Uff, hadde jeg ikke vært så ydmyk og usikker den gangen så hadde jeg gått inn til rektor og slått i bordet. Ingen gjorde noe her heller. Mobbingen var helt åpenbar, men ingen brydde seg.
Veldig synd, ja.
Vanskelig å være helt perfekt på akkurat det der. :/ Vi får bare gjøre vårt beste. Tenke én ting, men si noe annet.Jeg vil ikke at ungene mine skal lære å snakke dritt om andre fra meg.
Vel, hadde det ikke vært for at man ser problemet up close, så kanskje man ikke hadde blitt så oppmerksom på det nå som voksen? Sånn sett kan det jo komme gode ting ut av sånne situasjoner.
Ser ut til at du endte opp ganske bra da, selv om du kanskje ikke tok de modigste avgjørelsene den gang da.
Tror nok jeg også har fått smake veldig på den at jeg heller ikke vil at Mini skal oppføre seg kjipt mot andre pga meg.