Hvordan er formen?

Tjommi

Blir kjent med forumet
Hvordan er formen nå som dere har kommet såpass langt i svangerskapet? Selv er jeg i uke 25 og er mye trøtt, spesielt på kveldene:sleep002 Så sliter jeg en del med forstoppelse, jævlig irriterende:sick009 Ellers har jeg begynt å få en del halsbrann. Så vil ikke si jeg har det veldig ille, får fortsatt til å jobbe og er veldig glad for det. Håper å være i god nok form til å jobbe frem til jul.
 
Jeg har det bra! Og vet jeg er heldig. Føles nesten som jeg hadde mer kynnere tidligere (er 29+6 i dag). Litt ubehag øverst i magen når han presser hodet opp, men det er liksom det. Og ja, gikk 20 000 skritt på én dag forrige uke (i høye hæler, som alltid) og har litt vondt i/rundt symfysen etter det. Sover dårlig, men det gjør jeg alltid.
 
Merker det blir tyngre. Kynnerne kommer oftere enn før, jeg blir fortere sliten og bekkenet krangler når jeg gjør mye av det samme (går/står/ligger) Tungt å lene seg fremover for å ha på sko feks.

Med nr 1 var jeg i toppform helt frem til fødsel, nå kjente jeg meg høygravid allerede i uke 25
 
Uke 29+0 i dag. Er mye trøtt og blir fort sliten, kunne egentlig tenkt meg å sovet en halvtime på ettermiddagen. Men med 100% jobb og en 2-åring hjemme går ikke det. Bekkenet har begynt å krangle, men det går stort sett greit så lenge jeg tar det rolig. Halsbrann som kommer og går, men ingen krise foreløpig. Alt i alt er formen helt ok.
 
Det går stort sett bra, men begynt å bli en god del tyngre, og sover myye dårligere nå. Det påvirker resten av dagen, så spent på ukene fremover nå.
 
Begynner 3. trimester i morgen, og begynner å bli mer forstoppet :( Før trente jeg yoga ofte, men var så kvalm tidligere i svangerskapet at det ble en lag pause. Nå må jeg stå opp fast for å prøve på enkle yoga øvelser for forstoppelse. Itillegg prøver jeg spise små lette måltider :blackeye:
 
Har det vel ganske bra, men er mye sliten. Mistenker at jeg ville vært det uten å være gravid også, for tror jeg begynner å bli utbrent, så planlegger å trappe ned fremover. Driver eget selskap, holder på å pusse opp hele huset (har håndverkere som gjør det, men slitsomt å bo i totalkaos) og prøver å ta lappen. Har også en hund som har blitt ekstremt overbeskyttende nå som jeg er gravid (til det punktet at hun blir truende mot fremmede hvis hun opplever at jeg er stresset), så vi jobber med hundetrener for å endre atferden hennes… Hun har aldri vært sånn før, men begynte å endre atferd allerede i uke 4-5, og det skaper jo ekstra stress selvfølgelig. Så i det siste har jeg kjent meg helt utslitt. Kjenner også at jeg begynner å få mer vondt i korsryggen, at jeg har blitt tyngre og at jeg har fått flere kynnere i det siste (men ikke vonde), men er fortsatt i ganske god fysisk form og kan gå lange turer, trene yoga osv. Generelt har jeg vel flere psykiske enn fysiske plager i svangerskapet så langt. Har vært mye redd og lei meg hele veien (litt bedre jo lengre jeg kommer) og krisemaksimerer for alt, så synes disse gravidhormonene er ganske slitsomme. Men tenker det blir godt å roe ned før jul. Planen nå er å jobbe ut november og så ta meg en helt rolig måned før baby kommer. Da skal huset også være ferdig :)
 
Såpass god form at jeg ikke har lov å klage! Er fortsatt i full jobb som lærer, leker og er aktiv med barna mine og får til en del treningsøkter hver uke..

Men mange småplager som irriterer. Føler meg så tung i pusten og stinn, spesielt etter mat. Føles ut som om lungene ikke får plass. Sover ikke så bra, og må ligge på siden. En del halsbrann, så sluker nedpå med gaviscon. Også føler jeg meg skikkelig sprengt nedentil etter jeg har stått og gått lenge :p Også har jeg vel stort sett vært tett i nesa og kronisk forkjølet etter jeg tisset på den pinnen :wacky:
 
Uff skulle så ønske jeg var i god form. Konstant kvalm, forstoppet av zofran(mye mageknip), er så trøtt at jeg sover halve døgnet. Jeg klarer så vidt å ta meg en dusj uten å være helt umattet. Jeg gleder meg sånn til ungen er her at jeg har ikke ord... da skal jeg aldri, aldri gå gravid igjen
 
Følte meg høygravid når jeg bare var 20 uker på vei, og lurte på hvordan det skulle gå videre. Heldigvis en måned senere føltes det bedre ut. Føler meg ikke så tung i kroppen lengre. Men er 100% sykemeldt. Må balansere livet, ikke gjør for mye. Får så mye hodepine. Og bekkenet er ikke alltid på lag, og mye småvondter. Så ja, det gledes til babyen kommer. Skal være sagt det er nr5. Og har ikke hatt slike plager med de andre 4. :D
 
Formen min er generelt veldig god nå, så skjønner at jeg har lite å klage på. Merker at det begynner å bli tyngere nå, sover noe dårligere, men jeg er fortsatt i 100% jobb, så jeg har absolutt ikke noe å klage på
 
Her har formen egentlig vært ganske bra lenge nå. Føler jeg har lite plager, og de få plagene jeg har er ikke så ille.
Dog har jeg den siste uka (uke 28.) følt meg vesentlig mer gravid, og til tross for høstferie uten særlig planer har jeg følt at jeg har hatt mye mer behov for hvile igjennom dagen. Så tredje trimester er tydeligvis hardt for kroppen, og det kom fort og brutalt.

Føler meg og svææær nå. Sånn, helt greit sånn som det er nå, men hvordan skal dette bli om 3 måneder???
 
Her har formen egentlig vært ganske bra lenge nå. Føler jeg har lite plager, og de få plagene jeg har er ikke så ille.
Dog har jeg den siste uka (uke 28.) følt meg vesentlig mer gravid, og til tross for høstferie uten særlig planer har jeg følt at jeg har hatt mye mer behov for hvile igjennom dagen. Så tredje trimester er tydeligvis hardt for kroppen, og det kom fort og brutalt.

Føler meg og svææær nå. Sånn, helt greit sånn som det er nå, men hvordan skal dette bli om 3 måneder???
Føler meg så igjen i det du skriver. Merker at jeg blir fortere sliten… Jeg også føler meg også så mye større nå og skjønner ikke hvordan det skal bli mulig med en enda større mage :smiley-ashamed004 Men alt går jo, men om jeg må sykemelde meg noen prosent for å få hverdagen til å gå rundt, så må man jo bare det. Har vært i 100% jobb stort sett hele svangerskapet, med unntak av en uke i svangerskapsuke 8-9 hvor jeg ikke klarte å holde på næringen i kroppen.
 
Noen som plages av kynnere? Spent på når det kommer. Har ikke hatt det enda, og er nysgjerrig på hvordan det blir.
 
Noen som plages av kynnere? Spent på når det kommer. Har ikke hatt det enda, og er nysgjerrig på hvordan det blir.
Jeg har veldig mye kynnere nå (28+2) Kan ikke huske det var så ille forrige svangerskap. Det kommer når jeg går, bøyer meg og også når jeg bare hviler. Har vært litt bekymra siden jeg fødte i uke 36 sist og vært redd dette er «tegn» på at noe skjer tidlig, men lege sier jeg ikke trenger bekymre meg. Men ubehagelig og ha det så ofte. Startet rundt uke 22/23, og blitt verre med tiden.
 
Noen som plages av kynnere? Spent på når det kommer. Har ikke hatt det enda, og er nysgjerrig på hvordan det blir.

Tror det er veldig individuelt! Jeg har vært plaget siden jeg gikk inn i 2 trimester, og nå er det en av grunnene til at jeg er sykemeldt 50%. På det verste kommer den ene og erstatter den andre og jeg må puste meg gjennom dem og får aldri slappet av. Har hatt det i tidligere svangerskap også, så for meg er det tydeligvis normalt, men følger med litt ekstra om de blir regelmessige/vonde. Utrolig irriterende når det (+bekkenløsning) gjør at jeg ikke klarer å være like aktiv som jeg er vant til. Den ene gåturen om dagen blir ofte droppet eller kortet ned hovedsakelig pga kynnerne. Merker det godt på vekta også at jeg må være mye mindre aktiv nå enn tidligere
 
27+6
Formen er nok såpass god at jeg skal ikke klage. Kjenner det litt i bekkenet om jeg går tur, lang dag med mye å gjøre på jobb eller trener, dvs etterpå og litt underveis. Tett i nesa, men er avhengig av nesespray fra tidligere... Blir veldig fort andpusten, kjenner trappa hjemme (EN etg) nesten som en treningsøkt :p
Noe kynnere innimellom, men ingen vonde.. Kjenner bare at det blir en rar følelse i magen.
Jobber fortsatt fullt på klinikken, men har sagt ifra meg PT jobben nå. Så har jeg bare en jobb å fokusere på.
Mer sliten enn vanlig, men sover greit om natta med 2-3 turer opp på do :)
Til tider myyye halsbrann, men medisin hjelper.. Helt til jeg spiser eller drikker noe igjen :p
Føler meg litt stor, men samtidig så har jeg alt på magen og har nok ikke gått opp så mye ellers på kroppen. Det skal tross alt vokse en liten gutt inni der og jeg er bare 161 høy :hilarious:
Bare 9 uker til permisjon start og jul! :smiley-bounce016
 
Nå er jeg ikke så god. Kjempetrøtt på dagtid, slik det var de første månedene, og enormt hormonell. Har kjent murringer i mage og rygg tidligere, og de er tilbake i dag. Er foreskrevet penicillin av tannlege, så vond og dårlig i magen.

Har fått legetime hos en annen enn fastlegen min, om en uke. Min egen lege har ikke ledig før 16.11. En venninne sier at jeg skal prioriteres når jeg er gravid. Er det noen som er kjent med det?
 
Jeg tror aldri jeg har vært så sliten i mitt liv, til tross for at jeg hadde en veldig rolig uke på jobb. Hele huset står på hodet, har håndverkere her på dagtid, og både sover, spiser og jobber fra soverommet (det eneste rommet med møbler for øyeblikket). Klarer ikke se noen ende på det og føler meg veldig negativ for tiden. Samboeren foreslår at jeg kan sykemelde meg siden jeg er så sliten, men føler ikke det kommer til å løse noe, siden det er bosituasjonen som tar sånn på og ikke nødvendigvis jobb. Har bare ikke noe sted å slappe av. Kjenner jeg også blir litt bitter på ham fordi det er han som på død og liv ville pusse opp hele huset, men det blir sikkert veldig deilig når det er ferdig… Jeg har bare sagt i flere måneder at jeg ikke ønsker å bo i et oppussingsobjekt når jeg er høygravid, men nå ser det ut som det er akkurat det som kommer til å skje. Det er til og med noe som mest sannsynlig ikke blir ferdig til baby kommer… Beklager rant ;) Føler meg også veldig hormonell for tiden og har et sterkt tilfelle av gravidhjerne (gikk for eksempel inn på herretoalettet i går etter å ha sett lenge på skiltene på dørene og ikke husket hvilken dør som var riktig… hehe). Så akkurat nå føles de neste ukene ganske lite overkommelige.
 
Back
Topp