LittleBiii
Forumet er livet
Hadde du klart å tilgi utroskap? Og hvordan eventuelt komme over å ha bli såret på den måten? 
Hvordan tilgi utroskap?
- Trådstarter LittleBiii
- Opprettet
Jeg hadde tilgitt hvis det var et «uhell» som skjedde på byen, og jeg ble fortalt det med det samme. Hadde vært veldig mye vanskeligere hvis det var en han hadde flørtet over en tid, det skjedde flere ganger og han løy om det. Men jeg hadde prøvd uansett å tilgi, for vår datters skyld, og for vårt ekteskap.
Men hadde krevd mye fra hans side!
Lisa Tønne tilga sin mann som var utro overtid med en annen. Står enorm respekt av hennes styrke! Jeg håper jeg kan, hvis det skulle skje, være like sterk. Men en stor avgjørende faktor er hvordan forholdet var før dette skjedde.
Men hadde krevd mye fra hans side!
Lisa Tønne tilga sin mann som var utro overtid med en annen. Står enorm respekt av hennes styrke! Jeg håper jeg kan, hvis det skulle skje, være like sterk. Men en stor avgjørende faktor er hvordan forholdet var før dette skjedde.
Personlig hadde jeg aldri klart å tilgi utroskap. For meg er det et svik som jeg aldri kunne meg kommet videre fra, sammen med den personen. Jeg vet ikke hvordan utroskap er- og føles når det er barn involvert, men jeg har opplevd utroskap flere ganger tidligere og det har endt med at jeg har avsluttet forholdet. Tilliten er brutt, og man kommer nok aldri til å kunne stole på den personen igjen. Jeg kan ikke være i et forhold uten tillit. Jeg skjønner så veldig godt hvor vondt du har det, men kommer du noen gang til å kunne stole på han igjen, eller få det bra sammen med han igjen?
T
Turid-Laila
Guest
Det tror jeg ikke jeg hadde klart altså. Jeg hadde tenkt og gnaga på det konstant og lagd scenarioer inni hodet mitt konstant.
Jeg kunne ikke levd slik, ikke for min skyld, mannens skyld eller ungas skyld, bare for vi skal måtte være sammen.
Da holder jeg heller alenemorstatus og ett vennskapelig forhold. Noe dystert i starten sikkert da, men det går over og livet går videre det også.
Jeg kunne ikke levd slik, ikke for min skyld, mannens skyld eller ungas skyld, bare for vi skal måtte være sammen.
Da holder jeg heller alenemorstatus og ett vennskapelig forhold. Noe dystert i starten sikkert da, men det går over og livet går videre det også.
Utroskap er jo i seg selv bare et symptom på en haug med problemer. Manglende empati, hensyn, impulskontroll, og andre forholdsproblemer.
Håper ikke dette betyr at han har overtalt deg til å fortsette når du selv vet at det ikke er riktig. Jeg husker det du skrev for noen dager siden.
Men tilgivelse er noe man gjør for seg selv, og ikke for den andre. For å bære på vonde følelser er ikke godt. Så du kan både tilgi han og samtidig velge å avslutte forholdet. Tilgivelse betyr ikke å tillate folk å behandle deg dårlig
Håper ikke dette betyr at han har overtalt deg til å fortsette når du selv vet at det ikke er riktig. Jeg husker det du skrev for noen dager siden.
Men tilgivelse er noe man gjør for seg selv, og ikke for den andre. For å bære på vonde følelser er ikke godt. Så du kan både tilgi han og samtidig velge å avslutte forholdet. Tilgivelse betyr ikke å tillate folk å behandle deg dårlig
LittleBiii
Forumet er livet
Jeg har sagt at det er slutt, og jeg har vært veldig sikker i min sak fram til nå nylig. Han viser andre sider av seg selv og ikke minst den siden av seg selv som jeg falt pladask for da jeg traff han og som jeg er så vanvittig glad i. Han kjemper virkelig for at vi skal klare å fikse opp i ting og for å vise meg at han virkelig vil dette. Han vil at det skal være oss og innerst inne vil jo jeg også det. Men jeg har jo den stemmen i hodet som stadig forteller meg at jeg fortjener bedre og at han allerede har såret meg nok og altfor mange ganger. Men jeg er så ufattelig glad i han og min lille familie. Hjertet mitt er helt knust over hva han har gjort mot meg, men allikevel er det så utrolig vanskelig å gi slipp på han
Jeg skjønner at det er utrolig vanskelig, og en beslutning du ikke skal ta lett på. Samtidig er vel utroskapen hans (jeg har lest de andre trådene dine) bare toppen av et ganske stort isfjell, og i tillegg gjort med fullt overlegg. Altså ikke bare en "glipp" på byen. Jeg syns ikke en ukes sjarmoffensiv fra hans side veier opp for det. Husk at det er en grunn til at du kom frem til den beslutningen i romjulen, og at det er lite som indikerer reell endring annet enn hans ord akkurat nå. Og ord er billige. For å si det sånn, så har jeg flere ganger angret på at jeg har blitt, men aldri angret på at jeg har gått.
For meg er det et grovt tillitsbrudd.. og å fortsette forholdet, kjenner jeg at «maktbalansen» sin skjevhet i etterkant ville knekt begge i tida etterpå.
Vet at det er sinnsykt skummelt å stå på bar bakke, følelsen av avgrunnen som bare drar deg ned.. jeg har vært der. Dessverre gjentok xen de samme tingene etter en tid.. og det brøt meg virkelig sønder og sammen til slutt.
Vet at det er sinnsykt skummelt å stå på bar bakke, følelsen av avgrunnen som bare drar deg ned.. jeg har vært der. Dessverre gjentok xen de samme tingene etter en tid.. og det brøt meg virkelig sønder og sammen til slutt.
Veldig godt skrevet. Er helt enig med deg.
LittleBiii
Forumet er livet
Nei det er fortsatt slutt. Men han spurte meg om jeg kunne tenke nøye gjennom det noen dager til, om det fantes en bitteliten sjanse for at det kunne bli oss igjen. Vi hadde en fin dag sammen igår. Fineste dagen vi har hatt på lenge. Bare fordi vi klarte å glemme det kjipe litt, snakket om alt mulig rart og mye om gode minner vi har sammen. Det fikk meg til å begynne å tvile litt. Men føler meg jo egentlig dum som i det hele tatt tviler på det, for jeg vet jo at han har såret meg på mange mulige måter og hvor mye det har tært på meg
Mener å huske han har sagt nei til parterapi før?
Dette er noe du burde kreve, vill han virkelig ordne opp så drar han på parterapi.
LittleBiii
Forumet er livet
Nei det er nettopp det. Hvordan kan jeg egentlig klare å stole på han igjen? Vet jo at jeg kommer til å sitte med en klump i både halsen og magen og være livredd for at han skal såre meg igjen, for det kommer i hvert fall til å ta knekken på meg hvis han skulle finne på noe sånt en gang til
Augustinaen
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Junilykke2018
Sommerfuglene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Utroskap er utrolig vanskelig å tilgi, og man skal ha et utrolig sterkt fundament for å klare det. Og i deres tilfelle høres det ut som det er mye annet «galt» i forholdet også. Jeg kunne aldri tilgitt den form for utroskap din samboer har gjennomført. Han har vært utro over en periode, i form av flørting, så at han har vært fysisk med en annen person, og planlagt å gjøre det igjen..... Det er så planlagt og bevisst som det kan få blitt. Hvor var hans tanker på deres kjære lille familie? Hvor var hans tanker på dama han er så glad i?
Nei vet du hva, jeg blir helt dårlig av tanken. Tar du han tilbake nå, hva signaliserer det? At det er greit å være utro så lenge han er lei seg etterpå?
Nei vet du hva, jeg blir helt dårlig av tanken. Tar du han tilbake nå, hva signaliserer det? At det er greit å være utro så lenge han er lei seg etterpå?
LittleBiii
Forumet er livet
Det var nettopp det det ikke var. Det var ikke et "uhell" på fylla. Det var noe som skjedde etter en god stund med flørting først. Han sier de bare hadde seg den ene gangen. Men han var jo ikke ærlig om det, jeg fant ut av det selv en uke etter at det skjedde
Tilgir ikke utroskap.
Og utifra dine tidligere tråder fortjener ikke den fyren der noe tilgivelse. Om han virkelig oppriktig bryr seg så gir han deg avstand og gjør noen drastiske endringer.
Utroskap er så egoistisk og viser slik hån mot sin partner at det ikke er noe vei tilbake.
Det er noe man ikke gjør. Ikke på fylla, ikke edru.
Og utifra dine tidligere tråder fortjener ikke den fyren der noe tilgivelse. Om han virkelig oppriktig bryr seg så gir han deg avstand og gjør noen drastiske endringer.
Utroskap er så egoistisk og viser slik hån mot sin partner at det ikke er noe vei tilbake.
Det er noe man ikke gjør. Ikke på fylla, ikke edru.
LittleBiii
Forumet er livet
Ja jeg tenker veldig mye, altfor mye hele tiden egentlig. Hva gjorde han med henne? hva sa han til henne? og ikke minst hva hadde hun som ikke jeg har? Hva gjorde henne så uimotståelig at han ikke klarte å la være til tross for at han var sammen med meg? Det tærer virkelig på meg det som har skjedd, og det vil gjøre vondt i lang tid framover. Men til tross for hva han har gjort, er det vanskelig å gi slipp på han og det vi har hatt sammen
Får vondt av deg! Men synes du absolutt ikke dum som tviler. Er et ekstremt vanskelig valg. Veldig lett for alle å si, ikke tilgi eller bare gå. Håper du har noen gode venner eller familie som støtter deg og som kan lytte!Det var nettopp det det ikke var. Det var ikke et "uhell" på fylla. Det var noe som skjedde etter en god stund med flørting først. Han sier de bare hadde seg den ene gangen. Men han var jo ikke ærlig om det, jeg fant ut av det selv en uke etter at det skjedde