Hvorfor er det greit å skremme gravide?

Timian

Elsker forumet
Må bare få ut litt frustrasjon.. hvorfor synes folk det er greit, uavhengig av hvor nært forhold de har til den gravide, å komme med skremselshistorier?

Tenker generelt, på alle historier om grusomme fødsler og komplikasjoner og slitet etterpå som gir nybakte mødre lyst til å drepe mannen, ungen og seg selv.. men også mer spesifikt, på to personer i livet mitt. Den ene er min svigermor, som av en eller annen grunn syntes det var passende da jeg var halvveis i svangerskapet å kommentere at jeg spiste for lite og fortelle om sin søster som slanket seg da hun var gravid, og spontanaborterte da hun var akkurat like langt på vei som meg. Den andre er kollegaen til mannen min, jeg er ofte innom arbeidsplassen hans for å sjekke blodtrykket. Sist uke benyttet hun anledningen til å fortelle om alle venninnene sine som hadde opplevd dødfødsler, og denne uka var kommentaren: Har ikke blodtrykket ditt blitt bedre enda? Ungen kommer til å komme ut på julaften (og ja, hun vet at jeg har termin sent i februar)!

Jeg skjønner ikke dette, jeg. Holder for eksempel på med å ta lappen nå, men ingen driver og bombarderer meg med råd om å være forsiktig i trafikken, eller forteller meg om folk de kjenner som har blitt kvestet i bilulykker (selv om alle vet at sånt skjer). Hvorfor er det greit å snakke sånn til en kvinne som er på sitt mest sårbare (gravid) om det aller mest dyrebare hun har (barnet i magen)?
 
Må bare få ut litt frustrasjon.. hvorfor synes folk det er greit, uavhengig av hvor nært forhold de har til den gravide, å komme med skremselshistorier?

Tenker generelt, på alle historier om grusomme fødsler og komplikasjoner og slitet etterpå som gir nybakte mødre lyst til å drepe mannen, ungen og seg selv.. men også mer spesifikt, på to personer i livet mitt. Den ene er min svigermor, som av en eller annen grunn syntes det var passende da jeg var halvveis i svangerskapet å kommentere at jeg spiste for lite og fortelle om sin søster som slanket seg da hun var gravid, og spontanaborterte da hun var akkurat like langt på vei som meg. Den andre er kollegaen til mannen min, jeg er ofte innom arbeidsplassen hans for å sjekke blodtrykket. Sist uke benyttet hun anledningen til å fortelle om alle venninnene sine som hadde opplevd dødfødsler, og denne uka var kommentaren: Har ikke blodtrykket ditt blitt bedre enda? Ungen kommer til å komme ut på julaften (og ja, hun vet at jeg har termin sent i februar)!

Jeg skjønner ikke dette, jeg. Holder for eksempel på med å ta lappen nå, men ingen driver og bombarderer meg med råd om å være forsiktig i trafikken, eller forteller meg om folk de kjenner som har blitt kvestet i bilulykker (selv om alle vet at sånt skjer). Hvorfor er det greit å snakke sånn til en kvinne som er på sitt mest sårbare (gravid) om det aller mest dyrebare hun har (barnet i magen)?


Amen!!

Jeg kjenner jeg er helt mettet på folk som skal komme med alt av fortellinger og bedrevitertips. For ikke snakke om: "bare vent til du får det, bare vent til du får ditt, og datt" Fordi om DU hadde soppinfeksjon, kløe, halsbrann osvosv betyr ikke det at ALLE opplever det samme. Gleder meg til fødselen min er unnagjort, og jeg er nesten sikker på at den kommer til å gå strålende! Og gjett? Jeg skal i ettertid SKRYTE av meg selv og gnu det i fjeset til alle disse andre med "gode" råd at jeg hadde ikke likens svangerskap og fødsel som nettopp DU! Slutt for faaen å pøs ut med alt det negative et svangerskap kan føre med seg, og kom heller med positiv input !

:-D
 
Å, ja, jeg glemte å ta med et par andre som jeg er så "heldig" å ha i livet mitt..
Kusina mi som kontaktet meg på Facebook kun for å fortelle meg hvor udugelige de på føden på sykehuset jeg hører til er, og at hun hadde krevd å bytte sykehus da hun skulle føde. Dette var jeg forberedt på, hun gjorde akkurat det samme med broren min sin samboer før hun skulle føde.. stakkars jente, hun hadde jo aldri snakket med dette søskenbarnet før, og det første hun ble servert var skrekkhistorier. Også har jeg ei på jobb som kanskje er merkeligst av alle. Hver gang hun overhører at jeg snakker med andre kolleger om forhold, og gir inntrykk av at jeg og mannen min har et veldig godt forhold, og gir råd om hva som gjør et forhold godt (ja, jeg er en sånn som menn spør om dameråd, haha), så bryter hun inn i samtalen med et eller annet som "Ja, det er jo veldig lett for deg nå, men bare vent til dere får barn!". Jeg merker at det gjør meg enda mer motivert til å jobbe hardt for et godt forhold også etter at vi har fått barn, så jeg kan gni det inn i det bitre fjeset hennes!
 
Skjønner ikke at de som serverer skrekkhistorier (gjerne folk som selv har gått gravid og født) ikke kan tenke seg litt om. Mange gravide går jo selv med div tanker.. Og håper det går bra.. Gjør det jo ikke akkurat noe bedre at folk kommer med triste historier- og hva gleder de så med å gjøre den gravide engstelig (noen tar det ho veldig innover seg å høre slike historier)
 
Jeg vet ærlig talt ikke. Har ei venninne som ikke hadde en kjempefin graviditet+fødsel og ho gjør det samme. Forteller om hvor fælt det liksom er å føde og alt som følger med (dessuten gikk hennes fødsel relativt fort og de snakker om nr2 nå, så SÅ ille kan det ikke være!). Jeg sa til ho at hvis ho ikke klarte å være litt positiv og hyggelig, så fikk vi la være å snakke sammen på en stund.. Men igjen - dette er samme venninna som blei snurt for at jeg ikke ville fortelle om vi venter en gutt eller jente, og sa ho IKKE skulle fortelle meg det neste gang HO blei gravid i hvertfall... Vi får se hvordan det går..
 
Jeg vet ærlig talt ikke. Har ei venninne som ikke hadde en kjempefin graviditet+fødsel og ho gjør det samme. Forteller om hvor fælt det liksom er å føde og alt som følger med (dessuten gikk hennes fødsel relativt fort og de snakker om nr2 nå, så SÅ ille kan det ikke være!). Jeg sa til ho at hvis ho ikke klarte å være litt positiv og hyggelig, så fikk vi la være å snakke sammen på en stund.. Men igjen - dette er samme venninna som blei snurt for at jeg ikke ville fortelle om vi venter en gutt eller jente, og sa ho IKKE skulle fortelle meg det neste gang HO blei gravid i hvertfall... Vi får se hvordan det går..
Herlighet for en venninne :o :o
 
Skjønner ikke at de som serverer skrekkhistorier (gjerne folk som selv har gått gravid og født) ikke kan tenke seg litt om. Mange gravide går jo selv med div tanker.. Og håper det går bra.. Gjør det jo ikke akkurat noe bedre at folk kommer med triste historier- og hva gleder de så med å gjøre den gravide engstelig (noen tar det ho veldig innover seg å høre slike historier)
Ja, nettopp, hva gleder dem så? Hva er egentlig motivasjonen deres? De fleste vet jo at gravide har nok å bekymre seg over fra før..
 
Jeg vet ærlig talt ikke. Har ei venninne som ikke hadde en kjempefin graviditet+fødsel og ho gjør det samme. Forteller om hvor fælt det liksom er å føde og alt som følger med (dessuten gikk hennes fødsel relativt fort og de snakker om nr2 nå, så SÅ ille kan det ikke være!). Jeg sa til ho at hvis ho ikke klarte å være litt positiv og hyggelig, så fikk vi la være å snakke sammen på en stund.. Men igjen - dette er samme venninna som blei snurt for at jeg ikke ville fortelle om vi venter en gutt eller jente, og sa ho IKKE skulle fortelle meg det neste gang HO blei gravid i hvertfall... Vi får se hvordan det går..
Sukk... skjønner reaksjonen din godt, jeg bruker samme strategi. Prøver å holde avstand til sånne mennesker, de er det siste jeg trenger akkurat nå.
 
Sukk... skjønner reaksjonen din godt, jeg bruker samme strategi. Prøver å holde avstand til sånne mennesker, de er det siste jeg trenger akkurat nå.

Herlighet for en venninne :o :o


Ho er veldig grei egentlig, bare veldig på å psyke ut rundt graviditet. Kanskje noen var sånn mot henne også føler ho at det er helt vanlig.. Men jeg sier iallefall ifra om det blir mye sånt, er verre med dem som ikke klarer/tør det. Sånne mennesker kan du ha for meg altså.. Blæk.
 
Jeg hadde en sånn en på jobb som hver dag skulle fortelle den ene kjipe historien etter den andre! Jeg blir ofte veldig lei meg og begynner å tenke på alt det hun forteller! Det virker som hun er ute etter å skremme meg med vilje... Æsj for noen mennesker!!! Kjenner jeg blir helt oppgitt!!
 
Syntes det virker som om mange har et stort behov for å snakke om ting de selv enten har opplevd eller andre rundt dem har opplevd. I stedenfor å snakke med venner som ikke er gravid, er det nok mange som tenker "Hun er gravid, så da er hun sikkert interessert i å høre om mine erfaringer og opplevelser fra skrekkfødslene mine".

Deres behov for å tømme tankene sine går liksom litt forbi hva som fornuftig og hyggelig å si til en som er gravid.
 
Veldig irriterande når alle skal fortella deg ka som kan gå galt, kor vondt det er osv. Eg er ganske rask og seier at eg kun høyrer på positive opplevelser! Fleire som blir litt små fornerma av det, men eg vil ikkje fokusera på det negative ved fødsel. Enkelt og greit ;-)
 
Det er hårreisende hva folk får seg til å si !! Hva er vel mer fantastisk enn å skape et liv? Klart man kan oppleve negative ting, men ingenting er bedre enn å få barn!! Og gleden og alt det fantastiske barna kommer med veier opp for søvnløse netter og "lite" tid til en selv. Mange snakker om alt man går glipp av når man blir mor, hater å høre sånn! Føler ikke jeg går glipp av noe, er det noe jeg ønsker å gjøre i mitt liv, hvor ungene ikke kan være med, da kan jeg vel vente . Ingenting er viktigere eller bedre enn å være sammen med mitt nydelige barn, og lillesøster i magen. Noen mennesker burde vært utstyrt med munnkurv!
 
Tror folk at vi som er gravide er psykologer? Det er ikke greit å legge ut om div fødselshistorier til noen du ikke kjenner /kjenner om vi ikke har spurt om det!!
Når vi var på julebord forrige helg, kom ei dame i 50-60 årene bort til meg i 2-tia å fortalte at etter riene var det værste med fødselen hennes.. Smilte og nikket, og tenkte, jaja.. Trengte jeg virkelig å høre det?
 
Som tredjegangsfødende lar jeg meg ikke skremme. Jeg liker å prate om fødsler med venninnene mine, og mange av dem jeg kommer i prat med deler sine opplevelser med meg siden jeg er gravid. Jeg synes det bare er spennende. Men så har jeg to veldig gode fødselsopplevelser bak meg.
Kan ikke huske at noen prøvde å skremme meg med første. Men som sagt har jeg aldri tenkt på det som verken skremmende eller fornærmende å få høre og snakke om andres opplevelser etter at jeg selv hadde gått gjennom en fødsel. Fødselen må bearbeides. Men for min del har hoved bearbeidingen vært omtrent daglige samtaler med mannen min om fødselen i månedene etter. Dette fordi han var der, det angår han og han kan fylle inn informasjon der jeg ikke husker. :)
 
Kvinner er ofte kvinner verst. Noen er bare rett og slett tankeløse, mens andre faktiske er velmenende - jeg syns at med folk man bare er bekjent med kan man heller framsnakke, si lykke til, småprate med. Mens folk man kjenner godt/familie kan man utveksle historier med. Med dem man kjenner godt kan man jo faktisk si- jeg ønsker ikke å høre skrekkhistorier, og at jeg gruer meg nok til fødselen som det er- kan vi snakke om hyggelige ting? Man har uansett ingen garantier om hvordan noe kommer til å gå.
Tvi tvi!! Din fødsel blir mest sannsynlig helt normal og det kommer nok til å gå bra!
 
Back
Topp