Ønskebarnnr2
Gift med forumet
Hei! Ny her på forumet, og vet ikke om det er en slik tråd fra før av. Tenkte jeg skulle fortelle hvordan familien og noen venner reagerte da vi fortalte den store nyheten.
På meg og kjæresten min kom det som et lite sjokk, men vi ble veldig glade for at det hadde skjedd og vi kom fort over sjokket. Vi fortalte det først til svigers dagen jeg testet positivt (uke 4) og det kom som et sjokk på dem for det var noe de ikke hadde ventet seg der og da, og tror det gikk litt tid før det store sjokket var over. Men samtidig tror jeg de ble glade for det og ble ikke sure i det hele tatt. Jeg måtte vente noen dager på å fortelle mamma og pappa om den store nyheten siden de for et stykke unna og jeg er ikke personen som ringer og forteller sånt. Samme dagen var vi hos et vennepar av oss, og da klarte vi ikke å la være med å fortelle det til dem. Og de ble kjempe glade på våres vegne.
Mamma fikk vite det da jeg var 4+4 uker på vei. Hun spurte meg 2 uker før jeg testet om jeg var gravid pga. humørsvingningene mine og jeg begynte å gråte for ingenting og svaret mitt var selvfølgelig nei, jeg var ikke gravid. Da jeg fortalte nyheten til henne den dagen sa hun "jeg visste det" og så begynte vi å gråte av glede begge to. Samme dag fikk de kommende oldeforeldrene vite det og nyheten ble godt tatt imot. De ble kjempe glade, og den kommende oldemoren ringte opp igjen 2 timer etterpå og lurte på om hun drømte i stad, om det virkelig var sant at hun skulle bli oldemor. Da lo vi godt! Og sant var det! Pappa fikk vite det da jeg var 5 uker på vei, og trodde nesten ikke på meg da jeg fortalte det men ble kjempe glad da det hadde sunket litt inn. De kommende tantene og onkler ble kjempe glade og begynte å gråte av glede. Resten av vennene våre får vite det da jeg er 12 uker på vei, og jeg er 10+6 nå.
Veldig glad for at vi ikke har fått noen sure miner til nå og at alle har godtatt det veldig bra.
Dette ble veldig langt. Noen andre som vil dele hvordan familien reagerte da dere fortalte nyheten? :-D
På meg og kjæresten min kom det som et lite sjokk, men vi ble veldig glade for at det hadde skjedd og vi kom fort over sjokket. Vi fortalte det først til svigers dagen jeg testet positivt (uke 4) og det kom som et sjokk på dem for det var noe de ikke hadde ventet seg der og da, og tror det gikk litt tid før det store sjokket var over. Men samtidig tror jeg de ble glade for det og ble ikke sure i det hele tatt. Jeg måtte vente noen dager på å fortelle mamma og pappa om den store nyheten siden de for et stykke unna og jeg er ikke personen som ringer og forteller sånt. Samme dagen var vi hos et vennepar av oss, og da klarte vi ikke å la være med å fortelle det til dem. Og de ble kjempe glade på våres vegne.
Mamma fikk vite det da jeg var 4+4 uker på vei. Hun spurte meg 2 uker før jeg testet om jeg var gravid pga. humørsvingningene mine og jeg begynte å gråte for ingenting og svaret mitt var selvfølgelig nei, jeg var ikke gravid. Da jeg fortalte nyheten til henne den dagen sa hun "jeg visste det" og så begynte vi å gråte av glede begge to. Samme dag fikk de kommende oldeforeldrene vite det og nyheten ble godt tatt imot. De ble kjempe glade, og den kommende oldemoren ringte opp igjen 2 timer etterpå og lurte på om hun drømte i stad, om det virkelig var sant at hun skulle bli oldemor. Da lo vi godt! Og sant var det! Pappa fikk vite det da jeg var 5 uker på vei, og trodde nesten ikke på meg da jeg fortalte det men ble kjempe glad da det hadde sunket litt inn. De kommende tantene og onkler ble kjempe glade og begynte å gråte av glede. Resten av vennene våre får vite det da jeg er 12 uker på vei, og jeg er 10+6 nå.
Veldig glad for at vi ikke har fått noen sure miner til nå og at alle har godtatt det veldig bra.
Dette ble veldig langt. Noen andre som vil dele hvordan familien reagerte da dere fortalte nyheten? :-D