Hvordan er formen ?

maggie91

maggie91

Elsker forumet
Junibarna 2015
Hvordan er formen deres om dagen ?

Jeg er 100% sykemeldt.. men kjenner egentlig ikke noe til det :P
har alt for mye å gjøre føler jeg... med husarbeid og skole, pluss at jeg skal være mamma til en på snart 3 år. Det tar på.

Ellers var jeg litt plaget med lavt blodtrykk en stund, men det har gitt seg litt nå. Så nå er det mest bekkenet som plager meg. er 22 uker i dag :D
 
Formen er mye bedre nå som jeg er 50% sykemeldt.. Er fortsatt mye trøtt og sliten, men nå kan jeg i det minste sove litt lenger om morgenen, og jeg rekker ikke å få vondt etter bare 3,5 timer på jobb. Var tilbake hos kiropraktoren i dag, og hun forlenget sykemeldingen til 17.mars. Veldig deilig, for nå kan jeg tenke på andre ting også, ikke bare jobben:)
 
Jeg har i det siste hatt litt tanker som "hva er det vi har gjort" og "nå vil jeg ikke være gravid mer"... Vet ikke hvorfor jeg til tider tenker sånn, kanskje en frykt for forandringer? Flere som har tenkt litt sånn? Jeg gleder meg selvfølgelig, så vet ikke hva det kommer av. Jobber 100% og det går greit det, men kjenner det litt i korsryggen etter endt arbeidsdag. Er generelt mer sliten nå enn for få uker siden, sover dårlig, magen er i veien, hovnet opp litt her og der, treg mage. Ja glanstiden er visst over...
 
Er fra i morgen 100% sykemeldt.. Vært 80% til nå.. Den siste % ble øket pga dødsfall i familien og økte smerter i bekkenet. Alt er vondt
 
lille_gull_15 skrev:
Jeg har i det siste hatt litt tanker som "hva er det vi har gjort" og "nå vil jeg ikke være gravid mer"... Vet ikke hvorfor jeg til tider tenker sånn, kanskje en frykt for forandringer? Flere som har tenkt litt sånn? Jeg gleder meg selvfølgelig, så vet ikke hva det kommer av. Jobber 100% og det går greit det, men kjenner det litt i korsryggen etter endt arbeidsdag. Er generelt mer sliten nå enn for få uker siden, sover dårlig, magen er i veien, hovnet opp litt her og der, treg mage. Ja glanstiden er visst over...
Klikk for å utvide …

jeg tenker også litt som deg innimellom. Er dette din første?
Dette blir vår nr to, så jeg tenker ofte at jeg er sprø som ville gå igjennom dette en gang til :P
Vi har det veldig fint nå, og av og til begynner jeg å tenke på at tenk om vi ødelegger alt nå som det kommer en til med tanke på storebror.. min største frykt er at han skal forandre seg mye når lille kommer.
 
maggie91 skrev:
jeg tenker også litt som deg innimellom. Er dette din første?
Dette blir vår nr to, så jeg tenker ofte at jeg er sprø som ville gå igjennom dette en gang til :p
Vi har det veldig fint nå, og av og til begynner jeg å tenke på at tenk om vi ødelegger alt nå som det kommer en til med tanke på storebror.. min største frykt er at han skal forandre seg mye når lille kommer.
Klikk for å utvide …

Ja det er min første. Tenker likevel litt som deg. Hvorfor vil jeg frivillig gå gjennom dette (huff, dette høres jo ikke bra ut :P) Vi har det jo så fint og fredelig jeg og mannen min. Hvordan vil forholdet oss imellom forandre seg? Bekymringer bekymringer...
 
lille_gull_15 skrev:
Ja det er min første. Tenker likevel litt som deg. Hvorfor vil jeg frivillig gå gjennom dette (huff, dette høres jo ikke bra ut :p) Vi har det jo så fint og fredelig jeg og mannen min. Hvordan vil forholdet oss imellom forandre seg? Bekymringer bekymringer...
Klikk for å utvide …

tror egentlig at det er bare sunt å bekymre seg litt.
det er ikke til å legge under en stol at det blir vanskelig og tøft, men det går jo som regel over etter en stund. Vi hadde det veldig tøft det første året, men nå har vi det kjempefint :)
jeg slet med å få mammafølelse, da junior bare ville roe seg ned hos pappaen siden jeg stressa så mye. Det er nå først når han ble 2 år at jeg virkelig nyter og elsker å være mamma :)
 
Jeg er i teorien 50% sykemeldt, men jobber 100% uansett. Har fått god tilrettelegging, så det lar seg til en viss grad gjennomføre. Men de siste par ukene har "gleden over å være gravid" gått over til å bli "lei av å være gravid". Og jeg innser at de neste fire månedene kommer til å bli lange! Vondt i bekkenet, trøtt og sliten, og generelt ikke helt i form. Forsøker å bare se framover til premien vi får i juni! <3
 
Jeg er i fin form! Er på 80 % svangerskapspenger siden jeg forsker på fosterskadelige stoffer og ikke kan være på laben, men jobber tilnærmet 100 % likevel. Får ikke gjort det jeg etter tidsskjemaet til prosjektet mitt skulle ha gjort, men får likevel gjort en del fornuftig. Tiden går fortere når jeg går på jobb som vanlig enn hvis jeg skulle gått hjemme :-) Synes de 3 første månedene av svangerskapet var tøffe, men etter dette har jeg egentlig ikke tenkt at graviditeten tar noe særlig på. Med en på to fra før og en hobby som tar mye tid utenom jobb, er hverdagen travel nok. Glad jeg har en mann som tar mer enn sin del av husarbeidet :-) Føler virkelig med dere som har det tøft! Nå er det jo heldigvis ikke såå lenge igjen og i tillegg går det mot vår (for å prøve å tenke positivt)!

Plutselig kan det smelle her også, så jeg nyter hver dag formen er bra :-)
 
Er 100% sykemeldt, utrolig sliten og sover meg igjennom dagene. Det har vært tøft å innrømme at jeg må ta det med ro, syns dette med å være gravid og sykemeldt er vanskelig (hører stadig vekk at "graviditet er ingen sykdom!"). Første gang var jeg ikke borte fra jobben en dag, jobbet fulltid og studerte ved siden av og ble dobbel jobbing da jeg hadde tre uker praksis på skole i tillegg til jobb rett før jeg gikk ut i permisjon. Denne gangen tok jeg ut masse egnmeldinger før jeg ble sykemeldt 100% i desember, og jeg kommer meg sannsynligvis ikke tilbake på jobb før etter permisjonen. Jeg prøver å holde hodet hevet og tenke at jeg gjør det som er best for både meg og babyen i magen, men det er ikke alltid så lett.

Uansett er jeg glad for at jeg er over halvveis, og ser fram til å få en liten en til i familien. Får fokusere på det! :)
 
Jeg er i pyton form. Passerte 22 uker på tirs. Spyr hver dag og har minimalt med matlyst. Fikk Afipran i går, blir innlagt på onsdag hvis jeg ikke har gått opp noe. Jeg har gått ned 11 kg, en kg bare den siste uka. Nå begynner blodprosent og blodlageret å rase. Puls og blodtrykk har holdt seg ok. Men nå er jeg så sliten og tom for energi at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Nyt den gode formen folkens!
 
Jeg er og 50 % sykmeldt, skal til legen i morgen og håper på å få 100% sykmelding. Fikk nå beskjed på jobb at hvis jeg ikke klarte å være 100% tilstede, så måtte jeg finne meg annen jobb. ( veldig god tilrettelegging på arbeidsplassen min altså). Så håper på å bli sykmeldt helt, så jeg heller kan komme tilbake med fullt fokus etter permisjon. Og slippe å miste jobben pga bekkensmertene som hindrer meg litt på jobb.
 
Ja, glansdagene er def over... Jeg jobber 100%, men føler meg helt skutt for øyeblikket, har hatt veldig lavt blodtrykk og fant i går ut lav blodprosent. Lurer på om jeg bør ta meg en tur til legen - har bare gått til jordmor så langt. Armer og bein sovner hele tiden - sikkert pga lavt blodtrykk og lav blodprosent. Etter lunsj i dag ble jeg svimmel, varm, pulsen steg og jeg ble veldig stressa, sykt ubehagelig. Gikk litt over etterhvert, heldigvis. Er 22+3 i dag...

Jeg hadde en slags fantasi om å være en sånn sprek gravid som bare hadde en fin babybump og kunne kjøre på som vanlig, den illusjonen slår godt med sprekker om dagen.. Og det skal vel bare bli verre! :( unnskyld sutringen...
 
Jeg er sliten om dagen. I dag har jeg tatt en egenmeldingsdag fordi ryggen min virkelig ikke er god. Smerter i korsryggen som bare blir verre mot slutten av hver arbeidsuke. Har spurt om å få hjemmekontor en dag i uken, i håp om at det skal hindre at jeg blir verre og sykemeldt. Får se om sjefen går med på det.

Mye mer slitsomt denne gangen, med en 4-åring fra før av, lenger reisevei til jobb og 100% stilling. Sist gang var jeg student og jobbet freelance/deltid, litt mer fleksibelt kan man si.
 
Romle skrev:
hører stadig vekk at "graviditet er ingen sykdom! :)
Klikk for å utvide …

Den der har jeg også fått slengt i fjeset.. Før vedkommende engang viste hvilke plager jeg har... Irriterende..
Leea skrev:
Jeg er i pyton form. Passerte 22 uker på tirs. Spyr hver dag og har minimalt med matlyst. Fikk Afipran i går, blir innlagt på onsdag hvis jeg ikke har gått opp noe. Jeg har gått ned 11 kg, en kg bare den siste uka. Nå begynner blodprosent og blodlageret å rase. Puls og blodtrykk har holdt seg ok. Men nå er jeg så sliten og tom for energi at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Nyt den gode formen folkens!
Klikk for å utvide …

Huff.. Masse god bedring! Håper Afipran har effekt!
Shiny83 skrev:
Jeg er og 50 % sykmeldt, skal til legen i morgen og håper på å få 100% sykmelding. Fikk nå beskjed på jobb at hvis jeg ikke klarte å være 100% tilstede, så måtte jeg finne meg annen jobb. ( veldig god tilrettelegging på arbeidsplassen min altså). Så håper på å bli sykmeldt helt, så jeg heller kan komme tilbake med fullt fokus etter permisjon. Og slippe å miste jobben pga bekkensmertene som hindrer meg litt på jobb.
Klikk for å utvide …

Øh... Det var da litt av en melding å
Få?? Uansett kan de ikke si deg opp pga graviditeten.. Og plagene dine er jo pga graviditeten.. Men skaff deg sm du og bare kos deg i stedet.
 
Er 100% sykemeldt grunnet lett kvalme og heftig bekkenløsning :(
 
Jeg får skikkelig vondt av dere som sliter i graviditeten jeg og føler meg så takknemlig. Har vært fantastisk heldig begge de to forrige svangerskapene og ser ut til å gå mitt tredje også uten de store plagene. Jobber 100% i barnehage i tillegg til å ha to aktive frøkner på 3 og 5 år. Ja jeg er sliten, det kjennes i bekkenet hver dag og jeg sover mye mer enn vanlig. Men satser på å holde kroppen i sjakk med 3 treninger i uka og nok søvn. Dere som føler dere på felgen må huske å tenke på dere selv! Det er ingen som kommer og takker dere for å ha holdt ut til uke 37 på jobb. Ta hensyn til kropp og sinn! Man skal kunne kose seg litt med å være på tjukka asså:)
 
Har søkt svangerskapspenger, jobber 25%. Det er bekkenet som lager trøbbel, formen ellers er generelt grei. Bortsett fra akkurat nå, tror det lusker noe sykdom her. ( eller bare veldig sliten.. Hjemmf med syk lilledøster om dagen)
 
Har vært 60% på jobb. Dvs 3 dager i uka..fungerer ikke i det hele tatt:( har mye smerter i bekkenet og ryggen og har problemer med å gå trapper og gjøre praktiske oppgaver..skal snakke med lege på mandag og satser på å redusere til 2 dager i uka fremover:)
 
Jeg er veldig sliten og slapp om dagen. Jobber min vanlige 60% stilling i turnus, og kjenner at det er mer enn nok. Det største problemet er at i det siste har det vært krise med å få tak i folk ved sykdom på jobb og da har jeg "måtte" tatt ekstravakter og opplæringsvakter på andre ansatte pga at det ikke er noen andre å få tak i. I tillegg så har det vært mye møter, fagdag o.l på fridagene mine. Jeg er såå avhengig av de fridagene mine nå for tiden og når jeg ikke får de så blir resultatet at jeg blir utslitt og ikke greier noe hjemme! Har dårlig samvittighet for at det går utover familielivet, men har også dårlig samvittighet over at jeg er så sliten at jeg føler at jeg ikke er helt tilstede på jobben i en tid hvor vi mangler ansatte!
Skulle aller mest ønske jeg hadde energi til å nyte svangerskapet og familielivet mer nå.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp