Vi har enda ikke sagt det til noen og er uke 5+4. Føler meg ganske alene om graviditeten da det blir mye mas på min samboer (som gleder seg ekstremt til første barn altså, så ikke misforstå), men det hadde vært så fint at min mor og far visste. Men det har vært så mye trist i familien siste året at jeg ikke ønsker å utsette de for en eventuell spontanabort. Så klarer ikke å bli enig med meg selv hva jeg skal gjøre…
Min samboer er så i ekstase at han gjerne skulle fortalt det til hele verden med en gang, men det er jeg som hovedsakelig må stå i en evt spontan abort så han respekterer hva mine ønsker for deling er. Så enn så lenge har vi planlagt å si det etter TUL i uke 9, men det føles såååå lenge til.
Hva er deres tanker rundt dette?
Og når det kommer til hvordan, har jeg allerede trykt opp bodyer med «verdens beste xxx» og kopper med trykk som skal være en «random»sommergave. Så det blir stas for begge sider som blir besteforeldre for første gang.