Hvor lenge er det greit at en baby gråter ute på tur?

Bkno5249110

Første møte med forumet
Vi har en noen uker gammel baby og jeg lurer på hvor lenge det er innafor at et barn gråter ute på tur.

Løsningen når vi er inne er jo å kose eller amme, så roer barnet seg med en gang. Men hva gjør man når man er ute på tur?
Når jeg søker opp om det er greit at barn gråter, så leser man "AT MAN MÅ FOR ALL DEL ALDRI LA BABYEN GRÅTE!!!", og på ett eller annet tidspunkt vil dette bli et tema når babyen våkner når de er på tur.

Skal mor sette seg ned i snøen med kalde vindtrekk og starte amming? Skal man la babyen gråte til man kommer hjem? Ringe på hos tilfeldige ukjente mennesker og spørre om man kan amme hjemme hos dem?

For meg så er svaret ganske klart - la babyen gråte og prøve å skynde seg hjem, noe som kan ta en 15-20 minutter. Man kan ikke akkurat løpe i 30cm løssnø med hund og vogn.
Men når man søker opp det å la en baby gråte litt på nett, så føler man seg litt som en dårlig foreldre om man ikke klarer å løse det umiddelbart når barnet ellers er friskt og kun gråter fordi han vil ha nærhet eller mat.

Vil gjerne høre andre synspunkter på dette, kanskje noen her har erfaring med noe tilsvarende også.
 
Last edited:
Jeg har ammet gående mer enn en gang, også på vinter. Lar ikke baby ligge å gråte i vogna.
 
Da har nok de du har lest hos misforstått.

Man skal aldri la en baby gråte - ALENE. Det gjør overhodet ikke noe om babyen gråter, så lenge man trøster den, snakker til den, og babyen kjenner at du er der. Så nei, du trenger ikke amme babyen eller plukke den opp av vognen engang. Snakk til babyen med trøstende stemme, stryk på kinnet (fordel med lange armer/høy vogn ;) , legg hånden på brystet og rugg litt). Det går helt fint. Det er det å gråte uten at noen trøster eller reagerer på det, som er skadelig for babyen.

Så lenge man trøster og viser at man hører og reagerer og er der, er det helt greit med gråt. Alle babyer gråter, og det er ikke skadelig så lenge babyen får trøst. Trøsten trenger ikke være å bli plukket opp og ammet.

Men det går jo an å plukke opp og amme om man ønsker det - jeg har sittet i busskur og ammet.. Men man MÅ ikke.

Det kan være en fordel å ikke gå så langt fra hjemmet/kjøpesenter/cafe/annet sted man kan gå inn, om man blir stresset av at babyen gråter.
 
Vi hadde samme problemstilling. Lille her hatet vogna frem til rundt 4 mnd. Da ble det bedre. Løsningen her ble bæresele for jeg synes heller ikke en så liten en skal ligge å gråte lenge i vogna uten å bli plukket opp. Det er litt forskjell på en nyfødt og en på over 6 mnd. som jeg synes det går fint med.

Dessuten er det enklere med hund og baby i bæresele kontra vogn. Det synes hvert fall vi :)

Så skaff dere en bæresele og bærejakke så er det lett å ta opp baby fra vogn å sette i sele når han/hun våkner uten å måtte styre med bekledning. Jeg går alltid med bæreselen under vogna :)
 
Da har nok de du har lest hos misforstått.

Man skal aldri la en baby gråte - ALENE. Det gjør overhodet ikke noe om babyen gråter, så lenge man trøster den, snakker til den, og babyen kjenner at du er der. Så nei, du trenger ikke amme babyen eller plukke den opp av vognen engang. Snakk til babyen med trøstende stemme, stryk på kinnet (fordel med lange armer/høy vogn ;) , legg hånden på brystet og rugg litt). Det går helt fint. Det er det å gråte uten at noen trøster eller reagerer på det, som er skadelig for babyen.

Så lenge man trøster og viser at man hører og reagerer og er der, er det helt greit med gråt. Alle babyer gråter, og det er ikke skadelig så lenge babyen får trøst. Trøsten trenger ikke være å bli plukket opp og ammet.

Men det går jo an å plukke opp og amme om man ønsker det - jeg har sittet i busskur og ammet.. Men man MÅ ikke.

Det kan være en fordel å ikke gå så langt fra hjemmet/kjøpesenter/cafe/annet sted man kan gå inn, om man blir stresset av at babyen gråter.

er enig i dette :) hatt flaske barn så det å ta opp for å amme har ikke vært noe alternativ, men det var blitt mye sang, stryking på kinnet, hånd på magen og smokk
 
Har ammet myyye på tur, også i kulde (ammetøy + bæresele gjør det lunt og godt og ikke minst betraktelig enklere enn vogn så det er triks vi har lært oss tidlig), men andre ganger har vi måttet skyndtet oss hjem. Forskjellen er jo at jeg trøster så godt det går mens vi skynder oss hjem, at gråtende barn blir ignorerte er det skadelige over tid. Har vært mye alene med hund og nyfødt baby og med hund, nyfødt baby og storebroren, så enkelte ganger måtte vi ut, selv om baby har vært roligst inne.
 
Vi hadde samme problemstilling. Lille her hatet vogna frem til rundt 4 mnd. Da ble det bedre. Løsningen her ble bæresele for jeg synes heller ikke en så liten en skal ligge å gråte lenge i vogna uten å bli plukket opp. Det er litt forskjell på en nyfødt og en på over 6 mnd. som jeg synes det går fint med.

Dessuten er det enklere med hund og baby i bæresele kontra vogn. Det synes hvert fall vi :)

Så skaff dere en bæresele og bærejakke så er det lett å ta opp baby fra vogn å sette i sele når han/hun våkner uten å måtte styre med bekledning. Jeg går alltid med bæreselen under vogna :)

Ja, dette. Bæretøy under vogna er gull.
 
Vi har en 3 uker gammel baby og jeg som far sitter nå på jobb og tenker på min kone som er hjemme alene med barn og hund.

Løsningen når vi er inne er jo å kose eller amme, så roer barnet seg med en gang. Men hva gjør man når man er ute på tur?
Når jeg søker opp om det er greit at barn gråter, så leser man "AT MAN MÅ FOR ALL DEL ALDRI LA BABYEN GRÅTE!!!", og på ett eller annet tidspunkt vil dette bli et tema når babyen våkner når de er på tur.

Skal mor sette seg ned i snøen med kalde vindtrekk og starte amming? Skal man la babyen gråte til man kommer hjem? Ringe på hos tilfeldige ukjente mennesker og spørre om man kan amme hjemme hos dem?

For meg så er svaret ganske klart - la babyen gråte og prøve å skynde seg hjem, noe som kan ta en 15-20 minutter. Man kan ikke akkurat løpe i 30cm løssnø med hund og vogn.
Men når man søker opp det å la en baby gråte litt på nett, så føler man seg litt som en dårlig foreldre om man ikke klarer å løse det umiddelbart når barnet ellers er friskt og kun gråter fordi han vil ha nærhet eller mat.

Vil gjerne høre andre synspunkter på dette, kanskje noen her har erfaring med noe tilsvarende også.

Dette er det greie løsninger på
- å ikke gå for langt hjemmefra i den første nyfødttiden hvor babyen ikke hr helt f
Aste rutiner for når den plutselig MÅ ha mat :)

Evt gå en tur hvor det er et sted man kan gå inn og amme i løpet av turen. Det er ellers ingen barn som er ødelagt for livet om man løper hjem i 10 min mens babyen skriker. Det du viser til er mer folks om synes "skrikekur" for å få barnet til å sove er bra. Dette går ut på å forvalte babyen på soverommet og ikke gå inn før det har gått et visst antall minutter samme hvor mye barnet gråter.

Men det er jo en grunn til at veldig mange stort sett er mest hjemme de første månedene. Fordi nyfødte er så ustabile i spiserytme. Men man kan jo feks gå ut rett etter amming og bæsjebleie. De fleste vil da sove hvertfall 30 min.
 
Veldig greit med bæresele med under vognen. Da kan man bære barnet om vognen ikke er så bra
 
Har begynt å ha med bæresele under vogna etter å ha opplevd noen ganger at babyen gråter utrøstelig i vogna. Har båret ham resten av veien hjem iblant når jeg har hatt med mannen eller en bestemor til å trille vogna, og noen ganger har jeg tatt ham opp og bysset ham rolig nok til at han godtok å ligge i vogna. Hvis han gråter litt, har jeg stoppet slik at jeg kan "stikke hodet nedi" vogna og snakke rolig til ham, passe på smokken og vugge litt på vogna samtidig. Det har funket iblant. Og om det er under 5 minutter igjen på hjemveien, har jeg bare skyndt meg hjem. Men er jo litt uforutsigbart med de små, så anbefaler bæresele!
 
Vi har en 3 uker gammel baby og jeg som far sitter nå på jobb og tenker på min kone som er hjemme alene med barn og hund.

Løsningen når vi er inne er jo å kose eller amme, så roer barnet seg med en gang. Men hva gjør man når man er ute på tur?
Når jeg søker opp om det er greit at barn gråter, så leser man "AT MAN MÅ FOR ALL DEL ALDRI LA BABYEN GRÅTE!!!", og på ett eller annet tidspunkt vil dette bli et tema når babyen våkner når de er på tur.

Skal mor sette seg ned i snøen med kalde vindtrekk og starte amming? Skal man la babyen gråte til man kommer hjem? Ringe på hos tilfeldige ukjente mennesker og spørre om man kan amme hjemme hos dem?

For meg så er svaret ganske klart - la babyen gråte og prøve å skynde seg hjem, noe som kan ta en 15-20 minutter. Man kan ikke akkurat løpe i 30cm løssnø med hund og vogn.
Men når man søker opp det å la en baby gråte litt på nett, så føler man seg litt som en dårlig foreldre om man ikke klarer å løse det umiddelbart når barnet ellers er friskt og kun gråter fordi han vil ha nærhet eller mat.

Vil gjerne høre andre synspunkter på dette, kanskje noen her har erfaring med noe tilsvarende også.
Jeg lar han gråte. Er vi ute med vogna, og det er jo vinter nå, så slenger jeg ikke ut puppen eller setter meg ned i en snøskavl for å amme. Altså, det strider mot all logikk. Ungen kan dessuten bli kald og det kommer ikke på tale å skulle bytte bleie i minusgrader.

Baby holder ikke på å dø når han gråter. Han bare bruker gråt for å kommunisere, og tåler at det drøyer litt før behovet blir møtt. Er vi hjemme eller i umiddelbar nærhet av sted å amme/skifte/sitte og kose, så gjør vi det. Men er vi på bussen, eller ute og går tur, så må det bare bli gråting til vi kommer hjem.

Løsningen er å starte i det små. Ikke legg ut på en fem timer lang tur. Da ti minutter og bygg opp litt, så ser dere hvordan baby reagerer og hva den har behov for/hvor ofte. Mange barn sover godt i vogn på tur. Andre hater det. Sover baby godt, så er det bare å trille i vei. Sover baby dårlig, så legg inn etapper og pauser på steder dere vet at det er mulig å møte baby sine behov, og ha korte etapper (eksempel aldri være mer enn ti minutter unna et sted for mating/stelle/kosing).

Sist jeg tok bussen gråt baby hele turen. Men jeg tar han ikke opp av vogna på en buss i bevegelse. Det er ikke trygt. Han måtte bare gråte til vi kom hjem. Det er utrolig vondt i hjertet og lyden skjærer i ørene, men sikkerhet og helse er viktigere enn å slippe å høre på gråten. Og den timen på helsestasjonen måtte vi jo dra på, selv om baby ikke hadde lyst til å ligge i vogn akkurat da.
 
PS. Mat og skift bleie før dere går ut døra, selvsagt. Da vet dere at om baby gråter så er det ikke pga sult eller full bleie. Og ikke overdriv uteturene i begynnelsen, småttisene trenger mye ro og hvile. De kan gråte fordi det rett og slett blir for mye stimuli. Da er det best å dra hjem, heller enn å amme/kose ute.
 
Babyer gråter jo alltid fordi de har et behov, og intensjonen er overlevelse og beskyttelse mot fare. Vi som voksne har en stor verktøykasse til bruk når vi har det ubehagelig på en eller annen måte. Har du smerter kan du redusere dem på en eller annen måte. Det kan ikke babyer gjøre. En baby som er mett, tørr og litt trøtt skal i utgangspunktet sove fint. Men så er det alle de andre grunnene til at babyer gråter. Behovet for trygghet og nærhet er så stort i fjerde trimester. For noen babyer kan det å bli lagt alene i ei fremmed vogn, ut å gå tur med fremmed kald luft i ansiktet, fremmede skumle lyder fra biler, mennesker som snakker, lyden av fly osv. oppleves som utrygt. De ser ikke mamma eller pappa, den eneste trygge havn babyen har. Det kan være magesmerter, og luftsmerter er virkelig smertefullt. Alt dette får ikke babyen hjulpet seg selv med. Jeg tenker at det nok er bedre for baby at dere tar en pause og gir trygghet og nærhet, for så å gå videre når baby er rolig. Bæresele er gull, korte turer nært hjemmet er lurt. Mange babyer liker ikke vogn før de er større. To av mine 3 hatet vogn, så da lot jeg den stå. Babyen kommer før meg og mitt behov for å trille vogn, alltid.

Barn klarer ikke å trøste seg selv, og det å gråte alene i 5 minutter og oppover er selvsagt skadelig for babyen, som lærer seg at signalene det gir til mor og far ikke er viktig, og svares på tilfeldig. Så når verden er mest skummel, i vogna med fremmede lyder, lukter, bevegelse, er gråten ekstra sår, baby ekstra sårbar og har ekstra behov for omsorg. Dersom den da uteblir, skjer det noe med tilliten til dere. Man vet aldri hvor mange gråtekurer (for det blir jo det selv om det ikke er intensjonen), akkurat ditt barn tåler.
 
Har to hunder, og de får en tur ila en vanlig arbeidsdag nå som jeg er hjemme. Tørr bleie og full mage på lille før vi har gått ut så har jeg tilpasset turens lengde etter vær og form. Er dager hvor jeg og hundene har vært i humør for lengre tur men lille ikke har vært så fornøyd, og da korter vi bare av. Det viktigste er jo at de får gjort fra seg, og så kan jo du heller ta en lengre tur når du kommer hjem?
 
Vi har en noen uker gammel baby og jeg lurer på hvor lenge det er innafor at et barn gråter ute på tur.

Løsningen når vi er inne er jo å kose eller amme, så roer barnet seg med en gang. Men hva gjør man når man er ute på tur?
Når jeg søker opp om det er greit at barn gråter, så leser man "AT MAN MÅ FOR ALL DEL ALDRI LA BABYEN GRÅTE!!!", og på ett eller annet tidspunkt vil dette bli et tema når babyen våkner når de er på tur.

Skal mor sette seg ned i snøen med kalde vindtrekk og starte amming? Skal man la babyen gråte til man kommer hjem? Ringe på hos tilfeldige ukjente mennesker og spørre om man kan amme hjemme hos dem?

For meg så er svaret ganske klart - la babyen gråte og prøve å skynde seg hjem, noe som kan ta en 15-20 minutter. Man kan ikke akkurat løpe i 30cm løssnø med hund og vogn.
Men når man søker opp det å la en baby gråte litt på nett, så føler man seg litt som en dårlig foreldre om man ikke klarer å løse det umiddelbart når barnet ellers er friskt og kun gråter fordi han vil ha nærhet eller mat.

Vil gjerne høre andre synspunkter på dette, kanskje noen her har erfaring med noe tilsvarende også.
Jeg personlig klarte ikke å la babyen vår gråte noe i vognen og derfor levde litt deretter. Vi var for det meste inne de første månedene eller gikk tur nær steder jeg fint kunne ta henne opp, bysse og amme om det trengtes. Bæresele var gull.

Jeg ville ikke gått lange turer med baby i vogn om det ikke var et eller annet sted i nærheten man kan få gått inn, bysset babyen litt, kanskje skiftet bleien eller ammet om det var dét babyen signaliserte. De gråter jo av en grunn så er det opp til oss å gå igjennom listen og se hva som kan være årsaken.

Små babyer gråter desverre helt til de sovner av utmattelse eller får det de gråter etter (bleieskift, kos, mat, trygghet osv) så det er greit å være i nærheten av enten hjemmet eller f.eks en kafé, et senter :)
 
Last edited:
Jeg personlig klarte ikke å la babyen vår gråte noe i vognen og derfor levde litt deretter. Vi var for det meste inne de første månedene eller gikk tur nær steder jeg fint kunne ta henne opp, bysse og amme om det trengtes. Bæresele var gull.

Jeg ville ikke gått lange turer med baby i vogn om det ikke var et eller annet sted i nærheten man kan få gått inn, bysset babyen litt, kanskje skiftet bleien eller ammet om det var dét babyen signaliserte. De gråter jo av en grunn så er det opp til oss å gå igjennom listen og se hva som kan være årsaken.

Små babyer gråter desverre helt til de sovner av utmattelse eller får det de gråter etter (bleieskift, kos, mat, trygghet osv) så det er greit å være i nærheten av enten hjemmet eller f.eks en kafé, et senter :)
Må bare skyte inn at mange små sliter med luftsmerter (eller kolikk) og at baby da ikke vil slutte å gråte samme hva du som forelder gjør. Mantraet på helsestasjonen er at målet ikke er å stoppe gråten, men å støtte og trøste.
 
Må bare skyte inn at mange små sliter med luftsmerter (eller kolikk) og at baby da ikke vil slutte å gråte samme hva du som forelder gjør. Mantraet på helsestasjonen er at målet ikke er å stoppe gråten, men å støtte og trøste.
Absolutt! Men som du skriver, da vil ingenting hjelpe :) og kanskje man ikke akkurat går ut på lenger tur mens det er slik heller?
Man er ikke en dårlig forelder bare fordi en baby gråter, det er det de gjør men for å signalisere at det er noe. Er det luftsmerter og/eller kolikk er det akkurat som du skriver det eneste man kanskje kan gjøre å støtte og trøste, men det blir jo vanskelig å få gjort om babyen er i en vogn "alene" (babyen tror og føler det) i 10-15-20 minutter fordi man skal komme seg hjem eller inn et sted man kan hjelpe babyen.


Jeg tolket spørsmålet som at Bkno5249110 spurte om hvor lenge det er ok at babyen gråter etter noe som man kan fikse relativt kjapt men kanskje ikke er det letteste om man går "langtur" der det ikke er så enkelt å få hjulpet babyen. Jeg skrev derfor at det kan være greit å leve litt etter babyen og ikke gå så langt unna hjemmet eller et sted man kan gå inn.
 
Last edited:
Absolutt! Men som du skriver, da vil ingenting hjelpe :) og kanskje man ikke akkurat går ut på lenger tur mens det er slik heller?
Jeg tolket spørsmålet som at Bkno5249110 spurte om hvor lenge det er ok at babyen gråter etter noe som at h*n er sulten, våknet og ble redd, gråter etter nærhet og lignende som er noe man kan fikse relativt kjapt men kanskje ikke er det letteste om man går "langtur" der det ikke er så enkelt å få hjulpet babyen.
Det er ikke så lett å vite alltid hva barnet gråter for. Derfor greit å si dette, fordi mange nybakte foreldre (meg selv inkludert) kan bli helt fortvilte av at de ikke får barnet til å slutte å gråte. Spørsmålet er vel sånn sett litt feil: hvor lenge lar du barnet gråte. Fordi man ikke alltid kan gjøre noe for å stoppe gråten, eller om man kan gjøre noe så er det kanskje så avhengig av tid/sted/person at det ikke lar seg gjøre om man er ute på tur.
Nei, jeg tror ikke man går ut lengre tur når det er sånn, men babyer forandrer seg mye. Her elsket lillegutt å ligge i vogna, gråt når han ble lagt ned, men sluttet med en gang vi begynte å trille. Men så en dag jeg var ute og trillet, så våknet han og gråt. Plutselig var det ikke greit å trille lengre. Da måtte han bare gråte helt til vi kom hjem.

Eller den gangen vi måtte til legen med han. Bilkjøring hadde vært tipp topp frem til da. Plutselig var det fælt. Men til legen måtte vi jo.

Og den eneste måten vi har for å roe han, som fungerer i 90% av tilfellene, er å ha han i armene/bæresele og gå opp og ned trappene i huset. Og slik holder vi på timevis. Det lar seg jo ikke gjøre hverken i bil eller når man er ute og trille.

Så bare for at man ikke skal føle seg som tidenes værste foreldre fordi barnet gråter og du må «la» det gråte: målet er ikke alltid å stoppe gråten, men å trøste.
 
Det er ikke så lett å vite alltid hva barnet gråter for. Derfor greit å si dette, fordi mange nybakte foreldre (meg selv inkludert) kan bli helt fortvilte av at de ikke får barnet til å slutte å gråte. Spørsmålet er vel sånn sett litt feil: hvor lenge lar du barnet gråte. Fordi man ikke alltid kan gjøre noe for å stoppe gråten, eller om man kan gjøre noe så er det kanskje så avhengig av tid/sted/person at det ikke lar seg gjøre om man er ute på tur.
Nei, jeg tror ikke man går ut lengre tur når det er sånn, men babyer forandrer seg mye. Her elsket lillegutt å ligge i vogna, gråt når han ble lagt ned, men sluttet med en gang vi begynte å trille. Men så en dag jeg var ute og trillet, så våknet han og gråt. Plutselig var det ikke greit å trille lengre. Da måtte han bare gråte helt til vi kom hjem.

Eller den gangen vi måtte til legen med han. Bilkjøring hadde vært tipp topp frem til da. Plutselig var det fælt. Men til legen måtte vi jo.

Og den eneste måten vi har for å roe han, som fungerer i 90% av tilfellene, er å ha han i armene/bæresele og gå opp og ned trappene i huset. Og slik holder vi på timevis. Det lar seg jo ikke gjøre hverken i bil eller når man er ute og trille.

Så bare for at man ikke skal føle seg som tidenes værste foreldre fordi barnet gråter og du må «la» det gråte: målet er ikke alltid å stoppe gråten, men å trøste.
Helt helt heeeelt enig! :)
Så lenge man har prøvd å gjøre det man kan for babyen og babyen fortsetter å gråte likevel så har man gjort en flott jobb!
Man er ikke noe dårlig forelder som skrevet fordi babyen sin gråter. Men jeg ville ikke personlig la babyen min gråte uten å prøve det jeg kunne for å se om det hjalp:)
Jeg tolket som skrevet at spørsmålet var 'Hvor lenge er det ok at babyen gråter i vognen uten å ta den opp og gjøre noe men heller prøve å skyndte seg hjem?'
Da var mitt svar som du leste at jeg prøvd å sette meg og babyen i de situasjonene hvor hun måtte vente lenge på å få kommet opp av vognen til så sjeldent som mulig ved å holde meg nær steder å kunne gå inn kjapt når jeg var ute på tur.

Noen ganger "må" de gråte fordi du kjører bil eller er et lite stykke unna et sted du kan hjelpe babyen med det er er å hjelpe med, om så det bare er å bysse samtidig som de gråter. Være tilstede for babyen, gå igjennom listen om babyen er tørr, mett, ikke varm, ikke kald, noe er ubehagelig som lapper eller at noe klør osv osv og så er det bare å trøste om ingenting hjelper som er det viktigste. Det kommer litt ann på hvor liten babyen er også, noen av de minste trenger jo bare å få gråte litt men vil bli bært rundt, bysset, holdt og føle seg trygg samtidig som de bare gråter ut men det er jo vanskelig å holde en eks 6 uker gammel gråtende baby på tur der det kanskje er både kaldt(?) , vått (?), blåser mye(?) og rett og slett ikke mulig å trille vogn samtidig. Man må se ann babyens beste også og I en slik situasjon er det "bedre" for babyen å ligge trygt, varmt og tørt i vognen x antall minutter enn å bli løftet ut selvfølgelig.

Jg må få understreke, mitt svar var kun et svar på hvor lenge man kan la en baby gråte "uten å gjøre noe" og det var ikke ment som at om du gjør alt riktig så gråter aldri babyen, for det gjør de ;)

Min lille gråt ofte på tur i begynnelsen så jeg ønsket ikke å gå med henne i vogn lenger enn at jeg kunne svippe rett hjem eller inn et annet sted for å kunne gjøre noe OM det var noe jeg kunne gjøre.
 
Last edited:
Helt helt heeeelt enig! :)
Så lenge man har prøvd å gjøre det man kan for babyen og babyen fortsetter å gråte likevel så har man gjort en flott jobb!
Man er ikke noe dårlig forelder som skrevet fordi babyen sin gråter. Men jeg ville ikke personlig la babyen min gråte uten å prøve det jeg kunne for å se om det hjalp:)
Jeg tolket som skrevet at spørsmålet var 'Hvor lenge er det ok at babyen gråter i vognen uten å ta den opp og gjøre noe men heller prøve å skyndte seg hjem?'
Da var mitt svar som du leste at jeg prøvd å sette meg og babyen i de situasjonene hvor hun måtte vente lenge på å få kommet opp av vognen til så sjeldent som mulig ved å holde meg nær steder å kunne gå inn kjapt når jeg var ute på tur.

Noen ganger "må" de gråte fordi du kjører bil eller er et lite stykke unna et sted du kan hjelpe babyen med det er er å hjelpe med, om så det bare er å bysse samtidig som de gråter. Være tilstede for babyen, gå igjennom listen om babyen er tørr, mett, ikke varm, ikke kald, noe er ubehagelig som lapper eller at noe klør osv osv og så er det bare å trøste om ingenting hjelper som er det viktigste. Det kommer litt ann på hvor liten babyen er også, noen av de minste trenger jo bare å få gråte litt men vil bli bært rundt, bysset, holdt og føle seg trygg samtidig som de bare gråter ut men det er jo vanskelig å holde en eks 6 uker gammel gråtende baby på tur der det kanskje er både kaldt(?) , vått (?), blåser mye(?) og rett og slett ikke mulig å trille vogn samtidig. Man må se ann babyens beste også og I en slik situasjon er det "bedre" for babyen å ligge trygt, varmt og tørt i vognen x antall minutter enn å bli løftet ut selvfølgelig.

Jg må få understreke, mitt svar var kun et svar på hvor lenge man kan la en baby gråte "uten å gjøre noe" og det var ikke ment som at om du gjør alt riktig så gråter aldri babyen, for det gjør de ;)

Min lille gråt ofte på tur i begynnelsen så jeg ønsket ikke å gå med henne i vogn lenger enn at jeg kunne svippe rett hjem eller inn et annet sted for å kunne gjøre noe OM det var noe jeg kunne gjøre.
Supert sagt! Er så enig i alt dette, og føler bare det er så viktig for trådstarter og andre nybakte foreldre å høre at noen ganger gråter baby selv om man gjør alt rett, eller noen ganger er det tryggest/best for baby å gråte i vogna frem til man kommer hjem. Men helt klart lurt å ikke være så langt hjemmefra eller fra et sted hvor man kan amme/skifte/kose. Og noen ganger må det bare stå til!
 
Back
Topp