Fikk lite veiledning i forhold til amming, trakk veldig ned at far ikke fikk bli på sykehuset men oss. Var ikke så veldig fornøyd med barselavdelingen . Nyfødtintensiven og føden, var derimot helt fantastisk[emoji4]
Grusomt, begge gangene!
Med nr.1 så var det såå sykt varmt inne på avdelingen, og jeg var helt alene hele tiden, bortsett fra når mannen kom på besøk.
Med nr.2 så fikk jeg en unge som bare skrek fra han kom ut, ingen av jordmødrene hørte på meg, fikk ingen amme hjelp, og alt var pyton.
Maten var helt grusom, middag kl 13 liksom, kiosken stengt kl 15, og mange km og en laaaang bakke til nærmeste butikk..
Med nr.1 så var det såå sykt varmt inne på avdelingen, og jeg var helt alene hele tiden, bortsett fra når mannen kom på besøk.
Med nr.2 så fikk jeg en unge som bare skrek fra han kom ut, ingen av jordmødrene hørte på meg, fikk ingen amme hjelp, og alt var pyton.
Maten var helt grusom, middag kl 13 liksom, kiosken stengt kl 15, og mange km og en laaaang bakke til nærmeste butikk..
Ikke i bruk
Forumet er livet
Så flott å høreLikte meg godt på barsel, men kjedet meg litt ogsåFøler at barselavdelingen (der jeg fødte) ikke trenger noe forbedringspotensiale, vært fornøyd
MadreMiaxx
Andre møte med forumet
1. Gang (2007) var jeg igrunn veldig fornøyd, hadde 2mannsrom men var for det meste bare meg. Amming fikk vi til helt selv og hvis jeg lurte på noe var det bare å spørre. Det negative var at ingen registrerte at sønnen min begynte å bli veldig gul og dagen da vi egentlig skulle hjem viste prøvene veldig høye bilirubinverdier og gutten min lå derfor på nyfødtintensiven i 3 dager, med blodoverføring og lysbehandling. Tøffe dager for en nybakt 1. gangs mamma å være skilt fra babyen sin, men veldig glad vi fikk de første dagene på barsel til å bli kjent 
Ammestyret på nyfødtintensiven var heftig den gangen, og hadde det ikke vært for at vi allerede hadde fått noen dager der alt gikk fint kunne det nok fort gått i vranglås. Veldig lettet da de etterhvert gikk over til sondemating, fordi han var så slapp av gulsotten at han ikke orket å die.
2. Gang (2011) var det KS og jeg fikk derfor enkeltrom, noe som var veldig deilig. Følte kanskje ikke at de hadde så kjempegod tid til meg, men de sørget ihvertfall for at jeg var oppe og fikk dusjet første kvelden, og passet på at jeg fikk nok smertestillende. Var oppe og gikk allerede dagen etter og siden vi hadde endel besøk var jeg stadig nede en tur Formen var overraskende fin og vi dro hjem 3. Dagen.
3. Gang fikk babyen min en tøff start og havnet på nyfødtintensiven med en gang. Pustestopp, vanskeligheter med å spise og etterhvert gulsott Denne gangen var jeg kjempefornøyd med å være der (var jo også litt kjent fra 1. gangen, det gjorde det nok litt lettere) og pleierne var kun til hjelp og helt uvurderlige Til tross for ledninger og sonde fikk jeg holde han så mye jeg ville og de første dagene gikk omtrent kun med til kos; ammingen derimot ble det ikke noe greie på Akkurat der syns jeg legen burde tatt tak litt raskere, for det viste seg at gutten min hadde stramt tungebånd og det var ikke før 3. dagen jeg selv tok initiativ til å få det sjekket og klippet. Etter det fikk han bedre tak, men sovnet stadig mens han spiste. Da prøvene i tillegg viste rask stigning av bilirubin uten at legene ville gi lysbehandling følte jeg en slags reprise på første gangen Satt på rommet mitt på barsel (der jeg knapt var innom for annet enn å gå på do, dusje og sove) og hulkgråt da en jordmor tilfeldigvis (?) kom inn og forbarmet seg over meg. Hun fikk ordnet så jeg fikk prate med legen og fortalte han om min opplevelse med 1. mann og det roet meg litt. Legen var veldig forståelsesfull og forklarte at verdiene mye mulig kunne synke av seg selv. 2 dager senere steg verdiene imidlertid drastisk igjen og gutten min ble lagt i lys en natt og en halv dag. Det varmet mammahjertet da den ene pleieren sa til meg at «du hadde rett du» De neste dagene gikk ting framover og ammingen begynte å komme på plass. Etter en uke på nyfødt kunne vi endelig dra hjem
Konklusjon: Over middels fornøyd med oppholdet! Ingenting vondt å si om barsel ihvertfall, jordmødrene der klarte tilogmed på mystisk vis å huke tak i meg når nye kom på vakt, og de var rause med smertestillende når jeg jevnlig maste pga. satans etterrier Ikke minst hun som trøstet meg da jeg hadde tidenes barseltåreanfall Veldig fornøyd med nyfødt også, til tross for litt treg lege når det gjaldt både tungebånd og lysbehandling
(Blei visst langt det her )
Ammestyret på nyfødtintensiven var heftig den gangen, og hadde det ikke vært for at vi allerede hadde fått noen dager der alt gikk fint kunne det nok fort gått i vranglås. Veldig lettet da de etterhvert gikk over til sondemating, fordi han var så slapp av gulsotten at han ikke orket å die. 2. Gang (2011) var det KS og jeg fikk derfor enkeltrom, noe som var veldig deilig. Følte kanskje ikke at de hadde så kjempegod tid til meg, men de sørget ihvertfall for at jeg var oppe og fikk dusjet første kvelden, og passet på at jeg fikk nok smertestillende. Var oppe og gikk allerede dagen etter og siden vi hadde endel besøk var jeg stadig nede en tur Formen var overraskende fin og vi dro hjem 3. Dagen.
3. Gang fikk babyen min en tøff start og havnet på nyfødtintensiven med en gang. Pustestopp, vanskeligheter med å spise og etterhvert gulsott Denne gangen var jeg kjempefornøyd med å være der (var jo også litt kjent fra 1. gangen, det gjorde det nok litt lettere) og pleierne var kun til hjelp og helt uvurderlige
Til tross for ledninger og sonde fikk jeg holde han så mye jeg ville og de første dagene gikk omtrent kun med til kos; ammingen derimot ble det ikke noe greie på Akkurat der syns jeg legen burde tatt tak litt raskere, for det viste seg at gutten min hadde stramt tungebånd og det var ikke før 3. dagen jeg selv tok initiativ til å få det sjekket og klippet. Etter det fikk han bedre tak, men sovnet stadig mens han spiste. Da prøvene i tillegg viste rask stigning av bilirubin uten at legene ville gi lysbehandling følte jeg en slags reprise på første gangen Satt på rommet mitt på barsel (der jeg knapt var innom for annet enn å gå på do, dusje og sove) og hulkgråt da en jordmor tilfeldigvis (?) kom inn og forbarmet seg over meg. Hun fikk ordnet så jeg fikk prate med legen og fortalte han om min opplevelse med 1. mann og det roet meg litt. Legen var veldig forståelsesfull og forklarte at verdiene mye mulig kunne synke av seg selv. 2 dager senere steg verdiene imidlertid drastisk igjen og gutten min ble lagt i lys en natt og en halv dag. Det varmet mammahjertet da den ene pleieren sa til meg at «du hadde rett du» De neste dagene gikk ting framover og ammingen begynte å komme på plass. Etter en uke på nyfødt kunne vi endelig dra hjem Konklusjon: Over middels fornøyd med oppholdet! Ingenting vondt å si om barsel ihvertfall, jordmødrene der klarte tilogmed på mystisk vis å huke tak i meg når nye kom på vakt, og de var rause med smertestillende når jeg jevnlig maste pga. satans etterrier Ikke minst hun som trøstet meg da jeg hadde tidenes barseltåreanfall
Veldig fornøyd med nyfødt også, til tross for litt treg lege når det gjaldt både tungebånd og lysbehandling (Blei visst langt det her )
Synes barsel er utrolig koselig! Gleder meg til å være der igjen