Får ikke sove.
Sitter og mimrer,
gråter litt.
Kjenner litt på det at jeg aldri fikk sørget over eks-svigerfaren min,
jeg følte jeg måtte være sterk
for min daværende samboer som hadde mistet pappa'n sin
og mamma'n hans som mistet mannen sin.
Det gjør vondt når jeg tenker på han, så skyver det foran meg hele tiden.
Men nå kom det veltende over meg.
Jeg var jenta hans[:(]
Han sa det ofte, at jeg var datteren de aldri fikk.
Han var mer pappa for meg enn min egen var.
-Du er jenta vår du!
Det er ufattelig at det er 12 år siden han døde.
At han aldri fikk se datteren min.
Hadde han levd når jeg gifta meg, hadde jeg ønsket han fulgte meg opp.
Og jeg savner det å ha foreldre, spesielt rundt juletidene
Mamma lever, men vi har lite kontakt.
De som kjenner meg her inne vet hvorfor.
Så derfor er jeg oppe.