Hvordan skal du fortelle om graviditeten til familie/venner?

Junijuli

Glad i forumet
Oktoberfruene 2018
Stjerneskuddene 2024
Noen gøye måter? Vi vurderer å kjøpe t-skjorter til besteforeldre der det står f. Eks bestemor^4 (altså opphøyd). Kjøpte en t-skjorte til mannen med dad^3 til den dagen vi endelig fikk positiv test, men han skjønte det med en gang jeg kom inn i rommet så det gikk ikke som planlagt :hilarious:
 
Vi gjorde det egentlig bare veldig enkelt å bare sa det rett ut til familien Men tenkte å gjøre litt mer ut va det når vi skal publisere det på sosiale medier, da skal jeg trykke t-skjorte eller genser til ungen der det står «oppgraderes til storesøster i Mars 2023» eller noe sånn ❤️
 
Har sagt det til mange allerede jeg.. :p ikke på veldig kreative måter, men face-to-face til de fleste som veit. Mamma avslørte meg på tlf bare to-tre dager etter positiv test. Det samme med ei på jobb. Syns det er godt at mange vet allerede i tilfelle jeg skulle miste igjen :Heartpink Å fortelle pappa derimot får mamma ta etter jeg har hatt UL i uke 11-13 en gang. Han satt seg ned og sørget da han skjønte jeg ville bli mamma alene (religion, og tror også han tenker A4-malen passer for alle:wideyed:), så jeg orker ikke forholde meg til han og hans reaksjon når han får vite det. Sånt trenger jeg ikke i livet mitt.
Skulle så gjerne fått overrasket mamma og pappa med noe kreativt, men når holdningene til pappa er der de er, er ikke det et alternativ dessverre :/
 
Vi har enda ikke sagt det til noen og er uke 5+4. Føler meg ganske alene om graviditeten da det blir mye mas på min samboer (som gleder seg ekstremt til første barn altså, så ikke misforstå), men det hadde vært så fint at min mor og far visste. Men det har vært så mye trist i familien siste året at jeg ikke ønsker å utsette de for en eventuell spontanabort. Så klarer ikke å bli enig med meg selv hva jeg skal gjøre…

Min samboer er så i ekstase at han gjerne skulle fortalt det til hele verden med en gang, men det er jeg som hovedsakelig må stå i en evt spontan abort så han respekterer hva mine ønsker for deling er. Så enn så lenge har vi planlagt å si det etter TUL i uke 9, men det føles såååå lenge til.

Hva er deres tanker rundt dette? :love7

Og når det kommer til hvordan, har jeg allerede trykt opp bodyer med «verdens beste xxx» og kopper med trykk som skal være en «random»sommergave. Så det blir stas for begge sider som blir besteforeldre for første gang.
 
Vi har enda ikke sagt det til noen og er uke 5+4. Føler meg ganske alene om graviditeten da det blir mye mas på min samboer (som gleder seg ekstremt til første barn altså, så ikke misforstå), men det hadde vært så fint at min mor og far visste. Men det har vært så mye trist i familien siste året at jeg ikke ønsker å utsette de for en eventuell spontanabort. Så klarer ikke å bli enig med meg selv hva jeg skal gjøre…

Min samboer er så i ekstase at han gjerne skulle fortalt det til hele verden med en gang, men det er jeg som hovedsakelig må stå i en evt spontan abort så han respekterer hva mine ønsker for deling er. Så enn så lenge har vi planlagt å si det etter TUL i uke 9, men det føles såååå lenge til.

Hva er deres tanker rundt dette? :love7

Og når det kommer til hvordan, har jeg allerede trykt opp bodyer med «verdens beste xxx» og kopper med trykk som skal være en «random»sommergave. Så det blir stas for begge sider som blir besteforeldre for første gang.
Leit å høre familien deres har hatt det tungt i det siste <3 nå vet ikke jeg hva dere har vært gjennom, men prøv å sette deg inn i foreldrene dine sin situasjon. Vil de gjerne vite og glede seg sammen med deg og mannen din, spesielt siden siste tiden har vært tung? og om en SA skulle skje (husk at for de aller fleste går det helt fint), ville de da heller hatt muligheten til å være der for deg heller enn å ikke vite det?
Husk at SA er litt overrepresentert her på forumet (på godt og vondt det altså, bra det blir pratet om). Men det kan virke som det er vanligere enn det er. Og jeg har selv hatt en MA og er evig takknemlig for at jeg hadde familien rundt meg.
Prøver bare å se foreldrene dine sitt perspektiv siden du selv sier du egentlig har lyst :) men til syvende og sist må du gjøre det du er mest komfortabel med :)
 
Last edited:
Jeg håper barna vil si det. Vi fortalte dem det i går. Syns det er litt tidlig, men denne gangen er det utrolig vanskelig å holde det hemmelig. Planen er å si det til svigers i morgen, og så til mine foreldre mandag/tirsdag, siden vi skal dit noen dager da. Har lyst til å si det face-to-face, så derfor blir det så tidlig. Tenker at det derfra får spres gradvis. Yngste(5) har ferie i bhg til jeg er ca 9 uker, så da går det greit om det skulle spres på bygda... Jeg blir kaldsvett, kvalm og skjelven av å tenke på å si det til folk. Vet ikke helt hvorfor, men syns det er utrolig kleint. Så håper det snart bare er overstått :facepalm:

til barna skrev jeg "vi skal få en baby" på et ark som sjuåringen leste høyt til oss. Litt spontant, men det ble et fint øyeblikk som familie.
 
Planen er å kjøpe storesøster skjorte til frøkna, enkelt og greit :happy:
Når vi fortalte at jeg var gravid første ganger så viste vi bare ultralyd bilde :happy:
 
7+0 og har ikke fortalt det til noen (med unntak av noen venninner som også er prøvere). Når vi mista for noen år siden var det mellom 7+0 og 7+6, da hadde vi fortalt det til nærmeste familie og jeg husker det var så DRITT å fortelle at det ikke ble. Jeg var så knust og ble bare enda mer knust av å måtte gjenoppleve det når vi fortalte. Når vi mista gang nummer to var det veldig få som viste det, da var det helt annerledes. Sikkert siden vi hadde fått et barn i mellomtiden. Så denne gangen er vi litt usikre på når vi skal si det, men tipper det blir ansikt til ansikt når vi skal tilbringe litt tid med familien.
 
Til farmor har vi kjøpt et skrapelodd hun skal skrape fra skrapekort.no, synes det var veldig koselig :love2
 
Leit å høre familien deres har hatt det tungt i det siste <3 nå vet ikke jeg hva dere har vært gjennom, men prøv å sette deg inn i foreldrene dine sin situasjon. Vil de gjerne vite og glede seg sammen med deg og mannen din, spesielt siden siste tiden har vært tung? og om en SA skulle skje (husk at for de aller fleste går det helt fint), ville de da heller hatt muligheten til å være der for deg heller enn å ikke vite det?
Husk at SA er litt overrepresentert her på forumet (på godt og vondt det altså, bra det blir pratet om). Men det kan virke som det er vanligere enn det er. Og jeg har selv hatt en MA og er evig takknemlig for at jeg hadde familien rundt meg.
Prøver bare å se foreldrene dine sitt perspektiv siden du selv sier du egentlig har lyst :) men til syvende og sist må du gjøre det du er mest komfortabel med :)
Tusen takk for veldig fint og reflektert svar. Fikk virkelig i gang mange prosesser i meg og jeg endret faktisk mening etter denne meldingen!

Jeg tror absolutt de har lyst til å glede seg sammen med oss i denne tunge perioden, spesielt når hverdagen ellers består av sykehus og cellegift. Det blir endelig noe positivt og noe hyggelig å se frem til! Så jeg bestilte tur hjem i morgen og kan ikke vente med å fortelle foreldrene mine.

Igjen tusen takk for svaret, det ble virkelig satt pris på :Heartbigred skulle gjerne gitt deg en god klem.
 
Tusen takk for veldig fint og reflektert svar. Fikk virkelig i gang mange prosesser i meg og jeg endret faktisk mening etter denne meldingen!

Jeg tror absolutt de har lyst til å glede seg sammen med oss i denne tunge perioden, spesielt når hverdagen ellers består av sykehus og cellegift. Det blir endelig noe positivt og noe hyggelig å se frem til! Så jeg bestilte tur hjem i morgen og kan ikke vente med å fortelle foreldrene mine.

Igjen tusen takk for svaret, det ble virkelig satt pris på :Heartbigred skulle gjerne gitt deg en god klem.
Åååå, så glad jeg kunne hjelpe :D <3
Masse lykke til!:D Sender deg en god klem!
 
Tusen takk for veldig fint og reflektert svar. Fikk virkelig i gang mange prosesser i meg og jeg endret faktisk mening etter denne meldingen!

Jeg tror absolutt de har lyst til å glede seg sammen med oss i denne tunge perioden, spesielt når hverdagen ellers består av sykehus og cellegift. Det blir endelig noe positivt og noe hyggelig å se frem til! Så jeg bestilte tur hjem i morgen og kan ikke vente med å fortelle foreldrene mine.

Igjen tusen takk for svaret, det ble virkelig satt pris på :Heartbigred skulle gjerne gitt deg en god klem.
Sniker litt fra januar! Trist å høre om situasjonen i familien din :(
Vi hadde noenlunde det samme sist med 2020-barnet vårt. Vi hadde først en dødfødsel, så fikk svigerfar uhelbredelig kreft måneden etter (dette var i 2019). Hans største ønske var at vi skulle få bli foreldre til en levende baby. Når vi ble gravide igjen fortalte vi han og svigermor med en gang og det ga han en vanvittig glede og motivasjon til å stå i «kampen mot kreften». Han hadde plutselig noe nytt og positivt i livet oppi alt det triste og han ble en helt ny person. Fra den dagen og frem til dagen han møtte lille for første gang holdt kreften seg HELT stabil, ingen endring og det var forventet stor endring i negativ retning.

Lykke til med og fortelle ❤️
 
Til farmor har vi kjøpt et skrapelodd hun skal skrape fra skrapekort.no, synes det var veldig koselig :love2
Åå, dette hørtes gøy ut! Bra tips, må sjekke ut :)

Vi hadde egentlig tenkt til å si det til hans familie denne uka (6+0 i dag), men passet seg aldri. Lurer litt på om vi skal vente til etter tul nå..
 
Tusen takk for veldig fint og reflektert svar. Fikk virkelig i gang mange prosesser i meg og jeg endret faktisk mening etter denne meldingen!

Jeg tror absolutt de har lyst til å glede seg sammen med oss i denne tunge perioden, spesielt når hverdagen ellers består av sykehus og cellegift. Det blir endelig noe positivt og noe hyggelig å se frem til! Så jeg bestilte tur hjem i morgen og kan ikke vente med å fortelle foreldrene mine.

Igjen tusen takk for svaret, det ble virkelig satt pris på :Heartbigred skulle gjerne gitt deg en god klem.
Hvordan gikk det?❤️
 
Hvordan gikk det?❤️
Fortalte det for to dager siden, og alle ble heeelt sjokkert og over av seg av begeistring :Heartbigred Min mor og far gråt og gråt, for endelig skjedde det noe positivt i 2022. Så veldig fornøyd og takknemlig for at jeg delte, slik at de kan få være med på alt som skjer fremover og ha noe fint å tenke på innimellom også:love7

Så får bare krysse fingrene for at alt fortsetter å gå fint med den lille spiren inne i magen fremover.

Tusen takk for rådet som fikk meg til å gjøre det riktige valget :Heartpink
 
Fortalte det for to dager siden, og alle ble heeelt sjokkert og over av seg av begeistring :Heartbigred Min mor og far gråt og gråt, for endelig skjedde det noe positivt i 2022. Så veldig fornøyd og takknemlig for at jeg delte, slik at de kan få være med på alt som skjer fremover og ha noe fint å tenke på innimellom også:love7

Så får bare krysse fingrene for at alt fortsetter å gå fint med den lille spiren inne i magen fremover.

Tusen takk for rådet som fikk meg til å gjøre det riktige valget :Heartpink
Ååå, så glad for å høre at det gikk fint! Tenk så stas for dem og dere å få delt dette❤️
 
Back
Topp