Jeg pleier å tenke at jeg nå er mer forberedt og vet hva jeg går til. Syns det hjelper veldig på spyken, nå har jeg litt andre issues, mitt forrige svangerskap var ganske kjipt, kastet opp fra graviditetstest til fødsel, som gikk veldig ut over syken og helsen generelt. jeg forsøkte å få hjelp av profesjonelle under svangerskapet, men det er ikke er tilbud til gravide siden det er en tilstand som går over, og hvis det ikke går over ved fødsel, så er det oppfølging etter fødsel. Jeg har det veldig likt denne gangen, men har erfaringer fra sist som jeg kan ta med meg, og som gjør at det mer overkommelig. Altså for meg er det mye psykisk, men for deg er det jo faktiske tiltak og kommunikasjon som kan gjøres for at det skal bli en bedre opplevelse. Når jeg ble gravid med nr 2, så fikk jeg time med jm på sykehuset og fikk skrevet et «Mariabrev» sammen med de, hvor vi lagde en fødselsplan. Dette syns jeg ga meg mye ro med tanke på selve fødsel. Men, så var det jo andre ting som skjedde den gangen, så man klarer ikke å være forberedt på alt, men du kan forbedre deg på de områdene du har erfaring med