Hvordan er det å være guttemamma?

[Baby_2019]

Jeg var som deg. Eldste er jente og yngste er gutt. Sjokket var stort når vi ventet gutt og vi var nok litt skuffet. Men han er helt fantastisk. Jeg kunne skrivd en lang regle men får heller bare si at det ordner seg. Man blir like glad i barna uansett. Jeg har to søstre og en bror. Min mann har to brødre og en søster i himmelen. Jeg kan ikke si at jeg hadde noen spesielle ønsker ang søsken når jeg var liten. Er nok bare litt med vanen. Min sønn er straks 3 år og en fantastisk liten gutt. Ja han er rampete men det er personligheten hans/ arvelig belastet av sin farfar og morfar. Hehe.

Så godt å høre Jeg håper og tror jo at jeg vil bli like glad i gutten i magen som jenta jeg allerede har. Det er bare ikke like mye en selvfølge for meg som da jeg ventet en jente. Jeg synes ca alle små jentunger jeg ser og møter på f.eks. butikken er helt nydelige og hjertet smelter. Jeg har aldri kjent på det når jeg møter guttunger. Jeg synes bare ikke umiddelbart at de er like skjønne på oppførsel og utseende

Svarene jeg har fått her er heldigvis noe betryggende og jeg satser på at ting endrer seg når jeg blir vant med tanken og lillegutten kommer Jeg smilte jo fra øre til øre når jeg fant det ut, noe som egentlig overrasket meg selv.

Takk for at det ikke har kommet en haug med dømmende kommentarer

 

[Julilykke-17]

Jeg er selv jentemamma, men har en bror som er 3,5 år yngre enn meg. Vi krangla voldsomt til jeg var ca 6 år, og siden har vi vært perlevenner. Vi bor langt unna hverandre, men ringes ofte og har et veldig nært og godt forhold. Vi kan snakke om alt, og jeg er den han kommer til om noe er kjipt og vanskelig. Jeg tror mye av gutteoppførselen kommer an på personlighet, temperament og foreldrenes grensesetting, og du kommer til å klare deg helt fint!

 

[Poppi]

Det er helt fantastisk å være guttemamma Jeg ønsket meg vel på en måte en jente innerst inne som førstemann, litt fordi jeg tenkte det samme som deg. Min ettåring er tålmodig og ganske rolig. Han kan selvfølgelig være skikkelig gira, men mange jenter i familien som er 'villere' enn han foreløpig.

En liten gutt som er mammadalt på fanget er veldig fint altså

 

[Baby_2019]

Jeg er selv jentemamma, men har en bror som er 3,5 år yngre enn meg. Vi krangla voldsomt til jeg var ca 6 år, og siden har vi vært perlevenner. Vi bor langt unna hverandre, men ringes ofte og har et veldig nært og godt forhold. Vi kan snakke om alt, og jeg er den han kommer til om noe er kjipt og vanskelig. Jeg tror mye av gutteoppførselen kommer an på personlighet, temperament og foreldrenes grensesetting, og du kommer til å klare deg helt fint!

Så herlig! Håper mine får et like godt forhold
Jeg har ingen søsken selv, så har ingen erfaring med søskenforhold annet enn det jeg har sett hos andre, men da har de alltid vært av samme kjønn. Jeg er uansett overlykkelig over at jenta mi slipper å være enebarn. Det har vært, er og vil bli tungt når mine foreldre blir gamle.

 

[Julilykke-17]

Så herlig! Håper mine får et like godt forhold
Jeg har ingen søsken selv, så har ingen erfaring med søskenforhold annet enn det jeg har sett hos andre, men da har de alltid vært av samme kjønn. Jeg er uansett overlykkelig over at jenta mi slipper å være enebarn. Det har vært, er og vil bli tungt når mine foreldre blir gamle.

Søsken av motsatt kjønn kan heldigvis også bli gode venner, og forhåpentligvis vil de få masse glede av hverandre

 

[Junibarn84]

Jeg har en av hver. Og var som det litt bekymret for hvordan det skulle gå med en gutt og jente med så kort aldersforskjell (2 år).
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke merker at det er en gutt og en jente, de er verdens beste venner og leker kjempe godt sammen.

Jeg er gravid igjen og ønsker en jente, ene og alene for at aktivitetsnivået på gutter er totalt annerledes enn med jenter. Samt det er kun gutter i familien og en eneste jente..

 

[Veslejenta88]

Så godt å høre Jeg håper og tror jo at jeg vil bli like glad i gutten i magen som jenta jeg allerede har. Det er bare ikke like mye en selvfølge for meg som da jeg ventet en jente. Jeg synes ca alle små jentunger jeg ser og møter på f.eks. butikken er helt nydelige og hjertet smelter. Jeg har aldri kjent på det når jeg møter guttunger. Jeg synes bare ikke umiddelbart at de er like skjønne på oppførsel og utseende

Svarene jeg har fått her er heldigvis noe betryggende og jeg satser på at ting endrer seg når jeg blir vant med tanken og lillegutten kommer Jeg smilte jo fra øre til øre når jeg fant det ut, noe som egentlig overrasket meg selv.

Takk for at det ikke har kommet en haug med dømmende kommentarer

Jeg mente akkurat det samme. Men min sønn er nydelig. Han er familien storsjarmør. Det er noe annet når det er ditt barn uansett. Min sønn er rampete og krever mer enn jenta. Men kunne aldri vært foruten han. Han får også på medisiner som kan gjøre barn litt hyperaktive så hva som er hva veit vi ikke siden har gått på de medisinene siden han var 5 mnd. Men jeg kjenner en del rolige gutter også. Barna går gjennom mange faser og de bytter på her hvem som tester grenser. Akkurat nå er sønnen min den roligste ang det.

 

[Tekanna]

Og guttungen min sto i 20 minutter i en lekebutikk og liksommatet en dukke og stelte den på stellebordet, selv med alskens bråkete leker rundt Barn er jo så ulike, uavhengig av kjønn ja!

Fantastisk! <3 Barn er ulike som natt og dag. Jeg vokste opp med mange gutter som lekte med dukker, og jenter med biler.

 

[Prikken]

Jeg har 2 gutter (eldst) og 2 jenter.. da gutta var små var det mye rop og skrik og slossing og krangling - 22 mnd imellom dem og "stereotype" gutte-gutter med alt det innebar.. trodde jeg skulle flippe til tider
Nå har de bytta... jentene som nå er yngst er små vill-jenter og gutta er rolige som dagen er lang!
De er blitt tenåringer og jeg har et veldig nært forhold til gutta mine.. de er veldig omsorgsfulle og beskyttende ovenfor mamma'n sin.
Jeg hadde alltid ønsket meg jente og kjente nok på en sorg da både førstemann og andremann var gutter... men nå er jeg utrolig glad og takknemmelig for at disse to guttene er mine... fantastiske mennesker

 

[Kakemonster88]

Jeg er guttemamma <3 Det er mye fart og spenning, men også like mye kos og ro Elsker å være guttemamma Men sitter med de samme følelsene som du gjør, bare motsatt Aner ikke hva jeg skulle gjort om vi skulle fått en jente, for de "kan" jeg jo ikke

Jeg har en lillebror hvor forholdet har vært veldig anstrengt i mange år, men som har blitt bra i voksen alder Der har det hatt mye med diagnose hos han og utfordringer, ellers tror jeg vi ville hatt en knallforhold hele veien

 

[Alvea]

Jeg er mamma til en gutt på 2,5 og han er skikkelig «guttegutt» om man kan kalle det det, elsker fart og spenning, og alt som har med biler å gjøre, samt bygging osv er det gøyeste i verden. Samtidig elsker han dukken sin, og elsker alt som er rosa og glitrer, og han får såklart leke med akkurat det han vil. Vil gjerne gjøre som mamman sin når jeg sminker meg osv, og ser så vanvittig opp til søskenbarna sine (alle jenter), og får låne både kjoler og glittersko, så konklusjonen er vel at å være guttemamma er helt fantastisk

 

[Aaavinter]

Kan ikke svare deg fra mamma perspektiv men fra et søsken perspektiv

Jeg har en lillebror han er 5 år yngre enn meg, vi hadde en veldig god oppvekst sammen og lekte mye sammen. I voksen alder har vi fremdeles et nært og godt forhold

Jeg har også storesøstre og har også lekt mye med de og har tett forhold også til de i voksen alder.

Så her tror jeg også at det er nok ikke kjønnet som avgjør om det blir gode søskenrelasjoner, men personlighet og interesser til barna

Det går nok veldig bra og jeg er sikker på jenta deres kommer til å bli veldig glad i lillebror

Edit:

Kan også legge til at lillebror altid har vært en ganske rolig type. Han var veldig typisk gutt og elsket biler, fart og spenning. Men han var aldri en type som herjet og stryte så veldig. Han var en veldig drømmende type som likte å dagdrømme, tegne og leke rolig på gulvet

Og jeg kan også skrive under på at jenter kan være like gale som enkelte gutter i aktivitet nivå og herjing (har 7 tantebarn hvorav 5 av 7 er jenter), igjen så har det nok mye med personlighet å gjøre

 

[FrkBeis]

Jeg er guttemamma, har 3 gutter på 5,5 år, 4 år og 1 år Tror ikke det er å mye forskjell fra å være jentemamma, da jeg føler det kommer helt ann på personligheten til barnet (barna) og ikke det at gutter er typiske `bråkete` og at jenter er så mye mer `rolige` Vet om mange rolige gutter og ville jenter Men her er det mye krangling , latter og tull og tøys men også stille stunder hvor di leker fint sammen

 

[Plexy]

Har to gutter, 2 år og 4 år. Den ene er det full fart og action med hele tiden, men den andre er bedageligheten selv. Så det går vel mer på personlighet enn kjønn Masse lykke til med graviditeten, og kos deg med lillebror Det kommer til å gå SÅ bra! Vokste opp med 2 søstre, vi gjorde ikke annet enn å krangle, og mamma fikk mer og mer grå hår Har to eldre brødre, som passa på oss, og beskyttet oss når det var noe ugreit.

 

[2 søte små]

Har 2 gutter på 4 og 2.5 år; ja de er aktive men vil heller de skal være aktive enn sitte i sofaen og bli værende der . Barn er så ulike, ser i bhg til guttene, mange jenter der som er mer bråkete enn guttene mine ihvertfall . Eldste min er en rolig sjenert gutt, nr 2 er det mer liv i.. Fikk nr 3 i desember, da kom jenten. Guttene er så utrolig omsorgsfulle ovenfor lillesøster, skal hjelpe å mate, skifte og stelle henne. Hun kunne ikke hatt bedre brødre. Elsker å være guttemamma og grudde meg egentlig til å endelig få jente; hadde ett håp å få jente også og når jeg først endelig ble gravid med jente grudde jeg meg for jeg kan jo bare det med gutter. Men går strålende . Har selv en bror og vi lekte sammen men kunne også krangle og det ser jeg på guttene mine også, verdens beste venner i ene øyeblikket og bitre fiender i neste fordi de vil ha samme leke. Og slik er det nok for de fleste med flere barn at det vil være krangling uansett kjønn