåler en fødsel. Må bruke rullestol bare for å komme meg fra stua til badet, og må gjerne ha hjelp av samboer i tillegg fordi jeg blir så svimmel og sliter med tung pust.

Vil egentlig bare bli ferdig å få kroppen tilbake, men samtidig litt redd for igangsatt fødsel siden mangen opplever at fødselen blir enda tøffere da.

Er rådvill og har det helt grusomt :(
 
Takk for at dere deler erfaringer! :)

På grunn av alvorlig svangerskapsdepresjon og mange ulike plager fysisk, langvarig sykemelding siden september og innleggelse flere ganger i svangerskapet har jeg muligheten til å bli satt i gang nå etter jeg går inn i uke 37 (37+0 førstkommende onsdag).
Har to raske fødsler bak meg (4,5t og 2,5t) som begge startet av seg selv to dager før termin.

Jeg sliter veldig både fysisk og psykisk nå, er spent på om formen i det hele tatt tåler en fødsel. Må bruke rullestol bare for å komme meg fra stua til badet, og må gjerne ha hjelp av samboer i tillegg fordi jeg blir så svimmel og sliter med tung pust.

Vil egentlig bare bli ferdig å få kroppen tilbake, men samtidig litt redd for igangsatt fødsel siden mangen opplever at fødselen blir enda tøffere da.

Er rådvill og har det helt grusomt :(

Vet du, jeg ville tatt opp alt du tenker på med legene. Som tredjegangs trenger ikke fødselen bli ille i det hele tatt, selv om du eventuelt blir igangsatt.

Venninnen min ble satt i gang i uke 38+0, på grunn av stort barn - og selv om fødselen varte et par timer lengre enn de to foregående fødslene hennes (var et veldig stort barn (4700g), som i tillegg var stjernekikker, så det kan være årsaken til at det tok lengre tid), hadde hun en veldig fin opplevelse.

Jeg sliter veldig med bekkenet selv, er helt avhengig av krykker, og mannen (eller et av barna) må hjelpe meg på do, og inn/ut av dusjen. Så jeg forstår godt at du sliter med å velge mellom pest og kolera. Uansett vil jo ikke en fødsel vare så lenge, mens svangerskapet kan vare i flere uker til.
 
Takk for at dere deler erfaringer! :)

På grunn av alvorlig svangerskapsdepresjon og mange ulike plager fysisk, langvarig sykemelding siden september og innleggelse flere ganger i svangerskapet har jeg muligheten til å bli satt i gang nå etter jeg går inn i uke 37 (37+0 førstkommende onsdag).
Har to raske fødsler bak meg (4,5t og 2,5t) som begge startet av seg selv to dager før termin.

Jeg sliter veldig både fysisk og psykisk nå, er spent på om formen i det hele tatt tåler en fødsel. Må bruke rullestol bare for å komme meg fra stua til badet, og må gjerne ha hjelp av samboer i tillegg fordi jeg blir så svimmel og sliter med tung pust.

Vil egentlig bare bli ferdig å få kroppen tilbake, men samtidig litt redd for igangsatt fødsel siden mangen opplever at fødselen blir enda tøffere da.

Er rådvill og har det helt grusomt :(
Når du har hatt så raske fødsler før kan jeg aldri forestille meg at den blir veldig langvarig nå selv om du settes i gang. Synes det høres fornuftig ut å be om igangsetting i din situasjon ❤️ :)

For babyen sin del er det jo helt fint å bli født i uke 37, og for deg blir det fint å bli ferdig med svangerkapet.

Lykke til! ❤️
 
Vet du, jeg ville tatt opp alt du tenker på med legene. Som tredjegangs trenger ikke fødselen bli ille i det hele tatt, selv om du eventuelt blir igangsatt.

Venninnen min ble satt i gang i uke 38+0, på grunn av stort barn - og selv om fødselen varte et par timer lengre enn de to foregående fødslene hennes (var et veldig stort barn (4700g), som i tillegg var stjernekikker, så det kan være årsaken til at det tok lengre tid), hadde hun en veldig fin opplevelse.

Jeg sliter veldig med bekkenet selv, er helt avhengig av krykker, og mannen (eller et av barna) må hjelpe meg på do, og inn/ut av dusjen. Så jeg forstår godt at du sliter med å velge mellom pest og kolera. Uansett vil jo ikke en fødsel vare så lenge, mens svangerskapet kan vare i flere uker til.

Har ikke tenkt på det slik, har bare tenkt at igangsatte fødsler automatisk blir tøffere og lengre. Skal til jordmor på onsdag, skal få snakket skikkelig med hun da og så kontakte legen og jordmoren jeg har på sykehuset i tillegg :)

Hadde vert utrolig godt å bare bli ferdig med å være gravid å få konsentrert meg om å komme meg psykisk slik at jeg kanskje slipper at det utvikler seg noe mer i forhold til depresjonen. Har en behandlingsplan der med psykiatrisk sjukepleier, samt at jordmoren jeg går til lokalt jobber med gravide som sliter i svangerskapet også etter fødsel skal følge oss opp. :)
 
Når du har hatt så raske fødsler før kan jeg aldri forestille meg at den blir veldig langvarig nå selv om du settes i gang. Synes det høres fornuftig ut å be om igangsetting i din situasjon [emoji173]️ :)

For babyen sin del er det jo helt fint å bli født i uke 37, og for deg blir det fint å bli ferdig med svangerkapet.

Lykke til! [emoji173]️

Det er sant :) [emoji173]️
Skal ta det med jordmor på onsdag, samt legen og jordmoren jeg har på sykehuset i tillegg, så får vi legge en plan :)

Det hadde vert utrolig godt å bli ferdig slik at vi kan konsentrere oss om tiden etterpå [emoji173]️
 
Jeg har erfaring med begge deler. Gikk bra med igangsetting nå på 3.mann. Fikk ballong, også tabletter (4 stk). Fødselen startet likt som de to andre, og varte ca likt. Litt heftigere rier (og en litt sliten kropp/hode) gjorde at jeg brukte mer smertelindring enn før, fikk epidural og lystgass nå). Ellers var det ikke noe komplikasjoner, baby var noe sliten mot slutten, men alt gikk bra.
 
Back
Topp