Uke 34 i morgen, sykemeldt til permisjonsstart. Drittlei av å være gravid samtidig som jeg gruer meg og tenker som bare det på fødsel, har jo ikke en gang ett sted storesøster kan være liksom... Skulle ønske jeg bare kunne fått keisersnitt å vist en dato babyen kom så jeg slapp bekymre meg. Dagene går i full fart med å hjelpe storesøsteren ta hånd om ponnin hennes, hjelpe hun med lekser osv, også passer vi hun stort eksen sine helger også nå som jeg er sykemeldt fra jobb Skal kjøre hesten hennes til de gamle eierne om ett par uker så da blir det nok noe roligere noe både mage og bekken er glad for, nedpress, kynnere og klarer knappt gå etter noen timer i stallen.