Jeg var vel 15 da jeg tenkte at det ikke ville vært heeeeelt krise om jeg ble gravid og at jeg da ville beholdt barnet. Rundt 20 ble det nærmere "vil ha barn". Traff gubben da jeg var 24 vel, og tenkte da at innen jeg var 27 måtte vi hvertfall komme i gang... Men så var det det ene og det andre, og etterhvert ble det viktigere å få barn sammen med ham, enn generelt bare et barn, så da kunne jeg fint vente til han var klar. Skulle egentlig slutte med pilla etter vi giftet oss i 2009, men pga litt uavklart jobbsituasjon ville jeg/vi vente litt. I fjor sommer fant vi ut at "fuckit, det ordner seg snart", og kasta pillene. Og nå i august venter vi en nydelig liten baby:D Da er jeg 30 og han 32.