Hvordan gikk det da du begynt å amme?

M

Moderator Camilla

Guest
Noen får til ammingen på null komma niks, noen strever litt og andre får det rett og slett ikke til. Noen velger jo å ikke amme i det hele tatt :)

Hvordan har det gått for deg?

Les mer om amming her!
 
Gikk skikkelig rævva i begynnelsen, også gradvis bedre ;) rett før 5 mnd hadde endelig alle utfordringene gått over, så amming var ikke noe som gikk lett for meg.
 
Smertehelvete i 4-5 uker. Dårlig vektoppgang og tilskudd av mme i en uke før vi klarte å komme oss over fødselsvekta etter 3 uker. MEN vi klarte det og jeg fullammet til 6 mnd og sluttet å amme da han var 21 mnd :)
Det som er litt bittert er at alle startvanskene og smertene kunne vært unngått om bare det norske helsevesen hadde hatt bittelitt kunnskap om kort tungebånd. Det ble ikke klippet før han var 5,5 mnd og da raste han opp i vekt og sluttet å miste vakuumet under amming. Og jeg sluttet å bli sår med jevne mellomrom.. :rolleyes:
Nestemann skal sjekkes asap, hos privat lege som KAN tungebånd..
 
Var et helvete i en uke eller to og hadde dype sprekker ved roten av brystvortene. Jeg gråt og sprellet med beina og måtte virkelig kjempe for å ikke kaste hele ungen fra meg.
Men det gikk heldigvis ganske fort over og gikk som en drøm etter det.
13 mnd nå og det er fortsatt masse amming
 
Starten var forjævlig. Blødende sår på begge brystvorter, null melkeproduksjon og mye vektnedgang hos frøkna. Heldigvis fikk vi være på barsel i fem døgn og fikk kjempegod hjelp, hun ble koppmata med mme av pappaen, og jeg tok utdrivingsspray og pumpa som en helt. I seks uker drev vi med det regimet, veide før måltid, amma det jeg hadde, veide etter, supplerte med mme på kopp etter skjema og deretter pumpa jeg meg. Vi måtte bruke skjold for at hun skulle få tak, og jeg husker knapt disse første ukene for jeg var så sliten. Vurderte sterkt å begynne med flaske isteden, men så løsna det litt og produlsjonen tok seg opp så jrg hsdde nok melk. Sårene på brystvortene og smertene ved amming vedvarte dog, og først ved 4 mnd alder oppdaga vi at det er noe som heter stramt tungebånd..
Det ble klippa og først da ble amming kos istedenfor vondt. Vi amma til hun var 14 mnd og jeg synes det var nitrist å gi meg, men hun ville ikke ha lenger.
 
Har variert litt.

Med første gikk det trått på sykehuset, men det ordna seg når vi kom hjem og fikk ro til å prøve/feile selv.

Med de tre neste gikk det på skinner fra dag en.

Med nummer fem sleit vi de første seks/sju ukene. Åpne sår, sopp, Raynauds og diverse. Etter det gikk det supert, og vi koste oss med amming i 2,5 år.

Med nummer seks nå har det gått helt knirkefritt fra første minutt og til nå (fem måneder i dag).
 
Har vært veldig heldig og ikke hatt noe problem med ammingen med noen av mine [emoji4]
 
Sleit med ammingen da jeg fikk førstemann, gikk bedre med andremann og gått kjempebra med tredjemann :) Mer `trening` og erfaring og blitt mer voksen . Har også skjønt at det ikke er verdens ende om jeg ikke hadde fått til ammingen :)
 
Jeg har en datter med alvorlig hjertefeil, som lå på nyfødtintensiven de første to ukene etter fødsel. Jeg prøvde å amme henne hver 3. time men hun ble veldig frustrert og veldig fort sliten. Vi måtte tilvenne henne flaske for å slippe å måtte reise hjem med sonde fra sykehuset. Hjemme brukte jeg mye tid på å jobbe med ammingen, og etter nesten 2 måneder med slit kunne jeg endelig amme. Hurra!
 
Gikk veldig bra. Hun fikk sondemat 8 uker og dro den ut selv da hun var gestasjonsalder 35+4. Da fullammes hun videre og det har gått knirkefritt.
 
Gikk rimelig knirkefritt. Hadde vond utdrivning de første 30 sekundene på ene siden en uke eller to, men det ga seg. Har ellers sluppet unna sår etc. Han er 5 mnd nå og fullammes enda uten problem. :happy:
 
Denne gangen har det gått fint :) jeg var ganske sår den første tiden, det var så vondt at jeg lå og sparket i sofaen hver gang han tok tak, men det ga seg! :happy:
 
Det gikk veldig fint trodde jeg. Til han mistet vekt på sykehuset og da han var liten fra før så måtte vi begynne med tillegg. Så ble det amming, så mme så pumping så amming igjen. Så skulle jeg ikke pumpe, så skulle jeg pumpe osv osv.. Holdt på med det til han var 3 måneder. Da kastet jeg inn håndkleet(eller pumpa ut av vinduet... ). Da hadde jeg prøvd det meste for å øke produksjonen. Akupunktur, vørterøl, ammehjelpen på speed-dial for å nevne noe.. Etter dwt ble det nattamming en stund, til vi gikk helt over til flaske. Tror alltid det vil være en litt sår greie for meg at vi ikke fikk det helt til.
 
Helt dritt i starten. Så startet med delamming allerede på barsel. Men med mye god veiledning fra ammehjelpen og ammepoliklinikken (ikke helsestasjonen for å si det sånn, flaske var eneste rådet de hadde) fikk vi til fullamming etter 8 uker :) Kunne nok fått det til tidligere om jeg hadde mer trua på meg selv, men det var ikke så lett med dårlig veiledning fra dag 1 på barsel. Det kom heldigvis etterhvert :)
 
Har fullammet fra dag en, men med mye styr. Fikk blødende sprekker på begge brystvortene med infeksjon, og jeg gråt og sprellet med beina hver gang jeg skulle amme. Ble gradvis bedre men kunne feks. ikke tørke meg normalt på puppene etter jeg hadde dusja før hun var 2 mnd fordi de var så vonde. Hatt en del tette melkeganger, brystvegring pga mensen (fikk den igjen etter 9 uker) og generell brystvegring av og på etterpå, har periodevis måtte bruke syntocinon nesespray for utdrivning. Men hun fullammes fortsatt og er snart 6 mnd :) Selv om det noen ganger er veldig styrete og leit, så er det jo verdt det når hun ligger og koser seg og stryker med hånda ❤️ Som heldigvis er mesteparten av tiden!
 
Ser i flere tråder om amming at det er rimelig vanlig med dårlige ammeråd på barsel og på helsestasjoner. Hvorfor er kompetansen så dårlig på det flere steder egentlig?
 
Ser i flere tråder om amming at det er rimelig vanlig med dårlige ammeråd på barsel og på helsestasjoner. Hvorfor er kompetansen så dårlig på det flere steder egentlig?

Tror det handler om flere ting. Det er utrolig mange temaer som skal læres om, og noen er ikke like interessert i amming. Og gikk man utdannninga i nitten-pil og bue hvor det meste man lærte om amming var på trynet og heller ikke har hatt nok interesse for det til å gå nye kurs etc blir jo kunnskapen deretter. NKA (nasjonalt kompetansesenter for amming) holder jo jevnlig konferanser, kurs etc og er tilgjengelig for rådgivning for helsepersonell i enkeltsaker, men tror ikke alle vet om det/gidder heller dessverre. Det er jo trist at en frivillig organisasjon (ammehjelpen) senkes i forespørsler fordi offentlige tilbud ikke er godt nok, men takk og lov for at de finnes!
 
Tror det handler om flere ting. Det er utrolig mange temaer som skal læres om, og noen er ikke like interessert i amming. Og gikk man utdannninga i nitten-pil og bue hvor det meste man lærte om amming var på trynet og heller ikke har hatt nok interesse for det til å gå nye kurs etc blir jo kunnskapen deretter. NKA (nasjonalt kompetansesenter for amming) holder jo jevnlig konferanser, kurs etc og er tilgjengelig for rådgivning for helsepersonell i enkeltsaker, men tror ikke alle vet om det/gidder heller dessverre. Det er jo trist at en frivillig organisasjon (ammehjelpen) senkes i forespørsler fordi offentlige tilbud ikke er godt nok, men takk og lov for at de finnes!

Ja, det er veldig trist. Det er jo en så viktig ting, og de er jo så opptatt av at en skal fullamme så og så lenge.

Hadde det ikke vært fordi jeg hadde studert artikler og videoer fra ammehjelpen, samt fått gode råd fra moren min, så hadde ikke ammingen gått så knirkefritt her. De maste så om vinkel meg her og vinkel meg der på sykehuset, de gangene jeg fikk råd og de ikke bare smokka babyen på puppen, og jeg fikk ikke lov til å holde i brystet fordi de mente det ville bli ubehagelig stilling og et eller annet mer som jeg ikke husker nå. For å si det mildt så har c-grepet berget både meg og baby fra mye frustrasjon.
 
Ganske mye problemer egentlig. Følte ikke så mye på det da, men nå som jeg venter nr 2 merker jeg jeg gruer meg :(
 
Back
Topp