Timian
Elsker forumet
Må bare få ut litt frustrasjon.. hvorfor synes folk det er greit, uavhengig av hvor nært forhold de har til den gravide, å komme med skremselshistorier?
Tenker generelt, på alle historier om grusomme fødsler og komplikasjoner og slitet etterpå som gir nybakte mødre lyst til å drepe mannen, ungen og seg selv.. men også mer spesifikt, på to personer i livet mitt. Den ene er min svigermor, som av en eller annen grunn syntes det var passende da jeg var halvveis i svangerskapet å kommentere at jeg spiste for lite og fortelle om sin søster som slanket seg da hun var gravid, og spontanaborterte da hun var akkurat like langt på vei som meg. Den andre er kollegaen til mannen min, jeg er ofte innom arbeidsplassen hans for å sjekke blodtrykket. Sist uke benyttet hun anledningen til å fortelle om alle venninnene sine som hadde opplevd dødfødsler, og denne uka var kommentaren: Har ikke blodtrykket ditt blitt bedre enda? Ungen kommer til å komme ut på julaften (og ja, hun vet at jeg har termin sent i februar)!
Jeg skjønner ikke dette, jeg. Holder for eksempel på med å ta lappen nå, men ingen driver og bombarderer meg med råd om å være forsiktig i trafikken, eller forteller meg om folk de kjenner som har blitt kvestet i bilulykker (selv om alle vet at sånt skjer). Hvorfor er det greit å snakke sånn til en kvinne som er på sitt mest sårbare (gravid) om det aller mest dyrebare hun har (barnet i magen)?
Tenker generelt, på alle historier om grusomme fødsler og komplikasjoner og slitet etterpå som gir nybakte mødre lyst til å drepe mannen, ungen og seg selv.. men også mer spesifikt, på to personer i livet mitt. Den ene er min svigermor, som av en eller annen grunn syntes det var passende da jeg var halvveis i svangerskapet å kommentere at jeg spiste for lite og fortelle om sin søster som slanket seg da hun var gravid, og spontanaborterte da hun var akkurat like langt på vei som meg. Den andre er kollegaen til mannen min, jeg er ofte innom arbeidsplassen hans for å sjekke blodtrykket. Sist uke benyttet hun anledningen til å fortelle om alle venninnene sine som hadde opplevd dødfødsler, og denne uka var kommentaren: Har ikke blodtrykket ditt blitt bedre enda? Ungen kommer til å komme ut på julaften (og ja, hun vet at jeg har termin sent i februar)!
Jeg skjønner ikke dette, jeg. Holder for eksempel på med å ta lappen nå, men ingen driver og bombarderer meg med råd om å være forsiktig i trafikken, eller forteller meg om folk de kjenner som har blitt kvestet i bilulykker (selv om alle vet at sånt skjer). Hvorfor er det greit å snakke sånn til en kvinne som er på sitt mest sårbare (gravid) om det aller mest dyrebare hun har (barnet i magen)?