Baksete på bilen, ikke så veldig rart, men det ble grusomt stressende; vi hadde parkert på en vei langt oppi huttiheiti, ingen hus e.l. I mils omkrets trodde vi og veien vi svingte inn på for å stoppe var sperret med bom litt lengre oppi veien, det var ganske mørkt (sommernattmørkt) og kl var litt over 01 på natta. Mens jeg står med overkroppen inni bilen og beina og rumpa utenfor og febrilsk prøver å få stumpen hennes fri for bæsj med våtservietter kommer det en bil som absolutt skal forbi oss og gjennom den bommen NÅ!
De i den bilen som kom sto på tuta og mini ble redd og begynte å hylgråte, mannen min prøvde å få kontakt med folka i bilen og forklare at vi bare måtte bytte bleie, men de ville ikke rulle ned vinduet engang, bare fortsatte å tute.
Når mini hadde fått på bleie og klær igjen (bare 3 min etter at tutebilen hadde kommet) ville vi slippe dem forbi fortest mulig, det er ikke så lett å spenne fast et hysterisk barn i bilstolen på 1-2-3, så mannen flyttet bilen mens jeg sto i grøftekanten og prøvde å roe mini.
Da bilen passerte meg klarte han å rulle ned vinduet og VISTE MEG FINGEREN (!!!) mens han kjørte forbi!
Var like før jeg sprang etter tullingen og klinte bæsjebleia utover frontruta -.-
Joda, jeg skjønner at du kanskje var trøtt og syns det var dumt å måtte vente maks 5 minutter på å komme forbi oss, men seriøst?! Folk ass....
