Hvor mye bidrar din partner?

Hmsbaby

Glad i forumet
Marsboerne 20 18
Vårspirene 2021
Jeg lurer litt på hva en kan forvente av partneren ifh til avlasting. Hva er vanlig? Tar partneren deres babyen når han kommer hjem fra jobb?
Vi er førstegangs og jeg tror jeg kanskje forventet litt for mye av samboeren min, som gjør at jeg blir litt skuffet når han ikke gir meg avlasting slik jeg hadde forventet. Han har en ganske krevende jobb sånn stressmessig med mye ansvar (ikke fysisk, har kontorjobb), og når han kommer hjem fra jobb legger han seg noen dager på sofaen for å sove. Ikke alle dager selvsagt, men likevel, jeg har blitt skuffet over det. Vi snakket om det forrige helg og han sier at han føler at han er like sliten som meg og trenger å hvile etter jobb. Tar heller ikke noe særlig initiativ til å ta babyen sånn ellers, f eks bleie etc..men han gjør det om jeg spør...er flink til å ordne ting utenfor da, og alt med bil etc, men jeg føler innimellom at han velger å gjøre sånne "plikter" fordi han vil det, mens det å ta baby i noen timer er ikke noe han velger...jeg vet ikke, og vet ikke helt hvordan jeg skal si noe uten å såre han. Han elsker virkelig datteren vår og koser mye med henne og viser mye kjærlighet og omsorg.
Hvordan har dere det? Særlig dere som er førstegangs? Og dere med flere, har dere noen gode råd ifh til arbeidsfordeling? :)
 
Hmmmm.. kanskje ikke det du vil høre, men min mann tar seg av babyen fra han kommer hjem til han drar på jobb igjen nesten. Han kommer hjem, tar av seg dressen og er i full daddymode, mens jeg lager mat og gjør litt husarbeid. Han mater noen flasker på kvelden, tar alle skift på natten og gir innimellom en flaske da også hvis jeg sover godt og han ikke vil vekke meg for å amme.

Han har også en stressende jobb med mye ansvar, men for oss er dette en naturlig fordeling...
 
Tja. Babyen er veldig klistremerke på meg og ammer mye . Så om morgenen hadde det ikke hjulpet at han hadde stått opp med babyen, fordi babyen snart nok ville hatt pupp. Så mye av ansvaret havner på meg på grunn av babyens preferanser hehe.

Når mannen er hjemme holder han lillegutt gjerne etter jeg har ammet og raper han og koser. Bæsje bleier spyr han bokstavlig talt av, så av den grunn prøver han å vri seg unna dem. Jeg følger også at han mangler initiativ slik som din. Han setter seg ikke på gulvet å leker med han på gymmen ved mindre jeg mer han om det. Jeg må minne han litt på å også prate med babyen selvom baby ikke gir respons i ord.

Avogtil er han litt blind for hvor mye arbeid jeg har med babyen. Han har hatt mange dager han har vært borte helt til 22 eller 23. Mange av de dagene har falt på der baby er vanskelig og krevende. En dag han kom sent hjem, og baby hadde vært panisk og grinete hele dagen, ba jeg han gå å skifte pysj på han og bytte bleie. Da fikk jeg «nei jeg er så sliten» . Jeg var utslitt selv. Sånne ting er ikke koselig.
Heller ikke når han nekter å gi baby flasken fordi jeg er maten. Detter sir han mest på tull, men har likevel endt med at han ikke har gitt han flakse vest mindre jeg har vært borte.

Ellers er jeg glad i vaske klær, lage middag og huslige ting. Men ber jeg om hjelp, får jeg hjelp. Selvom det da blir «etterpå». Han tar også alle sånne ting med tunge løft, fikser med bilene osv.

Så vi har det litt likt dere. Han elsker sønn sin og meg, men gjør ikke alt på «autopilot» . Tenker det kommer etterhvert. Og at det ikke er vondt ment eller mørke baktanker med at de ikke gjør alt på autopilot :)
 
Hmmmm.. kanskje ikke det du vil høre, men min mann tar seg av babyen fra han kommer hjem til han drar på jobb igjen nesten. Han kommer hjem, tar av seg dressen og er i full daddymode, mens jeg lager mat og gjør litt husarbeid. Han mater noen flasker på kvelden, tar alle skift på natten og gir innimellom en flaske da også hvis jeg sover godt og han ikke vil vekke meg for å amme.

Han har også en stressende jobb med mye ansvar, men for oss er dette en naturlig fordeling...
Skjønner. Er egentlig bare fint å høre at andre har det annerledes og at det ikke er urimelig å forvente at han tar litt mer tak ifh til baby. Tror endel av problemet er det som Aicelain også har, at hun er veldig klistremerkebaby og derfor vil nesten bare henge i puppen..så mulig at han føler seg litt "udugelig" pga det. Når han kommer fra jobb starter som regel hennes kveldsuro og da vil hun bare amme...
Får prøve å ta det opp med han igjen på en fin måte, kanskje spørre litt hva han selv tenker er en ok fordeling.
 
Hadde litt sånne tendenser i starten, men så snakker vi om at forhold mellom han og baby kommer ikke av seg selv. Og vi ønsker jo at han og baby skal være like trygge på hverandre, så nå er han der 100% etter jobb.
Selvfølgelig er han sliten etter jobb, men han er bare han på jobb. Vi er jo med baby konstant hjemme, så det er enda mer slitsomt å ikke kunne gå på do engang alene.

Natten er bare jeg som tar siden jeg ammer, men av og til hvis han har bæsja så kan jeg vekke sambo for å få han til å skifte.
 
Tja. Babyen er veldig klistremerke på meg og ammer mye . Så om morgenen hadde det ikke hjulpet at han hadde stått opp med babyen, fordi babyen snart nok ville hatt pupp. Så mye av ansvaret havner på meg på grunn av babyens preferanser hehe.

Når mannen er hjemme holder han lillegutt gjerne etter jeg har ammet og raper han og koser. Bæsje bleier spyr han bokstavlig talt av, så av den grunn prøver han å vri seg unna dem. Jeg følger også at han mangler initiativ slik som din. Han setter seg ikke på gulvet å leker med han på gymmen ved mindre jeg mer han om det. Jeg må minne han litt på å også prate med babyen selvom baby ikke gir respons i ord.

Avogtil er han litt blind for hvor mye arbeid jeg har med babyen. Han har hatt mange dager han har vært borte helt til 22 eller 23. Mange av de dagene har falt på der baby er vanskelig og krevende. En dag han kom sent hjem, og baby hadde vært panisk og grinete hele dagen, ba jeg han gå å skifte pysj på han og bytte bleie. Da fikk jeg «nei jeg er så sliten» . Jeg var utslitt selv. Sånne ting er ikke koselig.
Heller ikke når han nekter å gi baby flasken fordi jeg er maten. Detter sir han mest på tull, men har likevel endt med at han ikke har gitt han flakse vest mindre jeg har vært borte.

Ellers er jeg glad i vaske klær, lage middag og huslige ting. Men ber jeg om hjelp, får jeg hjelp. Selvom det da blir «etterpå». Han tar også alle sånne ting med tunge løft, fikser med bilene osv.

Så vi har det litt likt dere. Han elsker sønn sin og meg, men gjør ikke alt på «autopilot» . Tenker det kommer etterhvert. Og at det ikke er vondt ment eller mørke baktanker med at de ikke gjør alt på autopilot :)
Jeg har også veldig klistremerkebaby, så da blir det jo naturlig at det blir mye på meg.
Er absolutt ikke vondt ment nei, han gjør ofte andre ting og jeg vet at da mener han det godt fordi han ønsker å bidra...bare ønsker at han bidro på en litt annen måte, hehe, men vi snakket litt om det nå i kveld og han sa at han forstod hva jeg mente og skulle bidra mer ifh til babyen. Følte han tok det veldig fint og på alvor, så får jeg se om det blir litt bedre :)
 
Hadde litt sånne tendenser i starten, men så snakker vi om at forhold mellom han og baby kommer ikke av seg selv. Og vi ønsker jo at han og baby skal være like trygge på hverandre, så nå er han der 100% etter jobb.
Selvfølgelig er han sliten etter jobb, men han er bare han på jobb. Vi er jo med baby konstant hjemme, så det er enda mer slitsomt å ikke kunne gå på do engang alene.

Natten er bare jeg som tar siden jeg ammer, men av og til hvis han har bæsja så kan jeg vekke sambo for å få han til å skifte.
Det er veldig sant, et sånt forhold kommer ikke av seg selv. Vi snakket endel om det nå i kveld og han forstod hva jeg mente og skulle bidra mer med babyen og nedprioritere litt andre ting. Forstår jo at han er sliten når han kommer fra jobb, men er jo bare på jobb som du skriver. Tror endel av problemet er at han har hatt det utrolig tøft på jobb siste tiden og gruet seg mange dager for å gå på jobb pga det psykiske presset. Og sånt blir man jo utslitt av....
Håper det blir bedre nå etter at vi fikk pratet litt :)
 
Det er veldig sant, et sånt forhold kommer ikke av seg selv. Vi snakket endel om det nå i kveld og han forstod hva jeg mente og skulle bidra mer med babyen og nedprioritere litt andre ting. Forstår jo at han er sliten når han kommer fra jobb, men er jo bare på jobb som du skriver. Tror endel av problemet er at han har hatt det utrolig tøft på jobb siste tiden og gruet seg mange dager for å gå på jobb pga det psykiske presset. Og sånt blir man jo utslitt av....
Håper det blir bedre nå etter at vi fikk pratet litt :)
Tror nok den praten dere har hatt hjelper masse! Det gjorde det her :)
 
Skjønner. Er egentlig bare fint å høre at andre har det annerledes og at det ikke er urimelig å forvente at han tar litt mer tak ifh til baby. Tror endel av problemet er det som Aicelain også har, at hun er veldig klistremerkebaby og derfor vil nesten bare henge i puppen..så mulig at han føler seg litt "udugelig" pga det. Når han kommer fra jobb starter som regel hennes kveldsuro og da vil hun bare amme...
Får prøve å ta det opp med han igjen på en fin måte, kanskje spørre litt hva han selv tenker er en ok fordeling.

Vi har også en baby som har veldig behov for å bæres og som ikke sover annet enn på meg eller i vogn. Vi har rett og slett løst kveldsuro ved å gi erstatning på flaske innimellom ammingen. Det er mer av hensyn til meg fordi jeg trenger litt avlastning når han kommer hjem nettopp fordi hun er så på meg hele dagen og jeg trenger å ha kroppen for meg selv en stakket stund.
 
Tror nok den praten dere har hatt hjelper masse! Det gjorde det her :)
Merker bedring allerede. Tok bleieinitiativ i natt og tok hun i morges. Så da får vi bare satse på at det varer :) virker som om han tok det veldig til seg!
 
Vi har også en baby som har veldig behov for å bæres og som ikke sover annet enn på meg eller i vogn. Vi har rett og slett løst kveldsuro ved å gi erstatning på flaske innimellom ammingen. Det er mer av hensyn til meg fordi jeg trenger litt avlastning når han kommer hjem nettopp fordi hun er så på meg hele dagen og jeg trenger å ha kroppen for meg selv en stakket stund.
Forstår godt at dere har løst det slik. Har vært inne på tanken selv, men foreløpig har det gått greit nok til at jeg har holdt med amming. Hun sover endel på dagen alene, så da får jeg hentet meg inn litt!
 
Han hjelper gjerne til med lillegutt, men ikke nødvendigvis når jeg trenger det :p skulle ønske han kunne hjelpe litt mer til når jeg trenger det eller hjelpe meg med husarbeid. Tror han tenker at siden jeg er hjemme hele dagen skal jeg ta meg av huset. Men med en baby som bor på meg så får jeg ikke gjort noe uten hjelp :/
 
Mannen kommenterte her om dagen at han får mindre tid med minste nå enn med forrige, fordi 2-åringen er pappadalt, så det blir mye at mannen tar 2-åringen.
Tror han savner litt babykos.
Jeg skifter så og si alle bleier på minste, men det er helt greit for de lukter ikke like ille som 2-åringen sine, og de er det hovedsakelig mannen som tar
 
Min mann har en krevende fysisk jobb, i tillegg til noen helseplager, så han er ofte veldig sliten etter jobb. Da tar han ikke så mye initiativ selv, med mindre jeg er opptatt. Men han gjør alt jeg ber han om. Han tar mest med de to andre, og jeg mest med baby. Han er egentlig flinkere med baby enn meg når det kommer til lek og kommunikasjon, så det står ikke på det. Vi står opp annenhver dag med barna i helgene. Jeg tar mest vanlig husarbeid, han tar alt utendørs og oppussing (som vi driver mye med, i rykk og napp). Vi har 3 barn.
 
Min mann har en krevende fysisk jobb, i tillegg til noen helseplager, så han er ofte veldig sliten etter jobb. Da tar han ikke så mye initiativ selv, med mindre jeg er opptatt. Men han gjør alt jeg ber han om. Han tar mest med de to andre, og jeg mest med baby. Han er egentlig flinkere med baby enn meg når det kommer til lek og kommunikasjon, så det står ikke på det. Vi står opp annenhver dag med barna i helgene. Jeg tar mest vanlig husarbeid, han tar alt utendørs og oppussing (som vi driver mye med, i rykk og napp). Vi har 3 barn.
Høres ut som en bra fordeling det da. Er nok litt med å komme inn i rutiner for oss ettersom dette er vår første og vi ikke har vært igjennom dette før. Men vi snakket igjennom det i går og han tok det veldig fint at jeg etterspurte mer hjelp med baby. Er nok vanskelig for de pappaene som blir veldig slitne etter jobb, de har jo behov for hvile de også!
 
Han hjelper gjerne til med lillegutt, men ikke nødvendigvis når jeg trenger det :p skulle ønske han kunne hjelpe litt mer til når jeg trenger det eller hjelpe meg med husarbeid. Tror han tenker at siden jeg er hjemme hele dagen skal jeg ta meg av huset. Men med en baby som bor på meg så får jeg ikke gjort noe uten hjelp :/
Ja det er nok lett for å tenke sånn ettersom vi som oftest er hjemme på dagtid. Men det kommer jo veldig an på babyen. Her gjør jeg mye husarbeid dersom hun sover bra den dagen, men ellers deler vi på det. Eneste han ikke er god på er å vaske klær :p det blir alltid min jobb!
 
Høres ut som en bra fordeling det da. Er nok litt med å komme inn i rutiner for oss ettersom dette er vår første og vi ikke har vært igjennom dette før. Men vi snakket igjennom det i går og han tok det veldig fint at jeg etterspurte mer hjelp med baby. Er nok vanskelig for de pappaene som blir veldig slitne etter jobb, de har jo behov for hvile de også!

Ja, så lenge vi er fornøyde med løsningen så er jo det det viktigste.
Det er nettopp det som er det vanskeligste; hvor mye kan man forvente når de er slitne etter jobb. Jeg har en baby som sover fint alene, og har i alle fall en hvil på 2-3 timer, så når klokken blir 16 er nok han mer sliten enn meg.
 
Her er det full fart med ei på to år fra før som sliter veldig med søvn. Pappan tar stort sett henne om natten, og han er mer sliten enn meg da han tåler dårlig å sove lite. Når han kommer hjem har vi jo en unge hver stort sett frem til eldste legger seg. og med mye kveldsuro på yngste bytter vi på å gå med henne frem til vi legger oss. Blir til at jeg tar husarbeid på dagen med mini i bæresjal hvis hun ikke vil sove alene. Mest fordi jeg ikke ser når mannen skulle hatt tid til å gjøre det..
 
Hos oss har jeg tatt mesteparten av babystellet, men det har vært naturlig siden lillegutt er veldig mammadalt. Kan bli fryktelig frustrert i blandt når pappan ikke ser hvor mye jobb det faktisk er med en baby og husarbeid i tillegg. Men så prøver jeg å se det fra han sin side; han kan ikke trøsteamme, dermed mye vanskeligere å roe lillemann og så må han faktisk læres litt opp til å se hva som må gjøres i huset (ja, han har vært litt bortskjemt der[emoji85] ).
Alt er så nytt og for mange menn kommer ikke omstillingen så naturlig for dem som for oss mammaer; vi bare må.
Tror det eneste man kan er å gi det tid og ikke minst snakke sammen om hva en tenker og føler. Barsellivet er virkelig ikke bare en dans på roser [emoji259] [emoji256]
 
Back
Topp