Hvordan stole på at de har sett rett kjønn?

[Spirevippen]

Ja väldigt, och har väl vartfall två ultraljud igen då jag må ha lite extra uppföljning, kjedlig om det inte blir en flicka då vi har köpt högvis med Jenteklær

Ja da får man gi bort til venner, dpare det til neste eller ha en gutt som er kledd i mye rosa

 

[Lillafrosk]

Oj, ja det gir jo mening det! Det sikreste er vell å gjøre slik som du gjorde, å ta en test! Kanskje jeg får vurdere det neste svangerskap om jeg ønsker å vite kjønnet

Det går an, men her er jo bare kjønnet en 'bonus feature'. Synes det er betryggende bare å få beskjed om at babyen er frisk, på NIPT.

 

[Spirevippen]

Det går an, men her er jo bare kjønnet en 'bonus feature'. Synes det er betryggende bare å få beskjed om at babyen er frisk, på NIPT.

Ja selvfølgelig er det det viktigste! bare en bonus å vite kjønnet om man ønsker det!

 

[Zonnestraaltje]

Klarer dere å stole på at de så rett kjønn på OUL? Hun som gjennomførte ultralyden er veldig sånn at hun ikke kan si noe sikkert. Med første fikk jeg ikke vite kjønn før uke 34. Fikk ekstra oppfølging grunnet morkake på forsiden, så jeg var på sikkert 3 ultralyder før dette uten at de klarte å se det.

Denne gangen så hun det på OUL, sjekket flere ganger og sa egentlig at det var jente ved å si at hun så vertfall ikke noe som fikk henne til å tro at det var gutt, men at man aldri kan si sikkert at det er jente. Det er lettere å ta feil den veien, at de sier det er jente, men så er det egentlig gutt!

Jeg hadde en venninne som var på flere uktralyder der de sa det var jente, 4 dager før termin fikk hun vite at der var det en gutt likevell.

Klarer liksom ikke glede meg over den lille jenta i magen i frykt for at de har tatt feil. Jeg er like glad i varnet mitt uansett, gutt eller jente spiller ingen rolle, men når man først «vet» kjønnet er det jo hyggelig å handle litt klær som ikke er kjønnsnøytrale og begynne å tenke på fremtiden

Sniker fra Juli 2022. Jeg har 3 barn, og med de to første var de veldig sikre på at det var gutter, og jeg var enig i det. Det var liksom veldig åpenbart. Med nr. 3 lå baby med beina samlet, og hun forsøkte å dytte på babyen. Etter mye leiting sa hun "Jeg tror det er en jente". Der og da var jeg enig i det jeg så fordi det var så anderledes enn med gutta, men ettersom ukene gikk ble jeg mer og mer i tvil. Googlet masse UL bilder av kjønn. Hadde ikke bilde av kjønnet selv, bare et mentalt bilde. Fant det jeg tror var lignende bilder på nett som viste seg å være gutter i noen tilfeller(b.la. ett hvor nesten alle i tråden gjettet jente, men så viste det seg å være en gutt), og husket jo at hun på min OUL(i uke 19) hadde sagt at beina var samlet og "Jeg tror det er en jente". Siste setning gikk på repeat i hodet mitt. "Jeg TROR". Rett etter UL hadde vi kjøpt inn jenteklær, men tvilen vokste i meg og jeg begynte bli skikkelig frustrert. Jeg ville heller ikke ta ny UL, for jeg fikk (selvfølgelig) høre fra flere, b.la. min egen fastlege at de hadde hatt flere UL som sa jente, også viste det seg å være gutt likevel. Det var skikkelig frustrerende. Da baby ble hentet ut med akutt keisersnitt spurte jeg mannen "Ser du om det er en jente, eller er det en gutt?" etter at babyen var hentet ut og i gang å skrike. Han kunne ikke se det med en gang, men så fikk vi høre at det faktisk var en jente.

Etter denne opplevelsen så angret jeg nesten på at jeg ville vite kjønn, men fordi det hadde vært så enkelt med de to første, så slo det meg aldri at vi kunne havne i en situasjon hvor det bare var "Jeg tror". Men, hos meg har det altså vært riktig 3 av 3 ganger likevel.

For meg har det vært viktig å vite kjønn, fordi jeg føler det er lettere å forholde seg til babyen i magen. Jeg hadde noen runder med gråt innimellom da usikkerheten var som verst. Ikke fordi jeg ville elsket en gutt mindre, men fordi jeg kjente babyen som jente(magefølelsen sa også jente fra start). Mental greie, men når man har muligheten til å vite så har det vært noe jeg har ønsket.

Håper du finner roen ang. UL og kjønn lenge før meg, men hvis ikke så er vi nok mange i samme båt . Jeg trengte få henne ut før jeg forstod at UL antagelsen var riktig.

 

[Lillafrosk]

Ja selvfølgelig er det det viktigste! bare en bonus å vite kjønnet om man ønsker det!

Mente bare at det er en dyr løsning om man gjør det fordi man vil vite kjønn
Så var ikke DERFOR vi tok NIPT liksom.

 

[Spirevippen]

Mente bare at det er en dyr løsning om man gjør det fordi man vil vite kjønn
Så var ikke DERFOR vi tok NIPT liksom.

Ja, jeg undersøkte det etterpå da jeg ikke var sikker på hva NIPT test var, trodde kanskje det var en av de testene som er så populær i blandt annet USA, der det virker som litt vanlig at de tar en type blodprøve spesifikt for å finne ut hva kjønnet er men googlet nipt test og fant ut at det sier en del mer om babyen enn kjønnet

 

[Spirevippen]

Sniker fra Juli 2022. Jeg har 3 barn, og med de to første var de veldig sikre på at det var gutter, og jeg var enig i det. Det var liksom veldig åpenbart. Med nr. 3 lå baby med beina samlet, og hun forsøkte å dytte på babyen. Etter mye leiting sa hun "Jeg tror det er en jente". Der og da var jeg enig i det jeg så fordi det var så anderledes enn med gutta, men ettersom ukene gikk ble jeg mer og mer i tvil. Googlet masse UL bilder av kjønn. Hadde ikke bilde av kjønnet selv, bare et mentalt bilde. Fant det jeg tror var lignende bilder på nett som viste seg å være gutter i noen tilfeller(b.la. ett hvor nesten alle i tråden gjettet jente, men så viste det seg å være en gutt), og husket jo at hun på min OUL(i uke 19) hadde sagt at beina var samlet og "Jeg tror det er en jente". Siste setning gikk på repeat i hodet mitt. "Jeg TROR". Rett etter UL hadde vi kjøpt inn jenteklær, men tvilen vokste i meg og jeg begynte bli skikkelig frustrert. Jeg ville heller ikke ta ny UL, for jeg fikk (selvfølgelig) høre fra flere, b.la. min egen fastlege at de hadde hatt flere UL som sa jente, også viste det seg å være gutt likevel. Det var skikkelig frustrerende. Da baby ble hentet ut med akutt keisersnitt spurte jeg mannen "Ser du om det er en jente, eller er det en gutt?" etter at babyen var hentet ut og i gang å skrike. Han kunne ikke se det med en gang, men så fikk vi høre at det faktisk var en jente.

Etter denne opplevelsen så angret jeg nesten på at jeg ville vite kjønn, men fordi det hadde vært så enkelt med de to første, så slo det meg aldri at vi kunne havne i en situasjon hvor det bare var "Jeg tror". Men, hos meg har det altså vært riktig 3 av 3 ganger likevel.

For meg har det vært viktig å vite kjønn, fordi jeg føler det er lettere å forholde seg til babyen i magen. Jeg hadde noen runder med gråt innimellom da usikkerheten var som verst. Ikke fordi jeg ville elsket en gutt mindre, men fordi jeg kjente babyen som jente(magefølelsen sa også jente fra start). Mental greie, men når man har muligheten til å vite så har det vært noe jeg har ønsket.

Håper du finner roen ang. UL og kjønn lenge før meg, men hvis ikke så er vi nok mange i samme båt . Jeg trengte få henne ut før jeg forstod at UL antagelsen var riktig.

Så morsomt at det viste seg å stemme 3 av 3 ganger! Jeg må nok bare slå meg til ro med at det er jente, de ser jo på en del babyer i løpet av en arbeidsdag og er nok flinke i jobben sin! Samtidig er det menneskelig å ta feil!

Jeg kjøpte også inn litt jenteklær rett etter OUL, men får meg rett og slett ikke til å kjøpe mer nå da usikkerheten er der… min mormor har også strikket et helt nydelig hentesett til jente som får meg til å se for meg den lille jenta i magen har allerede en nydelig strikketdress som min mormor strikket til min veninne som trodde hun skulle få jente, den fikk jeg tilbake da det viste seg å være gutt (dressen var rosa)! Så det hadde vært så stas å fått brukt den også men jeg blir aldeles ikke noe mindre glad for en gutt

 

[Lillafrosk]

Ja, jeg undersøkte det etterpå da jeg ikke var sikker på hva NIPT test var, trodde kanskje det var en av de testene som er så populær i blandt annet USA, der det virker som litt vanlig at de tar en type blodprøve spesifikt for å finne ut hva kjønnet er men googlet nipt test og fant ut at det sier en del mer om babyen enn kjønnet

Jepp. Man får jo NIPT i Norge og, men her testes det kun for trisomi 13, 18 og 21. Kjønnskromosomer testes ikke for, med mindre man har en historikk som tilsier at det er nødvendig..

Jeg har tatt fra dk de siste to gangene. Da testes det for bl.a kjønnskromosomer (Turners syndrom, osv) og microdelesjoner. Å få vite kjønnet blir jo bare en sånn ekstra detalj.

(Også, i Norge tar de gjerne ikke nipt før uke 12-13 i det offentlige; i dk taes den etter uke 9+0.. så da får man svar før 12+0, gjerne!)

Men finnes jo selvsagt sånne for å BARE teste.kjønn, da. Men SÅ viktig er det ikke for meg.

 

[SpentPåDette]

Det er det som gjør at jeg er usikker! Min jordmor så også de tre strekne og viste de til oss! Men det fikk min venninne også, og selv om de hadde vist og forklart de tre strekene, viste det seg til slutt å være en gutt

Det høres rart ut.. kan jordmora til venninna di sett feil? Mine bilder er utrolig skarpe, de skryter av det hver gang - så helt sikkert hos oss i alle fall

 

[GardsHulder]

Ja da får man gi bort til venner, dpare det til neste eller ha en gutt som er kledd i mye rosa

*Sniker*
Vår sønn reiste hjem i rosa og hvitt strikket hentesett og rosa hekleteppe fra svigermor pluss rosa body Ingen hadde sett at det var en gutt vi tok med hjem Det eneste som tilsa det var et par lyseblå strikkesokker vi fikk på sykehuset.
Hos oss var de veldig sikre på jente på oul, det samme var Husbonden fra dag en. Selv ser jeg at jeg plukket opp flere tegn på at det var en gutt jeg bar på. Vektestimering av babyen gjort av JM kort tid før fødsel burde ha tippet meg over til å virkelig innse at det var en gutt vi ventet; hele 300g mer enn min egen fødselsvekt

 

[Skillz]

Man kan ikke vite helt sikkert, har stemt 3 av 3 her, selv om de var litt usikker...

Men kan ikke si at jeg var selv 100% sikkert selv når de sa hva det skulle bli. Jeg har tatt det med en klype salt hver gang og ikke malt rommet rosa eller blått kjøpte å mest nøytrale klær, men også noe blått og rosa ut fra kjønn jeg fikk vite.

 

[Spirevippen]

Jepp. Man får jo NIPT i Norge og, men her testes det kun for trisomi 13, 18 og 21. Kjønnskromosomer testes ikke for, med mindre man har en historikk som tilsier at det er nødvendig..

Jeg har tatt fra dk de siste to gangene. Da testes det for bl.a kjønnskromosomer (Turners syndrom, osv) og microdelesjoner. Å få vite kjønnet blir jo bare en sånn ekstra detalj.

(Også, i Norge tar de gjerne ikke nipt før uke 12-13 i det offentlige; i dk taes den etter uke 9+0.. så da får man svar før 12+0, gjerne!)

Men finnes jo selvsagt sånne for å BARE teste.kjønn, da. Men SÅ viktig er det ikke for meg.

Åja, da ser jeg fordelen med å gjøre det fra dk!
Det viktigste er jo selvfølgelig at baby er frisk

Jeg blir like glad for jente og gutt, syns bare det er vanskelig når de sier det er jente å slå meg til ro med det! Skulle det vise seg å være gutt blir jeg ikke skuffet, ønsker bare å unngå det eventuelle sjokket!

 

[Spirevippen]

Det høres rart ut.. kan jordmora til venninna di sett feil? Mine bilder er utrolig skarpe, de skryter av det hver gang - så helt sikkert hos oss i alle fall

Ja det er klart de kan ha sett feil! Var bare så spesielt at de så feil flere ganger, og derfor har jeg litt problem meg å tro på det selv etter å ha sett de tre strekene!

Personlig fikk de ikke et veldig skarpt bilde, så hadde nok vært mindre i tvil om de hadde fått et orntlig godt bilde av det!

 

[Spirevippen]

*Sniker*
Vår sønn reiste hjem i rosa og hvitt strikket hentesett og rosa hekleteppe fra svigermor pluss rosa body Ingen hadde sett at det var en gutt vi tok med hjem Det eneste som tilsa det var et par lyseblå strikkesokker vi fikk på sykehuset.
Hos oss var de veldig sikre på jente på oul, det samme var Husbonden fra dag en. Selv ser jeg at jeg plukket opp flere tegn på at det var en gutt jeg bar på. Vektestimering av babyen gjort av JM kort tid før fødsel burde ha tippet meg over til å virkelig innse at det var en gutt vi ventet; hele 300g mer enn min egen fødselsvekt

Hahah, det blir jo nesten litt komisk også! Da det bare er fargen på klærne som avslører kjønnet den første tiden! Men en gutt er jo også fin i rosa bare vanskelig for andre å se hva det er!
Man blir jo uansett ikke skuffet over barnet man reiser hjem med! Var det et veldig stort sjokk? Og hvordan var omstillingen for dere?

 

[Spirevippen]

Man kan ikke vite helt sikkert, har stemt 3 av 3 her, selv om de var litt usikker...

Men kan ikke si at jeg var selv 100% sikkert selv når de sa hva det skulle bli. Jeg har tatt det med en klype salt hver gang og ikke malt rommet rosa eller blått kjøpte å mest nøytrale klær, men også noe blått og rosa ut fra kjønn jeg fikk vite.

Vi har heldigvis mye nøytralt etter første da vi ikke viste at det var gutt før 4 uker før termin! Men har kjøpt litt rosa og kjoler siden de har sagt jente, men får eventuelt bare gi det videre om det skulle være gutt

 

[Lillafrosk]

Åja, da ser jeg fordelen med å gjøre det fra dk!
Det viktigste er jo selvfølgelig at baby er frisk

Jeg blir like glad for jente og gutt, syns bare det er vanskelig når de sier det er jente å slå meg til ro med det! Skulle det vise seg å være gutt blir jeg ikke skuffet, ønsker bare å unngå det eventuelle sjokket!

Vel. De sa gutt til meg i 2017, men så kom det ut en jente. Men... Etter en fødsel så er hormonene sprengte alle veier, man er sliten og øm, så det var ikke plass til å føle seg overrasket

 

[Spirevippen]

Vel. De sa gutt til meg i 2017, men så kom det ut en jente. Men... Etter en fødsel så er hormonene sprengte alle veier, man er sliten og øm, så det var ikke plass til å føle seg overrasket

Nei det er vell et godt poeng

 

[Spirevippen]

Nei det er vell et godt poeng

Vel. De sa gutt til meg i 2017, men så kom det ut en jente. Men... Etter en fødsel så er hormonene sprengte alle veier, man er sliten og øm, så det var ikke plass til å føle seg overrasket

Ser at smilefjesene jeg bruker blir borte, men de skulle egentlig være der :’)

 

[Lillafrosk]

.

Hehe, ja, alle emojis fra tlf forsvinner

 

[Spirevippen]

Hehe, ja, alle emojis fra tlf forsvinner

Huff, da er det mange svar jeg har skrevet som kan virke sure er avhengig av å bruke smilefjes men da har jeg lært noe nytt!