Hvorfor skriker fødende?

Jeg skreik ikke under pressinga, men det kom noen skikkelig dype primallyder, ganske høye også :P Hørtes sikkert ut som en elg som fikk kappa av seg beina ett etter ett, eller at jeg satt på dass og virkelig hadde forstoppelse. Jeg var faktisk mer sår i halsen enn i dåsa dagen etterpå, og det sier litt. Akkurat når ungen kom ut så tror jeg faktisk at jeg var ganske stille, det var vel det eneste minuttet av fødselen jeg ikke laga rare lyder :P
 
Jeg brøla, rett og slett fordi det gjorde f***e vondt[X(]
 
Jeg brølte og knurra en del under fødselen tror jeg, hehe.
Men akkurat i det hodet stod i åpninga var jeg helt stille, om jeg ikke husker helt feil.
Mannen sier at det var som om jeg forlot kroppen min der jeg lå [&o] Syykt vondt!
 
Det var vondt, og jeg ville bare ha ut den der ungen [8D]

Men fikk beskjed om å være stille, og heller holde pusten for å presse.. Måtte prøve å høre etter til slutt [8D]
 
Har ingen formening i det hele tatt om jeg skreik som en villkatt eller var musestille da han kom ut, husker ikke stort!
 
Med førstemann skreik jeg da jeg ble klippet-det var forferdelig vondt. Og skreik litt mer under pressriene..

Med lillefrøkna skreik jeg mindre, men hadde et urbrøl da jeg presset henne ut! Filmet fødselen, og alle som har sett den sier de brølte sånn på siste presset de også...[;)]
skreik vel for at det er forferdelig vooooooondt vel, føler jeg fant krefter i det siste brølet da!
 
Lagde så og si ingen lyder under 2.fødsel.


Første fødselen var veldig lang og intens, jeg skrek vel ut fordi jeg var helt utslitt / kombinasjon av smerter. var ikke rart det var vondt,for han stod og stanget mot en tapp som gjorde at han ikke kom lengre ned i fødselskanalen før jordmoren fant ut av det og holdt en finger på kanten mens jeg presset ( Stjernekikker)


synes det e gøy å føde egentlig. [:D]
 
Med første så hyla jeg av sinne og oppgitthet, jeg ville ikke mer, og tenkte vel at blir jeg sint nok så slutter det å gjøre vondt:)
Med nr to hadde jeg et stort team rundt meg inne på operasjonssalen..skulle egentlig bli forløst med katastrofesnitt! Hadde ei dame oppe ved hodet mitt som sa med rolig stemme: prøv å ikke skrik, bruk all energi på å få ut babyen! Ikke misbruk energien din! Så jeg prøvde meg et par ganger før jeg forsto at mye energi faktisk ble borte i skrikingen! Jeg klarte å føde jenta mi til tross for at jeg var besvisstløs en liten periode:)
 
Jeg skrek ikke... Men jeg var veldig spent på om jeg kom til å gjøre det! Ante jo ikke hvordan jeg ville reagere på den situasjonen! Men jeg ble innadvent og stille, ingen brøling eller artige kommentarer fra meg [8D]
 
Jeg skreik ikke verken ved første eller andre fødsel, men det verste med begge fødslene var akkurat når hodet var på vei ut. Kjennes jo ut som man skal revne fra ende til annen. [:-]
 
ORIGINAL: *Queen*

hylte som en sprukken gris når jeg måtte holde igjen når hode krona! 
For at det var en sånn inntens smerte som jeg aldri har opplevd maken til. :)
Men når jeg endelig fikk pressa var det helt okei..


Hehe, grisen hyler jo fordi den blir stukket. Den har ikke sprukket. Man hyler som en stukken gris. [8D] Men sprukken gris passa jo igrunnen bra til temaet da. [:D]
 
Jeg skrek ikke helt, men kom noen hyl innimellom.
For meg var det fordi jeg prøvde å trekke inn pusten og bruke kraften for å presse ut ungen, så ble det såpass trykk at jeg ikke klarte å holde lufte inne og da kom det i hyl/whin, men jeg fikk litt bedre teknikk etter noen press da[8D]
 
ORIGINAL: DenicaD

hvorfor de skriker?
hehe, hvorfor tror du?

det er jo ikke akkuratt ikke-vondt[:D]


Men man trenger jo ikke skrike lungene av seg fordi om det gjør vondt? Man bruker kreftene opp på å skrike istedet for å bruke dem på effektiv pressing, men for all del, man gjør som man selv føler for. For meg er det hinsides all fornuft å hyle. [8D]
 
Jeg skrek og lo og jeg grein og  jeg skrek litt mer,
det var fordi mini sitt hode var ute så forsvant det igjen og så kom det ut igjen.. flere ganger.
Viste jeg at jeg presset når jeg ikke skulle presse og ikke presset når jeg skulle presse den siste delen av fødslen, ville jo bare ha ungen ut!
Også revnet jeg bokstavligtalt fra a til å... Null smertelindring noe som var veldig deiligt når jeg endelig fikk lyst gass når jeg ble sydd da.. Da var jeg godt rusa altså.. Husker null fra de 3 timene der nei. 
 
Eg har ikkje hylt, brølt, skreke ol ved nokon av mine fødslar. [:)] Kanskje nokon få stille stønn, men elles har det vært: "detta orka eg ikkje"... [:)]
 
Ancita: Dei paplene skreik eg av også, men er glad at eg fekk dei likevel [:)][:)]
 
Fordi det gjør jævla vondt![8D] Jeg skrek ikke selv fordi jeg var så opptatt med å puste at jeg hadde ikke klart å skrike. [:D]
 
Brølte litt på samme pressria som ho kom ut,men d var ikke fordi d var vondt...var bare det at jeg fortsatte å presse men der var ingenting å "presse på"(ungen var jo ute)[8|][8D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp