Hvordan fortalte dere mannen om graviditeten?

Jeg måtte fortelle det over telefon, litt kjipt men kunne ikke gjort det på en annen måte da. Jeg var hjemme på besøk hos mine foreldre den uka kroppen begynte og varsle om at noe skjer, mens han jobbet 22mil unna.

Meen det endte i at han ikke trodde på meg med engang, etter 3år med prøving og kun hadde 50% sjanse for at jeg kunne bli gravid.
Men etter han fikk fordøyd det, daa kom gleden og tårene :Heartred en spent kommende pappa :Heartred
 
Jeg hadde lidd meg gjennom tidligvakt i viten om at jeg skulle ta en test da jeg kom hjem. Skulle bare rett hjem og deretter til søstera mi. Tissa på pinnen, men hadde null tro på at den skulle vise 2 streker. Men det gjorde den nesten momentant. Viste den deretter til mannen min som sa: Jeg visste det! Smilte og ga meg en klem. ♡♡♡
 
Fant ut mens mannen var på jobben, ventet til han kom hjem og etter en god porsjon middag og kosing i sofaen , sa jeg at jeg må vise ham et bilde på mobilen- det var da et bilde av pinnen med 2 streker :)) han var veldig glad og sa " er det sant!?!?)" og så var det masse klemming og kyssing :)) ❤
 
Last edited:
Jeg testet en gang fredag morgen, men veldig svak strek, og vi jobbet motsatt av hverandre dem dagen, så sa ikke noe i tilfelle d var noe feil med testen. Jeg sto opp kl 5 på morgenen etter og testet positivt, la meg og sov til han var tilbake fra fjøsstellet- og så spiste vi frokost sammen!
Vi skulle egentlig på ølbrygge-smakekurs den kvelden, så spurte om han hadde bekreftet plassene våre som han skulle.... dette hadde han jo glemt (han er veldig distré), hvor jeg bare svarer "bra" og slenger testen over til han [emoji23] han trodde meg ikke først- men syntes selvfølgelig d var stas [emoji38] (tror nok han forventet seg en god dose kjeft og ikke positivitet ;-) )
 
Jeg hadde vært på nattevaktshelg og flydd på do hele helga. Tok urinstix på jobb som var negativ for UVI og bestemte meg derfor for å ta en graviditetstest når jeg stod opp igjen etter å ha sovet noen timer på mandagen. Den lyste positiv 1-2 mot meg, og jeg gjemte den i et skap i påvente av at samboeren skulle komme hjem fra jobb. Da vi satt og prata om dagen/jobben gikk jeg på badet og henta testen, lirka den ut av bukselomma og ga den til ham. Han ble heeelt stille, kikka på testen, på meg, på testen igjen før han utbrøt: øøøh, hva betyr egentlig 1-2, er det antall babyer?? :hilarious: Han var helt målløs lenge etterpå og sa nesten ingenting, vi satt bare og gliste og så på hverandre i lange tider.
 
Graviditeten var ikke planlagt, og dagen før jeg fikk tatt testen sa jeg at jeg seriøst trodde jeg var gravid. Vi har hatt et par falske alarmer før, så han trodde ikke at jeg var det. Og han skjønte nok heller ikke at jeg virkelig, virkelig trodde det denne gangen! Så jeg hadde på en måte over et døgn på meg på å venne meg til tanken. Jeg var alene om disse tankene og for vi var hos svigers hele dagen (dette var en søndag, så det var liksom ikke bare å skaffe seg en test heller) så kunne ikke bare snakke med han om det så mye heller:-P Dagen etter fikk jeg endelig tatt en test noe han visste at jeg skulle. Tror nok han var litt mer nervøs og spent enn det jeg var de tre minuttene det tok. Da jeg så testen ga jeg den til han nesten litt sånn: "hva var det jeg sa?" Hehe. Han bare: "oi! Skitt...!" Det var ikke så rosenrødt som jeg alltid har sett for meg! Haha. Dette var i slutten av november[emoji4]
Men han er litt søt nå da! Han syns vi har ventet lenge nok! 9 måneder er altfor lenge å vente på at hun skal komme[emoji23]
 
Tok testen da jeg stod opp, og løp rett inn på rommet og vekket ham med "hei, pappa" da testen viste gravid [emoji5]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp