Hvordan eget navn påvirker navnevalget

[Nanakorobi Yaoki]

Jeg er bare halvt norsk og har derfor et internasjonalt navn som jeg ALLTID må stave for folk. Hadde dessuten dobbeltnavn, et så langt og fjongt navn nummer to at jeg valgte å fjerne det for noen år siden (litt i samme gate som navnet Leah Isadora).

Resultatet er at jeg ville velge et mer stødig og klassisk og ikke så pretensiøst navn, som uttales og skrives likt, og absolutt ikke noe dobbeltnavn, da vi fikk vår første. Det morsomme er at vi da fikk reaksjonen «Åja..!» når vi fortalte folk hva slags navn vi hadde valgt. Var vel ingen som sa «såå nyydelig» i allefall, haha. Men vi synes jo det og er veldig fornøyd med valget

Så nå når vi ventet barn nummer to blir det litt i samme gate.

Men jeg synes det er litt morsomt at mine erfaringer med mitt egne litt pretensiøse navn som må staves(som sikkert mange ville valgt å kalle barna sine nå), har bidratt så mye i min smak når det gjelder navn.

Flere med lignende opplevelser? Eller motsatt? Jeg vet om en del med korte hverdagslige navn som velger lange pretensiøse navn til barna sine med mange stavelser, dobbeltnavn og stumme bokstaver. Så da er det kanskje motsatt, at en føler selv at en er en i mengden?

 

[87'modell]

Mannen min har dobbeltnavn, og liker det ikke, og vi synes mange dobbeltnavn blir litt tacky, så det valgte vi bort.
Vi liker heller ikke pretensiøse navn, eller navn som høres ut som om de er funnet på ene og alene for å være spesiell.
Vi har fått høre at vi har et veldig "normalt" navn på vårt barn, og det er jo i grunn litt trist.

Men, til syvende og sist er jo navn bare de lydene vi bruker for å få hverandres oppmerksomhet.

 

[Nanakorobi Yaoki]

Men, til syvende og sist er jo navn bare de lydene vi bruker for å få hverandres oppmerksomhet.

Sant nok mannen min foreslo på et tidspunkt at vi burde erstatte navn med tallkoder fordi navn er så ulogisk.. nerd

 

[87'modell]

011011010110000101110010011101000110100101101110, nå må du komme inn, det er middag!

 

[Siadle]

Jeg har et navn som er enkelt å skrive, og enkelt å uttale (om man ikke bor i enkelte deler av Trøndelag *som jeg gjør*, de greier nemlig å ødelegge det).

Har egentlig valgt ganske rett frem navn på barna også, kanskje litt mer pretensiøst og utenom det vanlige på barn nummer tre, for han var vårt siste barn, og vi hadde to navn vi veldig veldig gjerne ville få brukt - så han endte opp med dobbelt fornavn, der det første var et han var alene om i noen år, og det andre er spesielt, men ikke helt uvanlig.

På grunn av tredjemann, fikk også fjerdemann to fornavn, mest fordi det ble rart med bare ett barn med to, mens resten har ett. Så det ble slik at jentene har ett, og guttene to. Om barnet i magen er en gutt, får han også to fornavn, der nummer to er Johan (nåværende manns familietradisjon, hans andre fornavn er Johan, hans fars andre fornavn var Johan and so on).

 

[Moxie]

Vi har lange, men klassiske navn selv, som feks Victoria og Jonathan (i mangel av bedre eksempler). Har valgt navn som matcher våre til barna, men de har færre stavelser. Har alltid vært fornøyd med mitt og mannens navn

 

[87'modell]

På grunn av tredjemann, fikk også fjerdemann to fornavn, mest fordi det ble rart med bare ett barn med to, mens resten har ett. Så det ble slik at jentene har ett, og guttene to. Om barnet i magen er en gutt, får han også to fornavn, der nummer to er Johan (nåværende manns familietradisjon, hans andre fornavn er Johan, hans fars andre fornavn var Johan and so on).

Jeg hadde en kjæreste i ungdommen, hvis familie hadde som tradisjon at eldste sønn av eldste sønn skal hete Karl-Martin. Så i familieselskapene med tre generasjoner, var det da "Kallemann," Karl-Martin, og "Lille Karl."

 

[Siadle]

Jeg hadde en kjæreste i ungdommen, hvis familie hadde som tradisjon at eldste sønn av eldste sønn skal hete Karl-Martin. Så i familieselskapene med tre generasjoner, var det da "Kallemann," Karl-Martin, og "Lille Karl."

Vi bytter i det minste ut første fornavn. [emoji23] Hadde droppet Johan også, om jeg ikke hadde likt det, men jeg synes det er et fint navn - og tar gjerne den tradisjonen videre.

 

[Sylvanas]

I har hele 3 navn på vår første, men det har en historie bak det. For de som hører det uten historien så høres det nok pretensiøst ut.
Jeg har et stødig navn, og begge ungene har stødige fornavn. Men mannen har fått velge begge gangene av en liste vi hadde med forskjellige navn.

 

[Woma]

Mannen min har et navn med særnorsk bokstav i, så det er noe han vil unngå på våre barn. Jeg har et veldig internasjonalt navn, som likevel er enkelt og greit på norsk, som jeg aldri får spørsmål om hvordan skrives eller uttales (her kan også trøndere, blant annet, "ødelegge" uttalen litt).

Vi ville gjerne unngå topp-navn, gjerne et som høres norsk ut, som klinger godt sammen med etternavn, samt våre navn (vi skrev navneforslag pluss etternavn på forskjellige lapper, og så lettere hva som så/hørtes bra ut).

 

[Spiren2018]

Jeg og mannen har korte, norske, "stødige" navn. Da jeg var yngre syntes jeg navnet mitt var kjedelig. Det synes jeg kanskje nå også. Samtidig ser jeg at vi har valgt navn som er litt i samme gate, selv om de kanskje er en generasjon eldre enn våre navn. Har vokst opp med en mor som poengterte titt og ofte at sukkersøte eller fjollete navn ikke var pent. Maxmillian, Chantelle eller Cassandra hadde ikke falt i god jord der. Og jeg er nok i voksen alder enig. Barna våre har korte, norske navn, som kan staves uten å måtte forklare at det er med "ch" eller lignende . Noen synes sikkert de er trauste eller kjedelige, men jeg synes de er fine og holdbare også i det lange løp

 

[FrkBeis]

I mannens familie har omtrent alle dobbeltnavn og vi ble enige om at det droppet vi på barna da vi begge har lange etternavn. Liker heller ikke for ‘pretensiøse’ navn og ungene har fått korte og ‘enkle’ navn som vi har likt og som vi synes passer dem Di fleste i familien hans har ett vanlig navn og så ett litt mer sært navn, og mannen min bruker bare det ene navnet.

 

[Miiniputt]

Definitivt at mitt eget navn spilte veldig inn da jeg valgte navn på førstemann.

Mitt navn kan ikke uttales på engelsk.. så på alle ferier eller i alle forretningssammenhenger, har jeg endt med å bruke mellomnavnet mitt, da det er lettere.

Så da sønnen min skulle komme til verden, hadde jeg et krav, og det var at det skulle kunne brukes internasjonalt. Så sønnen min fikk et engelsk navn, og døtrene være som kommer nå skal også få det <3

 

[Minekjære]

Jeg har selv to korte og veldig "norske" navn, men har aldri likt det. Samme med søsknene mine. Var så misunnelig på de som vi syntes hadde vakre og feminine navn. Våre var så kjedelige. Jeg liker lengre navn selv, og ikke så enkle Så får barna heller kjælenavn av oss og av venner Skal sies at jeg synes det er en grense for hvor lange og pretensiøse navnene skal være

 

[GladPus]

Jeg har dobbeltnavn og langt etternavn, og må alltid stave deler av ene fornavnet + etternavnet. Legg til at det ene navnet inneholder en norsk bokstav, mye styr i utlandet.

Ungen har bare to navn, et enkelt, norsk fornavn, og et utenlandsk etternavn han kommer til å måtte stave [emoji85] Det får holde [emoji1303]

 

[Solagreen]

Vi har begge dårlige navn på engelsk, men det påvirker ikke så veldig valget vårt på navn. Mannens er et gammelt navn som ikke så mange heter nå, et type navn man forbinder med en på 60+. Men jeg har blitt glad i det navnet nå, som er typisk norsk. Mitt navn er vel dansk, og ikke så mange som heter det her i denne landsdelen, mens der jeg vokste opp visste jeg om mange som het det så jeg trodde det var et pop-navn, noe jeg har skjønt at det ikke er [emoji85][emoji23] Vi liker best enkle navn, så sønnen vår og den vi venter får bare et fornavn. Vi velger nok mer moderne navn enn det vi har [emoji4] jeg liker ikke dobbelt etternavn, så her får hele familien et fornavn og et etternavn. [emoji4]

 

[Moderator Tonje]

Ettersom jeg heter Tonje har jeg måtte holde ut å bli kaldt både Tanja og Tonja på ferie i utlandet.. Heldigvis har jeg et mellomnavn som er enklere å si så nå bruker jeg kun det på ferier

 

[VictoriaH]

Vi har begge typisk norske navn, han dobbeltnavn. Gjør jo at vi ønsker fornavn som er vanlig i Norge, og mellomnavn. Samtidig så ønsker jeg internasjonale navn

 

[Emergens]

Jeg har et veldig vanlig navn. Såpass at det var tre-fire i klassen med samme navn. Det er bare trøndere (som jeg også er) som klarer å si navnet på en snodig måte. Men de kan man ikke ta hensyn til, for de ødelegger virkelig alle navn Mannen min sitt navn er mindre vanlig, men ikke så uvanlig at det må staves eller forklares (bortsett fra til trøndere da). Til gjengjeld må vi begge stave etternavn. Vi ønsker å gi barna våre navn som ikke er like vanlige som mitt, men som helst ikke må staves eller forklares.

 

[Lil-17]

Jeg har et vanlig gammeldags norsk navn (dobbeltnavn) Aldri likt det da det bare er gamle folk som heter det samme som meg
Mannen har er populært internasjonalt navn.
Barna våres har enkeltnavn, internasjonale men også typisk norsk. Guttenavnet var visst på topp 10 i fjor, jentenavnet litt mer uvanlig.