Hvor sover babyen nå?

Sover i sprinkelseng på vårt rom. Sover tungt, så han får være med oss litt til:) er 9 mnd
 
Jeg må bare få sagt det, det er så godt å se at det er flere som har babyer som ender opp i storsenga iløpet av natta ;) Har til tider vært slitsomt med ei lita ei som ikke vil sove med mindre hun ligger klistret inntil meg, men er nå bra kos også, er blitt så vant til det nå at jeg faktisk sover dårlig helt alene...

Jeg har det på samme måte. Savner henne når hun ligger i senga si (en meter vekk, haha)... Hverken babyer eller mammaer har vondt av kos! Bare godt for tilknytning og ungens trygghet :)
 
Sprinkelseng på eget rom. Flyttet han ved 5 måneders alder. På lik linje med at det er greit med samsoving, syns jeg det burde vært mer akseptert å ha de på eget rom. Ikke alle babyer er like :)
 
Sprinkelseng på eget rom. Flyttet han ved 5 måneders alder. På lik linje med at det er greit med samsoving, syns jeg det burde vært mer akseptert å ha de på eget rom. Ikke alle babyer er like :)
Hadde vi hatt ekstra soverom hadde vi nok flyttet henne over for lengst, tror hun hadde sovet bedre uten forstyrrende sovelyder fra meg og pappaen ;) Men det får blir når vi flytter til ett annet sted om ett par mnd.

Jeg for min del syns det virker som om det er mer aksept for at de sover på eget rom/i egen seng enn at man samsover nå som de har blitt såpass store. Får i allfall en del kommentarer i det virkelige liv på sovesituasjonen, og at vi burde ha "vent henne til" å sove alene nå. Og vi har virkelig prøvd...men hun er tydeligvis ikke klar riktig ennå. Så da gjør vi det som må til for at alle tre skal få litt søvn ;) Heldigvis sover jeg godt sammen med henne nå, men de første ukene med samsoving (fra ca fire måneder av), så sov jeg bortimot ingening i frykt for å skade henne i søvne... Men det var derfor jeg syntes det var godt å se at det er flere som er i samme sovesituasjon som oss, det var overhodet ikke kritikk av dem som gjør det på annen måte :)
 
Hadde vi hatt ekstra soverom hadde vi nok flyttet henne over for lengst, tror hun hadde sovet bedre uten forstyrrende sovelyder fra meg og pappaen ;) Men det får blir når vi flytter til ett annet sted om ett par mnd.

Jeg for min del syns det virker som om det er mer aksept for at de sover på eget rom/i egen seng enn at man samsover nå som de har blitt såpass store. Får i allfall en del kommentarer i det virkelige liv på sovesituasjonen, og at vi burde ha "vent henne til" å sove alene nå. Og vi har virkelig prøvd...men hun er tydeligvis ikke klar riktig ennå. Så da gjør vi det som må til for at alle tre skal få litt søvn ;) Heldigvis sover jeg godt sammen med henne nå, men de første ukene med samsoving (fra ca fire måneder av), så sov jeg bortimot ingening i frykt for å skade henne i søvne... Men det var derfor jeg syntes det var godt å se at det er flere som er i samme sovesituasjon som oss, det var overhodet ikke kritikk av dem som gjør det på annen måte :)

Jeg tok absolutt ikke det du skrev som kritikk :) Tenkte mer generelt her inne på forumet. Men det kan godt hende det er som et selvforsvar mot de som er imot samsoving. Kommentarer som at samsoving gjør barna tryggere og at de har det mye bedre med mer nærhet. At det må være ensomt å ligge helt alene osv. Du har kanskje lest det? Uansett, jeg mener alle må kunne gjøre det som er best for deres baby :)
 
Sprinkelseng på eget rom. Flyttet han ved 5 måneders alder. På lik linje med at det er greit med samsoving, syns jeg det burde vært mer akseptert å ha de på eget rom. Ikke alle babyer er like :)

100% enig i det! Man lærer virkelig at det ikke er noen fasit på alle disse spørsmålene, og ingen eneste rette vei. Mammaer, og babyer er forskjellige, og samme mamma forteller jo ofte om søsken-babyer med helt ulike behov. Noen trenger nærhet, andre trenger kanskje mer ro for å få sove. Uansett hva man gjør, kjenner en nok på andres forventninger om hva man bør gjøre osv. Jeg er feks møkkalei av å føle meg som dullemamma fordi jeg ammer i søvn, bærer mye, samsover osv. Men det funker veldig bra for oss. Noen mammaer(og bestemødre osv) ser ut til å kanskje tenke at det som de erfarte funket automatisk funker med alle, sånn er det jo virkelig ikke! :) ser bare hvordan ulike råd funker på ulike babyer på barselgruppa feks...
 
Jeg tok absolutt ikke det du skrev som kritikk :) Tenkte mer generelt her inne på forumet. Men det kan godt hende det er som et selvforsvar mot de som er imot samsoving. Kommentarer som at samsoving gjør barna tryggere og at de har det mye bedre med mer nærhet. At det må være ensomt å ligge helt alene osv. Du har kanskje lest det? Uansett, jeg mener alle må kunne gjøre det som er best for deres baby :)

Virkelig ikke ment som kritikk av folk som ikke samsover altså, det jeg skrev over der. Hadde snuppa akseptert det, hadde hun ligget i egen seng her og, men jeg tror alle har det bedre med at ikke alt er en kamp. Skjønner liksom ikke vitsen med at ungen skal ligge for seg selv om alle sover bedre sammen! Om man ikke sover godt sånn må man jo tenke annerledes. Så var det ment som en oppmuntrende kommentar om at hvis ungen ser ut til å trenge det og man lander på samsoving, så har ungen ihvertfall ikke vondt av kos og trygghet!
 
Virkelig ikke ment som kritikk av folk som ikke samsover altså, det jeg skrev over der. Hadde snuppa akseptert det, hadde hun ligget i egen seng her og, men jeg tror alle har det bedre med at ikke alt er en kamp. Skjønner liksom ikke vitsen med at ungen skal ligge for seg selv om alle sover bedre sammen! Om man ikke sover godt sånn må man jo tenke annerledes. Så var det ment som en oppmuntrende kommentar om at hvis ungen ser ut til å trenge det og man lander på samsoving, så har ungen ihvertfall ikke vondt av kos og trygghet!

Helt enig med deg der! Jeg ville bare fremheve den andre siden av dette også :) Var ikke spesifikt denne samtalen jeg tenkte på :) Jeg har lest tråder om dette på Generelt for noen mnd siden. Der har folk gått mye hardere ut, skulle tro man ikke var glad i barnet sitt fordi h*n fikk eget rom.

Noen trenger nærhet, andre trenger ro - det var veldig godt sagt! :)
 
Sover i sprinkelsengen sin, på eget rom. Gjort dette siden han var 2,5 måneder. Tar han aldri opp/inn mellom oss i senga. Blir mer urolig av å bli tatt opp og dullet med/samsoving :)
 
Last edited:
Hun blir lagt i sprinkelsenga på vårt rom, og ender opp i vår seng iløpet av natta fordi jeg ikke orker å sitte oppe og amme hele natta:p
 
Jeg tok absolutt ikke det du skrev som kritikk :) Tenkte mer generelt her inne på forumet. Men det kan godt hende det er som et selvforsvar mot de som er imot samsoving. Kommentarer som at samsoving gjør barna tryggere og at de har det mye bedre med mer nærhet. At det må være ensomt å ligge helt alene osv. Du har kanskje lest det? Uansett, jeg mener alle må kunne gjøre det som er best for deres baby :)
Bra, var redd jeg hadde ordlagt meg litt dumt, slik at det framsto som om jeg mente samsoving var det aller beste. Er absolutt enig i at man må gjøre det som et best for sin baby, dumt at enkelte mener de sitter på fasit som gjelder for alle babyer.
 
Han sover i egen seng rundt 20:00, våkner mellom 20:30 og 22:00 , sover igjen i egen seng, våkner mellom 00:30 og 05:30 og får ligge hos oss til vi står opp 08:00. Alle disse gangene må jeg bysse og eventuelt gi flaske for at han skal sovne. :) På dagtid sover han på sofaen.
 
I sprinkelseng på eget rom. Flyttet han da han var 3,5 mnd, og både han og vi har sovet bedre siden. Har prøvd å ha han inne på storesøsteren sitt rom, men enn så lenge så har forsøkene vært mislykkede fordi hun blir sur for at han våkner og skal ha pupp på natten. Skal prøve igjen nå når nattammingen er mindre hyppig, for vil gjerne ha gjesterom igjen!
 
Back
Topp