Jeg har tenkt masse på det, og har planer for en hver situasjon.
I utgangspunktet ønsker jeg å føde hjemme, men på grunn av en del komplikasjoner i svangerskapet, så avhenger det av hvordan babyen vokser, når fødselen starter i forhold til medisiner jeg tar, og om jeg pådrar meg noe mer tull de siste månedene.
Uansett hvor jeg skal føde, så er det aller viktigste for meg ubegrenset tilgang på cola.
Har for sikkerhets skyld kjøpt inn 50 bokser allerede, så det bør vel holde uansett type fødsel.
Ellers vil jeg ha mest mulig fred og ro rundt meg. De forrige fødslene var jeg litt overrasket over hvor viktig det var for meg med dempet belysning og alle helt stille mens jeg hadde rier. (Den siste biten ryker om jeg ikke rekker å få barnevakt da.
) Mannen min skal ta imot babyen om den kommer i hodeleie, mens jeg vil ha profesjonell hjelp til en eventuell setefødsel. Jeg vil ikke ha noe form for unødvendig behandling, medisiner eller inngrep, alt som gjøres skal være godt begrunnet ut fra babyens behov, ingenting "for sikkerhets skyld", og ingenting "fordi det er prosedyre", som kan gi unødvendig kluss. Vil f.eks. ikke ha forebyggende syntocinon som en del sykehus pleier å gi til alle. (Har uansett hatt etterrier fra helvete helt uten unødvendige medisiner for å framprovosere det.
) Jeg vil ikke ha noen unødvendige forstyrrelser, ingen aktiv håndtering av forløsning av morkaken etter fødsel, ingen blodprøvetaking fra navlesnoren osv., bare at alle skal holde fingrene av fatet og være stille hvis jeg ikke virkelig trenger hjelp.
Mye av dette er krav som kan forvirre en del sykehusansatte, men ikke spesielt vanskelig å gjennomføre likevel.