Hvordan har du det?

[Romle]

Jeg snakket nettopp med ei venninne som også har baby, og samtalen kom raskt inn på hvor slitne vi er. Hun følte at alle andre (f.eks. I barselgruppa hennes) har det så fint og at det bare er hun som har det sånn. Jeg fortalte henne at det er helt normalt å føle på dette. Jeg har jo gjort dette en gang før, og både den gangen og denne gangen skjedde det noe da babyen ble rundt fire måneder. Da var det som om de mange søvnløse nettene innhentet meg, samtidig som babyen begynte å kreve mer. Jeg begynte også å få veldig behov for alenetid, og kjenner jeg blir litt bitter på mannen min som sier "Jeg må en tur til byen i morgen, jeg, så jeg kommer sent hjem fra jobb" mens jeg selv er litt sånn "Du, jeg må så innmari på do, gidder du ta ungene så jeg får fem minutter for meg selv?". Holdt på å dø av sinne og frustrasjon da min ene "sovemorgen" den siste måneden (en morgen da mannen tar begge ungene og jeg får sove til rundt ni) ble ødelagt av at rørleggeren ringte og sa han var på vei kl 8.30. Da jeg sluttet å være forbanna begynte jeg å gråte, og mannen min måtte ta imot rørleggeren mens jeg var i kjelleren og "ordnet med klesvasken" til jeg var ferdig med å sippe.

Som dere skjønner syns jeg det er litt tøft for tiden, selv om jeg elsker begge barna og er så glad for at jeg har dem. Hvordan har dere andre det? Er det en dans på roser, eller er det eneste julegaveønsket en god natts søvn? Her er det lov til å både flyte på en rosa sky og til å klage.

 

[Vilnus]

Jeg hadde det mye værre med første. Han var kolikkbarn og verken jeg eller min mann hadde det noe særlig greit. Det tok tre måneder før vi/gutten kom igjennom kolikken og sikkert et år før vi var mennesker igjen. Det var på nippet at vi gikk fra hverandre og jeg slet med (det jeg I ettertid har innsett var) lettere depresjon.

Denne gangen har jeg en tulle som det går an å gå fra litt. Som liker sitt eget selskap så jeg kan tutle og ordne litt I huset uten at det blir krise. Hun er også tålmodig på badet og det er lett å få henne I søvn. Eldste var et mareritt når det kom til å få I søvn. Jenten er mer glad I det.

Jeg vil ikke si at alt er rosenrødt og jeg misunner mannen som kan "stikke av" om kvelden eller "droppe" mye av husarbeidet da jeg tross alt er I permisjon og er jo ledig hele dagen. Men jeg er litt mer vandt denne gangen og ting går mye mer på skinner. Jeg er også så glad for jenta mi at jeg tar alt mer med glede denne gangen. Det hjelper også at jeg får sove mer om natten.

 

[Junilykke83]

Vel etter å ha ett barn med kolikk og skriking ca 10 t i døgnet og veldig lite søvn har det vært veldig tøft.har ei jente fra før og hun bare sov og pludret.så litt av en jobb med sistemann.i og med at kolikken ga seg ved ca beg av 4 mnd er ting mye bedre nå.men travelt ja.mini her sover fremdeles kun dupper på 30 min om gangen dagtid.men er nå mer fornøyd.

 

[Tulla84]

Jeg har ikke hatt kolikkbarn, så jeg føler ikke jeg kan klage. MEN det er slitsomt selvom. Mannen jobber i Nordsjøen, så jeg er mye alene.

Jeg har en på 8 fra før.
Siden lille snupp på 4 mnd ble født har jeg ikke sovet mer enn 4-5 timer sammenhengende. Jeg føler det nå begynner å bli så slitsomt at jeg holder på å bli gal!
Nå kommer mannen hjem i kveld, Å nå har jeg sagt at nå må han bare ta over litt og stå opp på morgenen så jeg får sove utover formiddagen.

Problemet vårt er at mannen sover så tungt, så innen jeg får vekket han er jeg selv lys våken . Da kan jeg likesågodt stå opp selv. Sur blir jeg også

Ønsker meg en stor dose søvn( helst før jul ).

 

[Tine83]

Jeg kjenner meg sååå igjen! Dritsliten og litt lei av mannen som har mye alenetid Jeg har hatt et par skikkelig slitsomme dager nå når han sover så lite på dagen, skiker før han sovner og styrer litt med maten. Men vet at det bare er en periode nå, gleder meg til å få hodet over vannet!

 

[YoMama]

Jeg har det så elendig at jeg er delvis sykemeldt fra permisjonen min slik at mannen kan være hjemme og avlaste. Er ikke deprimert, men så sliten at jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg gjennom dagene.

Mannen har to barn fra før. Selvom dette er min første, føler jeg meg som en trebarnsmor. Det liker jeg ikke.

Mye greier!!! Jeg kompenserer for elendigheta med å kjøpe meg nye klær - hele tiden. Haha.. Må innse at det er kortvarig lykke.

I min barselsgruppe er vi heldigvis ærlige. Mange har det sånn!

 

[Karnil90]

Her går det veldig fint får min dose søvn og suller og duller om dagene.

Eneste jeg kjenner på er at han forventer at jeg fortsetter å ta meg av gullet når han er kommet hjem fra jobb og det å få alenetid siden sambo er mye på annen jobb på ettermiddag også og må nesten true han med å få han til å komme hjem og være hjemme om kvelden så jeg kan gå på trening eller gjøre noe annet. For er jo nesten ikke aktuelt for han å passe han med mindre han er lagt deg for kvelden eller at han er god og mett og at eg kommer hjem til han blir sulten igjen, så om han er våken blir det kun mulig med en time eller to ute for meg selv.. Har heldigvis en flink mor som passer på dagtid så jeg får gjort andre ting

 

[LilleGull1517]

Nå har jeg både slitt med kolikk og ammetrøbbel de første 3 mnd. Da kolikken roet seg gikk ammingen bedre, men nå er det brystnekt og hyling hver amming igjen! Jeg er så sliten at jeg rett og slett blir sint på min egen baby. Og da begynner jeg å grine. Ja flott det!

 

[misscoral]

Her har de siste månedene virkelig begynt å tære på.. Lillefrøkna er snill å rolig og har ikke hatt kolikk, men spiser mye om natta, så det blir skjelden mer enn 3 timer sammenhengende søvn. Jeg er så sliten å trøtt at jeg føler jeg bare går rundt å er grinete hele tiden. Og null forståelse fra mannen Vet snart ikke hva jeg skal gjøre.. Og, ja, det er kjempefrustrerende at mannen kommer hjem fra jobb og har "fri"!
Er i utgangspunktet uføretrygdet, og skal til utredning for ME, og det var noe vi snakket om før vi ble enig om å få barn.. Så jeg var forberedt på at han skulle ta sin del av jobben og ansvaret.. Men neida Får bare beskjed fra mannen om å legge meg tidligere hvis jeg er så sliten..
Dagens utblåsning..

 

[BlomsterEjlis]

Kjenner at det å få toppen 3 timer sammenhengende søvn tar på! Har en mann som er veldig flink å hjelpe til. Men det kommer nok mye av at jeg brøt sammen og måtte forklare det å være hjemme med en liten en er en jobb i seg selv og at jeg trengte at han hjalp til og ikke la seg på sofaen for å sove etter jobb. Har en liten gutt som trenger mye nærhet og er umulig til å få til å sovne. I tillegg får han tenner så er kjempe sutrete! Gleder meg ordentlig til nattammingen er ferdig så jeg kan få sove litt

 

[Newbee]

Disse fem månedene med lille har vært som en enorm berg og dalbane. I det ene øyeblikket er jeg høyt oppe, proppfull av energi og optimisme, ikke lenge etterpå er jeg dønn sliten og gråter i telefonen til mammaen min. Jenta vår sliter med flere matallergier, har vært problemer med soving, amming, luft, sure oppstøt, uro etc siden hun var få dager gammel. Den ene matvaren etter den andre gir henne allergiske reaksjoner, og må følgelig lukes ut av kostholdet mitt. Hver gang vi tror vi har funnet ut av alt som plager henne og at hun skal få slippe mer ubehag, så dukker det opp noe nytt. Bekymrer meg for nåtiden, og ikke minst bekymrer meg for framtiden. Hvordan skal det bli når hun blir så gammel at hun skal spise selv? Heldigvis er det for det meste allergier de gjerne vokser av seg innen skolealder. Får god oppfølging av helsestasjonen, barnelege ved sykehuset og ernæringsfysiolog!

Til tider er jeg redd for å være alene sammen med henne. Redd for at hun skal bli alvorlig syk av noe jeg har spist. Gråter om natta når hun endelig sover og jeg får litt alenetid. Gruer meg til morgendagen når mannen er på jobb og jeg skal ha henne alene. Mannen har jobbet en del overtid, og har også hatt en del prosjekter på fritiden. Han er ikke så flink til å se at han gjør noe "fornuftig" bare ved å være sammen med henne på ettermiddagene og i helgene, han trenger å få gjort noe produktivt for å føle at dagen har vært brukt fornuftig. Det fører til en del sur stemning oss imellom, jeg vil vi skal være hjemme samtidig med henne når han ikke er på jobb, han føler han ikke er til nytte siden jeg ammer og må være i nærheten store deler av døgnet uansett. Prøver å få han til å forstå at bare hans nærvær er til stor hjelp for min del... Har ingen familie i nærhet hverken han eller jeg, det er kun oss to her vi bor, venner er opptatt med egne familier og har ingen mulighet til å stille opp og hjelpe de dagene det er som værst. Frykter til tider jeg er farlig nær en depresjon, men samtidig er det vel bare en normal reaksjon på en slitsom situasjon. Håper alt stabiliserer seg snart. Har noen ganger tatt meg selv i å bli irritert på datteren min når hun skriker og er full av uro pga allergisk reaksjon, og tenkt for meg selv "kunne du ikke bare vært som andre unger". Men ville ikke byttet henne for alt i verden, hun er verdens herligste, det er bare litt tøft for oss alle tre til tider Jeg trodde på forhånd jeg var forberedt på nattevåk, på bekymringer og utfordringer i den nye hverdagen, jeg var overhodet ikke forberedt på hvordan det ble...

 

[nuttakanutta]

Ja jeg er sliten, veldig sliten. Sover max 2 timer i slengen. Og det er ikke ofte.. Lille våkner minst 4 ganger hver natt, de store er og i vanskelige perioder med mye mareritt/voksesmerter etc.. Så noen timer våkentid på natta blir det.. Mannen jobber mye og er veldig flink med de store barna. Men jeg er og mye alene med de.. Jeg har en fast avtale i uka og den er urokkelig. 2 timer bare. Men det er greit. Det er en periode. Snart er det jobb osv.

Nyter hvert sekund og synes livet er herlig.. Tross gråt, tidsklemme, x antall avtaler hver dag osv.. Men vi er tross alt heldige. Veldig heldige.. 3 friske små barn

 

[nuttakanutta]

Kjenner at det å få toppen 3 timer sammenhengende søvn tar på! Har en mann som er veldig flink å hjelpe til. Men det kommer nok mye av at jeg brøt sammen og måtte forklare det å være hjemme med en liten en er en jobb i seg selv og at jeg trengte at han hjalp til og ikke la seg på sofaen for å sove etter jobb. Har en liten gutt som trenger mye nærhet og er umulig til å få til å sovne. I tillegg får han tenner så er kjempe sutrete! Gleder meg ordentlig til nattammingen er ferdig så jeg kan få sove litt

Ikke for å ta motet fra deg, men det er langt i fra sikkert ungen sover fordi om nattammingen slutter "smertelig" erfart.. 3 åringen her er fortsatt mye våken på natt.. Mange ganger i uka

 

[BlomsterEjlis]

Ikke for å ta motet fra deg, men det er langt i fra sikkert ungen sover fordi om nattammingen slutter "smertelig" erfart.. 3 åringen her er fortsatt mye våken på natt.. Mange ganger i uka

Jada er klar over det! Men da kan mannen også hjelpe til. Det kan han ikke med nattammingen

 

[nuttakanutta]

Jada er klar over det! Men da kan mannen også hjelpe til. Det kan han ikke med nattammingen

Heldig du da mannen tar ikke babyen på natt.. Men når de er større er han kjempe flink

 

[BlomsterEjlis]

Heldig du da mannen tar ikke babyen på natt.. Men når de er større er han kjempe flink

Er veldig heldig! Han er ped leder i barnehage også og er favoritten til en rekke unger så han er veldig flink med barn og veldig flink til å hjelpe til

 

[ings]

Jeg har det egentlig fint, jeg, er det lov å si? Sover greit takket være at snupps sover med oss, så selv om jeg våkner en del ganger om natta, sovner jeg fort igjen når frøkna er hektet på puppen. Mannen kunne kanskje hjulpet mer til med bebis, men han er til gjengjeld kjempeflink med alt annet som skal gjøres, så jeg kan ikke klage. De har et veldig fint forhold, og jeg tenker det kommer mer og mer etterhvert når hun vokser til og blir litt mindre puppefiksert.

Vi har begynt å ha voksentid på kvelden etter at hun begynte å legge seg i syv-tiden, det hjelper veldig på humøret. Ikke mye alenetid på meg på kveldstid enda (mannen får neppe lov til legge frøkna, det blir bare hyling foreløpig) men det kommer det også! Viktigste nå er at bebis føler seg trygg og er glad og fornøyd. Og det er hun virkelig. Jeg prøver å nyte tiden og syns det går ALTFOR fort.

 

[ings]

Forøvrig veldig fint at folk lufter ut frustrasjonen sin i tråder som denne. Det er ikke bare glansbilder og hurra, mammalivet! Og å ventilere litt innimellom er nok veldig veldig sunt...

Stor klem til alle som sliter litt nå og innimellom. Flinke, snille mammaer som bare vil det beste!

 

[Dreamy]

Jeg kjenner jeg er veldig sliten om dagene , samtidig som jeg ikke føler at jeg har "lov" å være sliten siden mini socer stort sett 10-12 timer om natten.. Men mye av grunnen til at jeg er sliten, er fordi han som oftest ikke sover mye på dagen og fordi når mannen kommer hjem fra jobb er han sliten og skal slappe av, før han fortsetter på et av prosjektene sine her hjemme.. Han er egentlig veldig flink med mini, men han ser ikke helt den at jeg trenger hjelp etter en hel dag hjemme med han...
Gleder meg litt til mandag, da skal jeg på kurs, og mannen har mini i ca 9 timer

 

[nuttakanutta]

Jeg kjenner jeg er veldig sliten om dagene , samtidig som jeg ikke føler at jeg har "lov" å være sliten siden mini socer stort sett 10-12 timer om natten.. Men mye av grunnen til at jeg er sliten, er fordi han som oftest ikke sover mye på dagen og fordi når mannen kommer hjem fra jobb er han sliten og skal slappe av, før han fortsetter på et av prosjektene sine her hjemme.. Han er egentlig veldig flink med mini, men han ser ikke helt den at jeg trenger hjelp etter en hel dag hjemme med han...
Gleder meg litt til mandag, da skal jeg på kurs, og mannen har mini i ca 9 timer

Selvsagt har du lov å være sliten selv om babyen sover på natta! Er veldig slitsomt å ikke ha noen pause på dagtid å kos deg på kurs